Uff :-(

[Marry]

Etter å ha fulgt med på maddie saken og sett fortvilelsen i foreldrenes ansikt og alle senarioen som verserer i media om pedofile og allskens elendighet, Har jeg blitt livredd for at det skal skje min lille solstråle, jeg tenker på det hele tiden og kjenner at hjerte mitt blir knust hver gang jeg tenker tanken.

 

Vi skal reise til Frankrike til sommeren og jeg vurderer seiøst av avbestille hele turen.

 

Jeg vet med fornuften at dette er lite sannsynlig, men jeg er så redd tenk om...........til og med livredd for at noen skal komme å ta henne i barnehagen, eller hvis jeg snur ryggen til ett sekund.......... uff jeg har alltid vært redd for henne men dette er nesten litt latterlig, jeg tenker så mye på det..... kan noen hjelpe meg tilbake til virkligheten :-))

 

Flere som tenker litt ekstra i disse dager

 

 

 

[Trollmora]

Jeg har nok noen katastrofetanker om hva som kan skje med barna jeg òg. Prøver allikevel å slippe de fra meg, la de utforske verden litt om litt. I forbindelse med jobben har jeg møtt mange pedofile og det gjør noe med en når en blir mor. Bare tanken på å skaffe dagmamma hvis vi ikke hadde fått plass i barnehagen..... Har iallefall bestemt at mine barn aldri skal ha klær med navnet deres på. Ikke noe er mer tillitsvekkende for små barn enn at noen voksne kjenner dem med navn og kan ta kontakt den veien.

Uansett så er det mest fornuftige å ikke la redselen styre livet. Reis til Frankrike dere, kos dere masse. Det går jo an å ta med din lille solstråle i vogn om kvelden når dere skal spise middag. Har du barna under oppsikt så tenker jeg det går greit.

 

[Attpåklatten :-)™]

Det er nok det som kjennetegner oss hønemødre tror jeg:-)

Jeg husker med førstemann, da var alt ganske "ekstremt" av følelser og trusler jeg følte hang over....det roet seg med nr 2, men nå med nr 3 har jeg sånne flash-øyeblikk hvor tankene raser gjennom hodet, men har nok blitt ganske god på å ikke la meg "rive" helt med, men ta tilbake kontrollen.....

Vi mennesker har nok litt lett for å dras inn i dramaer som utspiller seg, hva med å trekke seg litt vekk fra det? Jeg har måttet gjøre det i perioder i livet, ikke sett nyheter, ikke lest aviser, rett og slett for å beskytte meg fra all galskapen der ute......

Sambo og jeg har snakket mye om disse tingene, han har endelig forstått dette etter at han ble pappa. Viktigheten av å ikke la energien vår flyte fritt, for da drar vi også til oss alt der ute.....

 

Vi må prøve å ikke la panikken ta oss fullstendig. Jeg tror dette henger mye sammen med andre sider av oss selv også.....Kanskje gå inn og prøve å se hva det er som gjør at dette blir overført i slike sammenhenger og til barna våre.... Ofte ligger svaret dypt inne i oss selv:-)

 

Men jeg forstår godt hva du sier og heldigvis går det som regel veldig bra:-)

 

Klem

[Marry]

Ja du har helt rett, vet at jeg ikke må la meg rive med, jævlig ting skjer i verden uten at jeg får gjort noe med det dessverre. Jeg prøver hele tiden å tenke at jeg ikke må hindre lillegull å utforske verden men noen ganger har jeg lyst til å låse meg inne og beskytte henne mot alt vondt som kan skje der ute...

 

Jeg passer på henne som en hauk, slipper henne aldri ut av syne jeg har babycall med kamera på selv når jeg sitter i stua :-)) men hun er jo i barnehage om dagen....... uff vet jo at de passer godt på men det er jo mange barn der.....

 

Jeg er bare så sykt redd for at det skal skje henne noe, at redselen blir veldig sterk innemellom.

