Gå til innhold

Jeg er 27 år, og jeg har ingen besteveninne.......


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har venner, men ingen skikkelige besteveninner. Synes det er så trist. De vennene jeg har de har sine besteveninner... jeg er liksom bare en veninne... ikke best.

De er alle gifte, og jeg har aldri blitt spurt som forlover (er jo bare glad for det da), men litt trist er det likevel.......

Det plager meg i grunnen litt dette her, flere som føler det på samme måte?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det snakkes mye om støv her inne på Bim, fødestøv osv

 

Her skal du få litt vennestøv fra meg: ***************'''

Det er trist og føle det sånn

Skrevet

jeg er 26 år og har heller aldri hatt noen besteveninne og det er litt trist, har alltid vært"femte hjul på lasset" har egentlig mange venner men savner noe mer:(

Skrevet

Hei vennen.. Har det akkurat som deg, er 10 år yngre enn deg, og har heller ingen bestevenninne.. Har egentlig aldri hatt det heller.. Alle venninne mine er som dine, de har sine bestevenner.. Det er litt trist å ikke ha noen å kunne dele de innerste hemmeligheter osv. med =(

Kjæresten min er egentlig den beste vennen jeg har.. Og mamma'n min..

Skrevet

Jeg er 23 år og har mistet alle mine bestevenninner..Nå er jeg mer en venn...

Skrevet

Ikke helt det samme kanskje, men jeg har ingen venner her jeg bor..

 

Alle har flyttet til helt motsatt kant av landet, og når man bor så langt unna hverandre så blir det til at man mister kontakten, litt etter litt. Snakker litt på msn av og til, men det blir ikke det samme som å treffes, og skravle sammen, gå på kafé, shopping, osv. Og man får ikke det samme nære forholdet lenger, det blir ikke til at man snakker om mer "alvorlige" ting på msn, siden man snakkes så sjelden.

 

Merker også at jeg og hun som var bestevenninnen min har vokst fra hverandre. Sist hun var her hadde hun ikke tid til å treffe meg mer enn 2 timer, da var hun her en hel uke.. Og 90% av gangene jeg logger meg på msn, så skynder hun seg å logge av. Litt irritert over at hun ikke bare kan være ærlig og si det som det er, istedenfor å bare late som vi fortsatt er kjempegode venner de få gangene vi snakkes.

 

Savner virkelig det å ha en venninne eller to. Aner ikke hvordan jeg skal få meg nye venner heller, er ingen fritidsaktiviteter jeg kunne tenkt meg å delta på her. :( Håper det kanskje blir lettere nå når jeg får barn, kanskje jeg kan bli med på trilletreff, eller noe sånt.

 

Føler meg som en skikkelig taper..

Skrevet

uff, anonym, jeg føler med deg..Jeg er 25 og har det på samme måte.Forferdelig trist å føle seg alene.Ikke ha noen som bryr seg så dypt at de kan leve seg inn i dine opp og nedturer i livet.Savner å ha en så nær venn at vi kan stikke innom hverandre hver dag om vi vil.Snakke om alt eller ingenting.Trøster meg med at kjæresten min er usedvanlig god, og snart er det en baby i huset.En baby som vil være det viktigste i verden min.Og vi vil være det viktigste for den.

Jeg sender deg også litt venninnestøv..:)

Skrevet

Kom over denne tråden og føler meg faktisk litt mindre alene her i verden. Jeg har det på samme måte, jeg har visst litt vanskelig for å finne nye venner..

Triste greier. Jeg er 30 år og ganske ensom.

Vil gjerne ha litt vennestøv jeg også..

Skrevet

Jeg har vennestøv til flere: *******************

 

Mvh

den lyttende

Skrevet

jeg sender vennestøv og klemmer til alle som har det slik, det skulle ikke ha vært sånn men sånn er det jo for noen inkludert meg:(

Skrevet

Her kommer litt mere vennestøv til dere************************************************************ !

 

Ikke " gi " opp enda, man kan finne sin bestevenninne i voksen alder også:0)

 

God klem

Skrevet

Hei.

Vet akkuratt hva du mener. Eg har heller aldri hatt ei bestevenninne. Var alltid en av gutta, og så fikk de seg kjærester, og de ville ikke ha meg på slep...

 

Er 33 år no, og har flytta maaange ganger, har derfor mange 1 års venner, 3 årsvenner osv, men vennskapene viskes vekk etter som tiden går, da vi aldri rekker å bli gode nok venner.

 

No har eg heller ingen besteveninne, men har en utrolg kjekk kjæreste, og han er min beste venn.

 

Det er i allefall en trøst å vite at vi ikke er alene.

 

Litt vennestøv til meg og takk :)

Skrevet

Jeg kan vel si jeg har det helt likt som deg.

Jeg har masse venninner men ingen jeg kan kalle som min bestevenninne....

