Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #1 Skrevet 11. mai 2007 Uff... Er så fortvila nå... Her sitter jeg da... Alene med dattera mi.. Har ikke sovet noe i hele natt... Klarte ikke etter jeg og samboer pratet i går... Jeg fortalte han at jeg ikke hadde følelser for han lenger... At jeg syns det var vanskelig å være i et forhold hvor vi bare er mor og far og ikke kjærester... Nå sitter jeg her med en kjempeklump i halsen og må spy...Har jeg gjort det rette?? Hvordan skal jeg klare å se dattera mi mindre?? Ikke feire jul med henne hvert år osv.. Og hvorfor blir jeg såååå UTROLIG lei meg hvis det var det her jeg ville.... KT
Stratos med 3 barn Skrevet 11. mai 2007 #2 Skrevet 11. mai 2007 Huff, har dere forsøkt familieterapi etc? Antar barnet ditt er under ett år...? Ikke for å gjøre deg mer usikker nå, men det er mye som skjer det første året og det KAN hende du har noe ustabile følelser pga graviditeten, fødsel, amming, barseltid etc etc.... Måtte bare si det. Ønsker deg masse lykke til!
så var vi 4 Skrevet 11. mai 2007 #3 Skrevet 11. mai 2007 Velkommen i klubben i allefall. Du klarer det meste når du må. Det er trist når et forhold tar slutt, kanskje ikke bare pga forholdet i seg selv, men drømmen om forholdet og hvordan det skulle bli. Om du har gjort det rette kan man ikke vite, men hvis du føler at dette forholdet ikke går noen vei og det er en gjennomtenkt handling og dere har prøvd alt for å redde forholdet, må man bare overleve. Og det blir bedre etterhvert. Samværet er en stor overgang. Fra å ha full kontroll til å sende barnet avgårde uten å nøyaktig vite alt det foretar seg (gjerne over lengere tid da) er veldig rart og til tider skummelt, men det går også bra. Og selv om du kanskje ikke får være der hele julen er det mange som klarer å beholde et godt samarbeid der man f.eks. deler opp julaften i to. Men alt dette er ting man tar når det kommer. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med familievernskontoret og bestille time til samtale der med deg og barnefaren, og ta resten ut i fra det dere kommer frem til der. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #4 Skrevet 11. mai 2007 Synes du burde prøve å få ting bedre ved å gå i terapi osv.. Du gir opp for fort. Er veldig mange som sliter det første året! Er vel værre for dattera di som ikke har foreldrene sammen på julaften, enn at du ikke ser ho da! Men det vet du best selv. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #5 Skrevet 11. mai 2007 Nei, har ikke prøvd det... Hun er 11 måneder... Jeg vet at fødsel og alt har forandret mye.. Jeg har vært mye syk etter fødsel, så jeg vet at det sikkert har tæret litt på forholdet også.. Men, han har jo ikke hjulpet meg eller gitt meg mulighet til å komme meg.. Ikke har han brukt noe tid på meg heller.... Han kommer hjem fra jobb, skrur bil og legger seg... Og hver gang vi har snakket om det sier han at han skal bli flinkere.. Men så er det bra i 2-3 uker også er det tilbake til det gamle.... KT
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #6 Skrevet 11. mai 2007 Takk for gode råd... Ja, er jo selvfølgelig kjempe trist når det først skjer... Tenker liksom på alt vi har delt sammen... Vi har jo bare felles venner, så lurer på hvordan dette skal gå... Men jeg eier joingenting her.. Må si jeg har satt meg selv i en skikkelig dårlig situasjon... Leilighet, bil, ALT står på han... Og foreldra hans syns ikke mine ting var fine nok når vi flyttet sammen, så ALT vi har her er ting han har fått av sine foreldre, men mitt er kastet... Så ja, dette blir vanskelig... KT
så var vi 4 Skrevet 11. mai 2007 #7 Skrevet 11. mai 2007 Det dere har kjøpt sammen er felleseie og skal fordeles likt, men er ikke helt sikker på reglene her da. Men du klarer deg, selv om du kanskje må leve med en gammel sofa og ett slitt kjøleskap ei stund
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #8 Skrevet 11. mai 2007 Men det vi har kjøpt sammen er ting vi har kjøpt for penger vi tok opp lån på leiligheten for... Så jeg vet ikke åssen det blir jeg... Har en 2000 modell bmw, og samboeren sa i går at jeg kunne få bilen hans, så tok han "min".... Han har en 88 modell skraphaug av en bmw... Snilt... Jaja.... Ikke har jeg noe sted å gjøre av meg heller... Har ingen familie... Har vært fosterbarn... Skjønner ikke åssen jeg skal klare det her jeg... KT
så var vi 4 Skrevet 11. mai 2007 #9 Skrevet 11. mai 2007 Du får støtte fra NAV trygd. Overgangsstønad, barnebidrag, bostøtte(fra kommunen), dobbel barnetrygd (og sikkert noen jeg har glemt her nå), alt avhengig av inntekt. Det dere har tatt opp lån i må enten fordeles etter avtale, selges eller så må dere kjøpe hverandre ut. Så du sitter nok bedre i det enn du frykter. Og det var veldig snilt å bytte biler Så jeg regner med dere har en god tone dere imellom, da kan du nok sikkert bo i samme leilighet som han mens du leter opp din egen. Familiedelen er litt verre da, siden du ikke vil ha mye avlastning bortsett fra faren, men det finner du sikkert en løsning på når du kommer dit Håper det går seg til
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #10 Skrevet 11. mai 2007 Joda, vi har en god tone.. Er jo enige om at vi må være gode venner for jenta sin skyld... Det ordner seg sikkert ja... KT
mamma tiL 1stor+2små Skrevet 11. mai 2007 #11 Skrevet 11. mai 2007 Det er trist når slike ting skjer.Tenker tilbake til da jeg gikk fra ham som er far til min kjære datter,det er noe av det beste og lureste jeg har gjort,men til å begynne med var jeg i villrede alikevell. Trodde at dette kom jeg ikke til å klare og tenkte også på det som du sier,se jenta mindre,ikke feire hver jul men henne osv,men det går bedre enn du tror.Det går seg til. Hvis dette er det riktige,noe jeg ikke kan vite,så kommer alle parter til å få det bedre etterhvert. Ønsker deg i alle fall lykke til i fremtiden.Måtten den bringe deg mye glede.
