besøk fra "hell"

[Anonym bruker]

Hadde besøk av et vennepar og deres barn på 1 år. Når de forlot åstedet så det ut som en svinesti. Er det ikke foreldrene til dette barnet som har ansvaret for at det ser ok ud når de forlater huset ? Tviler på han får styre på slik hjemme hos dem. Det var middagsglassmat i deler av sofaen, gulp på gulvet og det så rett å slett helt jævlig ut. Han gikk også i alle skaper og skuffer og reiv i gardinene. Er det ikke normalt å si NEI og sette noen grenser? Hva hadde dere sagt/gjort?

[Brufutt]

Det er selvfølgelig foreldrenes ansvar..er jo ikke barnet sin skyld iallefall. Oppdragelse er en fin bil...(foreldrene asså)!

Jeg hadde sagt på en pen måte "her har du klut til å tørke opp" eller noe i den duren..! Kan jo ikke holde på sånn..

[lisje marthemora]

jo .klart det er normalt å sette grenser. et stakkars barnet vet jo ikke hva som er galt og normal folkeskikk Det er jo på den måten barn lærer på.Og når vi er på besøk prøver vi jo og rydde opp etter oss.

[Anonym bruker]

off synes det er vanskelig å si ifra. Han røsket jo kattematen utover hele gulvet og han var så rask...+ jeg har en liten selv å passe på. Var helt utslitt når de reiste. Han ville bare ta den lille. Kansje det bare er slik å ha små, men jeg reagerte da han ikke fikk tilsnakk eller at de sa NEI når han gjorde noe galt. Fikk bare kos liksom. ARGGGGGGGGGG.....

[Brufutt]

Huff...det er ikke alle som har skjønt det der m oppdragelse. Vi hadde også en på besøk her en gang, som bare fikk oppmuntring når han gjorde gale ting

For eksempel rev han opp fryseskapsdøra..og mamman løp etter han, klappet og sa "nei, nei, nei..." Det skjønner jo ikke barna stort av..da syns de jo bare det er morsomt, og tror det er greit..

[Anonym bruker]

Søling og gulping skjønner jeg at er idioti å ikke fjerne. Man burde også hjelpe til å samle sammen ting ol når man har vært gjest og skal gå. Det er derimot ikke alltid like lett å få en ett åring til å forstå hva som er rett og galt på nye steder. Jeg har selv en ett åring som skal prøve ut det meste. Jeg følger alltid med på hva han gjør, sier nei dersom han gjør noe galt og fjerner han fra situasjonen. Kan likevel ikke garantere at han gjør det igjen og igjen.

Det viktigste er vel å være konsekvent, men husk at et ett åring bare er ett år og ikke akkurat utlært. Noe galt gjør de alltid særlig på nye steder. Det er ikke alltid man har de samme oppfatningene av hva som er rett og galt heller. Bare vent til du selv har en ett åring som ikke gjør annent enn å le når du sier nei, og omtrent snur seg i lufta for å komme seg tilbake til den situasjonen du akkurat fjernet h*n fra....

Det er ikke lett...

[LivetErEnLek]

Tror vel ikke HI forventet at 1 åringen skulle oppføre seg plettfritt og høre hver gang foreldrene snakket. Var vel mer det at de ikke satte grenser for barnet og lot han holde på uten å reagere.