Trenger gode råd... (langt)

[velsignet med to]

1:

Jeg er vanvittig plaget av leggkramper, spesielt om natta. Kjenner det hele dagen i den venstre leggen, men om natta blir det helt uutholdelig, det er så ille at når jeg først sovner så våkner jeg av smertene, ligger å vrir meg og klynker og vil egenlig bare skrike. Skal det være så vondt? Er det noen som har en vidunderkur mot dette? Har prøvd å spise banan og ha ren ulltråd knytt rundt anklene, men synes ikke det virker noe særlig.

 

2:

Jeg har ikke noe spesielt tungt yrke, men de siste to ukene har vi vært 2 stykk på jobb, i dag var jeg helt alene. Jobber som helsesekretær på legesenter, og for de som ikke vet det blir det sykt mange oppgavet for et menneske. Til vanlig skal vi være 4, og da har vi det travelt også. Jeg føler at jeg "lever og ånder" for jobben sånn som det er nå, er totalt utmattet når jeg kommer hjem om dagene og har ikke lengre noe sosialt liv føler jeg. De to siste dagene har vært så slitsomme at når jeg har satt meg ned når jeg kommer hjem fra jobb, renner tårene, jeg greier bare ikke å holde dem tilbake. Er i tillegg begynt å slite med bekkenløsning, iallefall begynnende sa legen for et par uker siden. Ser ut som reine vakleguri etter en arbeidsdag nå, så stiv og støl blir jeg. Noen av vennene mine sier jeg bør dra til legen å få meg en sykemelding, men jeg har ikke samvittighet til det når jeg vet hvor få vi er på jobb for tiden (har bl.a. ei som er 50% sykemeldt), og at vi ikke har vikar hos oss. Men noe må jeg gjøre snart, blir både stresset og utmattet av dette, og matlysten forsvinner, og ingen av delene er bra for gutten i magen.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med det siste punktet her, måtte bare få det ut på et vis. Rotete og uoversiktlig ble det også, men det er akkurat slik jeg føler meg for tiden. Døgnet har ikke mange nok timer her.

[lamsen&lillevenn;)]

hei hei:)

jeg veit ikke om jeg kan hjelpe deg så veldig men tror alle gravide kan føle det sånn som du beskriver det iblandt..

jeg for min del har vært så utmattet og sliten de siste ukene at jeg nesten ikke har hatt noe liv ved siden av jobben...men for å ta spsm dine...

1:har ikke hatt noe leggkramper ennå så dette kan jeg ingenting om...

2:jeg syns du burde komme deg til legen å få en gradert sykemelding!har det akkurat som deg og tror jeg griner hvertfall annenhver dag og humøret blir superdårlig!jeg jobber som frisør så jeg har ikke samvittighet til å gå til legen nå siden jeg veit det blir krise på jobben(alle skal klippe seg før 17mai) men det roer seg jo for oss om en ukes tid..men fortsetter det utover i juni kommer jeg til å gjøre det..

nei nå du tenke først og fremst på deg selv og barnet i magen din, det ingen som takker deg hvis du blir utslitt av å jobbe...tror du får det mye bedre m deg selv også!!!

lykke til!

[Ioren]

Ha desverre ingen råd for leggkramper jeg heller..

Men; Kjære deg; DU skal IKKE ha dårlig samvittighet for at det ikke finnes folk på jobben din.. Du må tenkte på deg selv; og ikke ta hensyn til alle rundt deg.. det får du ingenting igjen for senere...!Det er du som blir dårligere, og du som risikerer bekkenplager lenge etter svangerskapet!

 

Jeg burde kanskje ikke si noe, for jeg har det akkurat som deg; samvittigheten sier at jeg må være på jobb; men nå er det snart nok.. I dag kom jeg på jobb med feber og så store bekkensmerter at jeg ikke klarte å gå normalt, tror du noen på jobben sa noe? Nei, vi er for få folk som det er så de var be\are glad jeg hadde vaklet meg på jobb. ro hjem 13:00, og har sovet fra da til omtrent nå... Som jeg sier, det er du selv som lider for at du presser deg...