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #12 Skrevet 11. mai 2007 Takk for det Akkurat nå gråter jeg som bare det... Jeg skjønner liksom ikke åssen jeg skal klare å dra...Enda værre er det å tenke på hvor gla jenta mi blir når pappa'n kommer hjem fra jobb... Jeg var så bestemt på at dette skulle jeg klare, og jeg klarte det frem til jeg fortalte han hva jeg følte i natt.. Nå føles det nesten feil, men jeg VET at om vi holder sammen så er det bra litt og så tilbake til det gamle igjen... KT
Gjest Skrevet 11. mai 2007 #13 Skrevet 11. mai 2007 Jeg husker sist du skrev om dette og det har jo ligget i kortene en stund. Samt at jeg synes vel ikke svigerfamilien din er nevneverdig snille med deg med tanke på verdier og slikt. Det du bør forsøke, som jeg tror ble nevnt i forrige tråd også er å dokumentere mest mulig av det du har betalt for felleskapet. Om det så er utdrag fra kontoen din om hva du har brukt på kiwi/rimi/many etcetc. For alle dokumenterbare utgifter til felles husholdning, betaling av lån og regninger+++ det får du igjen for når tingene skal fordeles. Jeg håper virkelig at ting går seg til for deg, det er ingen lett situasjon du har havnet i, men med god hjelp fra de rette instansene/menneskene så tror jeg dette blir riktig så bra!
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #14 Skrevet 11. mai 2007 Jeg har nesten alle kvitteringer på ting/regninger jeg har betalt.. Jeg skal nok klare meg... Men det ser ikke veldig lett ut nå... Blir ikke noe lettere siden jeg ikke har noe egen familie.. Men andre klarer seg, så etterhvert gjør jeg nok det selv også... KT
Mor til en prins;-) Skrevet 11. mai 2007 #15 Skrevet 11. mai 2007 herregud!!!! dere sier jo nesten at der var riktig det hun gjorde....dere har barn sammen og de første årene med småbarn i familien er de tyngste for par forholdet. mannen min har tre jobber og er nesten aldri hjemme. men slik er det. man har ennå så mye hormoner i kroppen og stiller for høye krav til mannen at hanikke kan leve opp til forventningene! og maset vårt!!!! det er sikkert ikke enkelt for han heller. han har vært på jobb hele dagen og vil bare koble av litt når han er hjemme.... jeg mener at hvis man en gang har elsket hverandre vil man alltid elske hverandre.... jeg kunne aldri tenke meg å gå fra barne faren min, uansett.
Mor til en prins;-) Skrevet 11. mai 2007 #16 Skrevet 11. mai 2007 herregud!!!! dere sier jo nesten at der var riktig det hun gjorde....dere har barn sammen og de første årene med småbarn i familien er de tyngste for par forholdet. mannen min har tre jobber og er nesten aldri hjemme. men slik er det. man har ennå så mye hormoner i kroppen og stiller for høye krav til mannen at hanikke kan leve opp til forventningene! og maset vårt!!!! det er sikkert ikke enkelt for han heller. han har vært på jobb hele dagen og vil bare koble av litt når han er hjemme.... jeg mener at hvis man en gang har elsket hverandre vil man alltid elske hverandre.... jeg kunne aldri tenke meg å gå fra barne faren min, uansett.
Mor til en prins;-) Skrevet 11. mai 2007 #17 Skrevet 11. mai 2007 herregud!!!! dere sier jo nesten at der var riktig det hun gjorde....dere har barn sammen og de første årene med småbarn i familien er de tyngste for par forholdet. mannen min har tre jobber og er nesten aldri hjemme. men slik er det. man har ennå så mye hormoner i kroppen og stiller for høye krav til mannen at hanikke kan leve opp til forventningene! og maset vårt!!!! det er sikkert ikke enkelt for han heller. han har vært på jobb hele dagen og vil bare koble av litt når han er hjemme.... jeg mener at hvis man en gang har elsket hverandre vil man alltid elske hverandre.... jeg kunne aldri tenke meg å gå fra barne faren min, uansett.
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #18 Skrevet 11. mai 2007 Nei, jeg vet jo at det ikke er enkelt for han heller!!! Men når han først har fri så får han prioritere familien sin, ikke bil! Og det med at han er på jobb hele dagen og måkoble av, hva tror du det å være mamma innebærer da?? Jo, en 24 timers jobb, 52 uker i året!!! KT
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2007 #19 Skrevet 11. mai 2007 Dersom man en gang har elsket hverandre så vil man alltid elske hverandre? Du sier riktignok at det er noe du tror, vel, det er bra du bare tror det, håper aldri du slipper å finne ut av det. TEIT TEIT TEIT TEIT utsagn Mor til en prins;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå