Jeg er utro.....ønsker råd, ikke fordømmelse.

[Anonym bruker]

(Samme innelgg som Samlivsbrudd)

 

Jeg søker råd fra noen som har vært i eller hørt om lignende tilfelle.

 

Jeg elsker ikke mannen min lenger. Jeg er blitt forelsket i en annen, og har prøvd å fortrenge dette i nesten et år nå. Jeg har virkelig prøvd å finne tilbake til min mann, men følelsene er bare ikke der.

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle havne i denne situasjonen, og har tidligere vært svært dømmende overfor utroskap.

 

Men jeg kan ikke styre mine følelser, det har jeg prøvd.

 

Dilemmaet er om jeg skal bli i dette samboerskapet til barna blir voksne, fordi jeg alltid har ment at mor og far bør være sammen, og fortrenge mine følelser?

 

Eller følge mitt hjerte, bryte ut, og starte et nytt liv med en ny mann, men da også splitte min familie?

 

Jeg holder på å bli gal av å ikke klare å ta en avgjørelse.

 

Har noen der ute blitt lykkelig med "den nye mannen"?

 

Jeg vet jeg kommer til å få pepper fra alle; min samboer, mine barn, min familie, hans familie, våre venner osv osv osv......det er vel en av grunnene også til at jeg har prøvd så lenge.....

 

Noen gode råd?

 

 

 

 

[mamma til 2 små:=)]

Det spørs vel litt hvordan din elsker er som person?

Er han moden,stabil-til og stole på?

Det virker litt som om du er usikker på han også?

Jeg dømmer ikke men hadde ikke viet livet mitt til han før jeg var sikker på at han virkelig elsket meg og der med kom til og elske barna mine...

Har du det bra så har ungene det som regel også bra..

 

Er du helt sikker på at følelsene dine for mannen din er borte for alltid?

[Anonym bruker]

Har inge gode råd, ville bare ønske deg lykke til med hva du velger. Selv har mitt og sambo sitt forhold vært dårlig i lange tider, skulle bli flinke da jeg ble gravid..og det gikk greit i noen mnd..

 

Skulle selvfølgelig ønsket at jeg hadde følelser for ham enda, men det har jeg ikke.. Er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å få de tilbake også.

 

Har også blitt forelset i en annen mann, som også er det i meg. vi har enda ikke ligget sammen eller noe sånnt. Sambo har vært ute og reist lenge nå, og jeg har endelig...tror jeg... bestemt meg for å fortelle han det.

 

Er vel også som deg, at jeg føler jeg kan være sammen med ham til barnet er blitt større, bare la mine følelser vente, og fokusere på skatten vår.

 

Så... blir vel sikkert å snakke med sambo om dette og høre hva han synes, er han veldig innstilt på å prøve å leve med ei som har følelser for en annen, eller om han da rett og slett vil avslutte alt.

 

Hoff..skulle ønske han hadde vært utro eller noe sånnt, for da føler jeg at jeg har hatt en "gyldig" grunn til å forlate ham..

[3 blå]

Kjære dere, jeg synes ikke det er rettferdig ovenfor dere selv at dere skal bli i et forhold som kun er basert på at dere har felles barn. Jeg tror ikke barna trenger en mamma og en pappa under samme tak som er ulykkelige. Som oftest er det dårlig stemning i slike hjem, og det er iallefall ikke bedre for barna å vokse opp slik enn i et hjem der mamma og pappa har skilt lag.

Men for all del, tenk dere godt om... Dette valget vil selvfølgelig prege barna, deg selv og resten av familien resten av livet -både på godt og vondt.

 

Jeg har selv opplevd samlivsbrudd, men ikke utroskap, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare her. Men jeg vet iallefall at det finnes menn der ute som er villige til å satse på en alenemor, og det er jeg evig takknemelig for

Ikke en eneste dag har jeg angret på mitt egoistiske valg, den dagen jeg klarte å gi beskjed til min x-samboer at jeg og sønnen hans kom til å flytte.

Det var utrolig vanskelig, men også utrolig deilig...

 

Lykke til begge to, jeg støtter dere

 

[thats me]

Er et ordtak(sitat..) som sier "Var du tro, da du ikke bedro, den du ikke elsket?" DU kan jo tenke over det

[chula]

Huff kinkig situasjon...

 

Men nei, jeg synes ikke du skal bli for barnas skyld. Du vil være veldig ulykkelig og det vil barna merke. MEN jeg synes heller ikke du skal flytte ut og så rett inn til den andre. Du bør skape et liv for deg og barna alene og finne roen der,samtidig som du finner mer ut av han nye. For barnas del bør dere ikke forhaste dere, men møtes i blant og se om det er like spennende når dere "har lov" liksom.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Barna får det ikke bedre om du velger å bo med deres far til de er voksne eller om du bryter ut nå. Barn er kjempe flinke til å føle om noe er galt, og at mamma og pappa ikke er glade...

 

Syns du må definere dine følselser skikkelig til denne "nye mannen". En forelskelse kan gå over selfølgelig og er ikke det samme som å elske.

 

Men hvis det er ingen mulighet for at du og mannen din får tilbake "gnisten" i forholdet,så ville jeg valgt å gå. det er ikke rettferdig for noen,verken deg,han eller barna om du velger å være der til de er voksne!

 

Lykke til. bare du vet hva som er rett for deg

[Anonym bruker]

Ser at flere her råder deg til å følge hjertet og ikke tvinge deg til å bli i et forhold på grunn av barna. Det er FRYKTELIG vanskelig, men mitt råd blir det samme. Har selv valgt å forlate mannen min fordi forholdet rett og slett var ødeleggende for meg, jeg ble "kvalt" og ødelagt som person. Det var ikke barna mine tjent med. Etter å ha vært singel og alenemamma en stund, traff jeg en ny mann. Nå flytter vi sammen, og jeg ser veldig lyst på fremtiden. Men bruddet var tøft. Og enda tøffere tror jeg det ville vært om det var en 3.person inne i bildet. Så det som er viktig å huske på, er at om du velger å forlate mannen din så er det fordi det ikke fungerer med ham, IKKE fordi du har truffet en annen! Vent litt med å gjøre alvor av det forholdet hvis du klarer er mitt råd. Et hemmelig forhold kan godt leve bare på spenningen fordi det er forbudt, når det blir satt ut i livet og blir offisielt kan det hende noe av spenningen forsvinner! Tro meg, du kommer til å få ENDA mer pepper av venner og familie hvis du introduserer den nye med en gang. Og så har jeg lyst til å si at jeg har en bekjent som på grunn av felles barn har valgt å bli i et forhold som er helt dødt, han har det ikke bra! Etter at de for et par år siden vurderte å flytte fra hverandre, men ikke gjennomførte det, så har de levd under samme tak men uten noe forhold i det hele tatt. Barnet merker at mamma og pappa ikke er glad i hverandre, og kommer stadig med kommentarer til dem. Jeg tror det ligger et brudd i luften nå, tror ikke de greier å holde ut stort lenger.

 

Uansett hvilket valg du tar, lykke til!