 

Har du vært i kontakt med fysioterapeut? be legen din henvise deg dit, men be han bruke rett kode slik at du ikke må betale for behandlingen!

Har fått en behandligsdag hos fysioterapeut som jeg uansett ikke rekker å komme medg fram og tilbake på jobb med, så det blir for meg første steg nå; få en 20% sykemelding og være borte hver fredag,

 

Ble litt avsporing og snakk om meg selv her, men håper at det å høre at du ikke er alene kan hjelpe litt, samt at det kanskje får opp øynene dine for at du må ta vare på deg selv og gutten; det er dere to som er viktige nå

 

mange klemmer fra meg og gutten i magen =)

[Anonym bruker]

Heisannsen,

 

1. Jeg har ikke skikkelige kramper men er plaget med nesten kramper. Det hjelper for meg dersom mannen min maserer leggene mine. Vi har noe avslappende masasjeolje som han bruker. Han sryker fra ankelen opp mot kneet. Han tar også litt forsiktig på føttene, men vi skal jo være forsiktig med fotsone terapi så det er bare litt sånn helt forsiktig litt hardere enn at det kjiler. En natt vekken jeg han for da var det så tett på en heftig krampe at jeg ikke orket noe annet. Han skal da ikke ha det rosenrødt hele tiden han heller

Jeg får mer plager når jeg er stresset og har det travelt.

 

2. Jeg vet VELDIG godt hvordan det er å være så sliten at man ikke har noe sosialt liv. Har hatt det sånn de siste ca 23 ukene (er i uke 27 nå) Jeg jobber fult av eget valg. Ikke fordi jeg føler jeg må, men fordi jeg har lyst. For meg gir det inspirasjon å være på jobb.Jeg har snakket med min sjef om dette. Sa til henne at jeg var litt i grenseland til å bli litt sykemeldt. Hun ville heller at jeg skulle styre dagene mine litt selv enn å være sykemeldt. Jeg er priveligert for jeg kan komme og gå uten at det går ut over andre. Men jeg vagger rundt og forter meg hjem i sofaen og der blir jeg. Kan ikke huske sist jeg var på kino eller ute å spise med venner. Lege og JM hos meg har flere ganger spurt om jeg trenger en sykemelding, men det har jeg altså ikke hatt lyst på enda. Det jeg vil frem til er at det er viktig DU finner den beste løsningen for DEG. Ikke for din arbeidsgiver. Eller kollegaene dine. Hva er det som gjør at den som er sykemeldt 50% "fortjere" det mer enn deg ? Kanskje du kan få en 20% sykemelding som gir deg kortere arbeidsdager. Du skal også huske på at arbeidsgiver faktisk er pliktig å tilrettelegge arbeidet for deg. Blir det for mye å jobbe for 4 må du informere om det

 

Lykke til. Håper du finner en løsning som fungerer for deg, og ikke hør på alle som sier man skal lide litt når man er gravid.

[MathildeC]

Jeg synes ogsaa du boer tenke litt paa deg selv her. Jobben overlever paa en eller annen maate uten deg, det maa den bare. Ingen er uerstattelige tross alt, og er du overbelastet fortjener du aa faa ta det litt mer med ro. Haaper det ordner seg.

 

Leggkramper - det er noen utstrekningsovelser som skal hjelpe mot leggkramper. Hvis du staar mot veggen og tar taerne opp mot veggen og strekker ut bakleggen skal det kanskje hjelpe. I tillegg har jeg hoert at "downward dog" posisjonen i yoga skal hjelpe. Kanskje best aa slaa den opp paa internett, litt vanskelig aa foerklare, men du staar i en slags "oppned V" med hender og foetter paa gulvet, baken saa hoeyt opp mot taket du kan og proev aa sette haelene ned paa gulvet. Men har ikke vaert plaget saa mye selv altsaa saa har ikke faatt proevd hvor effektivt det er.

 

Lykke til videre!