Jeg har sklidd vekk fra min tidligere bestevenninne da hun begynte å ruse seg å høre på helt rar musikk i forhold til meg. FIkk seg type som ikke liker meg etc.... Så vi har ikke så mye til felles lenger kan du si, men men

 

Så hvem som skal bli min forlover i mitt bryllup... det aner jeg ikke....

Men men.... Jeg er lei meg for at jeg ikke har noen bestevenninne men jeg tror vel at det ikke er for sent heller...

Lykke til! Du er ikke den eneste

Skrevet

jeg melder meg inn i denne klubben jeg også. Kjenner meg igjen i mye av det jeg leser. Mange "venner", men ingen bestevenninne. Dette er et utrolig stort savn for meg kjenner jeg. Har følt at alle andre har utenom meg. Men nå ser jeg at vi er flere i samme båt. Jeg har heldigvis en flott samboer da, som også er blitt min beste venn.

Skrevet

melder meg inn!

Jeg var så heldig å hadde en besteveninne, vi var skikkelig "soulmates" vi møttes som 13 åringer.. men så ble hun utsatt for en ulykke og svevde mellom liv og død et halvt års tid... Hun overlevde men ble aldri den samme igjen... så husker hun veldig lite av det vi to hadde sammen:(

savner henne så utrolig noen ganger, kan gråter ennå av savnet etter henne , selv 8 år etter... kommer nok aldri til å komme over det nei.

en besteveninne er virkelig fint å ha. men kanskje den rette dukker opp en vakker dag;)

Skrevet

mannen min er min beste venn, med han kan jeg snakke om absolutt alt. vet ikke hva jeg skulle gjort uten han, da har jeg bare noen venninner som jeg treffer sjeldent desverre. håper å møte å bli kjent med fler når ungen kommer...

Skrevet

Jeg har ingen bestevenninner jeg heller, blir 28 til sommeren. Har hatt to besteveninner opp igjennom årene, men har ingen kontakt med de nå. Tenker en del på de i ny og ne! Lurer på hvordan de har det, hva de gjør etc. Har ofte tenktå ta opp igjen kontakten, men syns det er litt skummelt.. :(

Jeg har vel tre venninner som jeg kan kalle mine beste venninner. Kjæresten min har en veldig stor og nær vennekrets, og disse jentene er kjærestene til hans kompiser. Jeg har vel egentlig trivdes best blant gutter (vokst opp med to brødre og to fosterbrødre) så jeg er blitt en veldig god kompis med mange av hans kompiser. Savner ingen bestevenninne egentlig heller, føler jeg har mange rundt meg som bryr seg om meg, kjæresten min og den lille som kommer, og år deg jeg føler meg aldri alene :))

Men jeg jeg forstår deg godt. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en venninne som jeg kunne dele absolutt alt med.

Skrevet

Har hatt bestevenninne te æ flytta.. Men, her e det som å leite etter nåla i høystakken.. Og har bodd her nu i 3 år..

Føle med dæ...

 

Skrevet

jeg melder meg å inn i denne klubben. flytta 3 timer unna for å flytte sammen med kjæresten min. nå har det skjært seg og jeg har flytta tilbake til mine foreldre. Men har omtrent mista alle vennene mine siden jeg flytta. de er ikke like gode venner lenger lixom..... og jeg syntes det er kjempe trist for jeg føler at jeg går i en vanskelig periode fremover som aleine mor. det hjelper litt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn.

 

sender vennestøv til alle her inne og til alle som trenger det :)

 

klemmer fra meg :)

Skrevet

Er nok mange som sliter med dette! Har også mange bekjente, gode venninner som bor langt unna, og vennepar som jeg og min kjære er mye sammen med, men ingen bestevenninne. Føler selv at et sånt nært og spesielt vennskap krever masse tid og energi. Har det altfor hektisk til noe sånt akkurat nå med familie, studier, jobb og graviditet. Min kjære er min beste venn, og ellers er jeg imøtekommende når folk tar kontakt, men tar aldri initiativ til noe selv. Dessuten blir man mer kresen med årene, føler at kjemien må stemme, og at jeg må kunne stole veldig på det mennesket som evt skal være bestevenninnen min. Vet at dette ikke skal ha noe å si, men jeg velger også å bremse venninneforhold under utvikling hvis min kjære ikke kommer overens med venninnen min. Mener ikke at jeg avslutter venninneforholdet altså, men hun kan aldri bli noen bestevenninne. Håper å få mer tid til å dyrke vennskap når studiene er avsluttet! Venner er fantastisk viktig!

 

Lykke til alle sammen!!

Skrevet

HI her,

tusen hjertelig takk for alle svarene. Joda, min mann er n fantastisk venn, den beste. Men likevel savner jeg ei veninne jeg skal skravle i vei med på en måte, ei som kan backe meg opp når fks jeg og mannen min er uvenner ;o)

 

Men som noen av dere sier, det er jo ikke for sent da. Hver gang jeg blir kjente med nye mennesker føler jeg nesten jeg er på sjekkeren på en måte, er så utrolig klar for ei skikkelig solid besteveninne. Men har ikke funnet noen til nå da.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...