 

Håper for gud skyld at lille maddie kommer trygt tilbake til sine foreldre SNART

 

 

[Maud]

Hei du. Jeg kan skjønne at man kan bli redd når det skjer sånne ubegripelig fæle ting. Du hadde jo også en ganske strevsom vei frem til at lille M kom til dere. Da er det klart at hun blir ekstra dyrebar.

 

Jeg har allikevel lyst til å apellere til fornuften din. Det som skjedde i Portugal skjer svært svært sjelden. Barn har ikke blitt fjernet fra norske barnehager, bortsett fra en og annen samværssyk far. Vi reiser alle på ferie både to og tre ganger i året og kommer hjem helskinnet og med mange gode minner. Faren ved å la redselen styre er at vi ødelegger den fine tiden sammen med barna våre. Vi kan glemme å kose oss fordi vi blir så opptatt av å passe på. Barna blir redde også hvis de merker at vi er redde.

 

Vi er heldige som har fått verdens fineste barn (tenk at vi har det, både du og jeg og de andre ;-)) og skal være redde for dem og passe på dem, men en del av det å være foreldre er å lære å være passe engstelige. Det er fint at du skjønner at dette ikke er helt rasjonelt. Da slipper sikkert skrekken taket etter hvert. Jeg er med deg i et brennende ønske om at den lille jenta skal komme til rette.

 

Len deg tilbake i stolen, gled deg over det flotte barnet ditt og tanken på at verden faktisk stort sett er et bra sted og at de fleste mennesker vil oss vel. Stor klem fra meg til deg.

[*Maggi*]

Ja, vi er flere paranoide mammaer her inne ; )

 

Som deg plages jeg av at jeg blir uvel blandet med et heftig raseri hver gang jeg hører/leser om denne saken, og hver gang jeg ser bilder av lille Maddie, får jeg tårer i øynene. Tenk, i dag - lørdag - er det 4-årsdagen hennes.

Jeg har jo en jente som blir 4 til høsten selv, og kan så godt sette meg inn i både hvor redd jenta må være og ikke minst hvilke følelser foreldrene må sitte med!

Hver gang jeg ser internasjonale pedofiliringer bli nevnt, får jeg en stor trang til å gå inn for innføring av dødsstraff for denne type forbrytelser - og jeg tar meg i å lure på hvilken syk verden vi egentlig lever i - jeg blir direkte sørgelig og lei meg over at folk kan gjøre noe slikt mot et stakkars uskyldig barn som ikke har mulighet til å forsvare seg!

Jeg er nok litt hønemor fra før når det gjelder å slippe jenta mi ut av syne, og denne saken har nok ikke gjort det noe bedre, nei.

Jeg innser at livet går videre, og at man ikke kan forsikre seg mot alt her i livet, men haukeblikket mitt kommer til å være på vakt, og jeg vil gjøre alt jeg kan (uten å gå helt av skaftet) for at noe slikt ikke skal kunne skje vårt barn. Det finnes jo så mange syke mennesker i verden (også i Norge), og hjelp får de jo heller ikke, så her er radaren på.

Håper at de som jobber i barnehagene rundt omkring også har radaren på, for der kan vi jo ikke ha kontroll på dem!

 

Måtte lille Maddie få komme hjem til mammaen og pappaen sin i god behold snarest mulig!

 

 

[Marry]

Hei igjen og takk for refllekterte innlegg, det går litt bedre nå jeg har lest innleggene deres om igjen og om igjen og jeg vet dere har rett men den lille lille muligheten for at det skal skje henne no kværner, jeg vet det blir lettere etterhvert og at jeg vil føle meg trygg igjen og som attpåklatten sier jeg leser for mye og søken etter informasjon om hvordan man kan sikre seg best mulig gjør at jeg kommer over historier jeg overhodet ikke vill lese.. så jeg må prøve å skjerme meg litt bedre :-)

 

At folk kan være så sinnsykt grusomme er over enhver fatte evne, men jeg må fokusere på det maud sier at de aller fleste er gode og vil oss godt.....

 

Tenner lys for maddie og håper hun kommer trygt hjem snart