Barns reaksjon på ordet "stefar/stemor"

[Anonym bruker]

Min datter på 11 kom rasende hjem i går, treneren hadde bedt henne spørre "stefar" om noe. Hun hadde ingen stefar!

Hos oss har vi aldri brukt ordene stefar/mor..

Vi bruker navn, ungene har sin egen mor/far selv om de ikke bor hos de.

 

 

Jeg ble litt nysgjerrig over hennes voldsomme reaksjon, og spurte litt rundt dette...Stemor var sånt man leste om i eventyr, og de var alltid onde, sa hun. Og, hun hadde sin egen far, og trengte ingen stefar.De andre ungene (min samboers) var hjertens enig, de hadde heller ingen "stemor", og ville ikke ha det! :-) De syns det hørtes fælt ut...akkurat som om deres egen mor var død.

(Henger dette i fra eventyrene?)

 

Jeg er enig...for meg klinger disse betegnelsene heller ikke godt.

 

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt.

Om det føles galt for dere er det jo bare å la vær å bruke det. Er ikke sikker på at alle forbinder ste med noe negativt.

Hørte min datter leke i hagen med en gutt fra klassen. Hun sa "Arne" er knallflink til å trikse med fotballen. Han legger den på nakken og greier. Han spurte hvem "arne" var, og da sa hun Ste-faren min vel!

Vi har aldri sagt at han er ste-faren hennes, men det virker som hun ikke har et negativt forhold til det ordet.

 

Det er iallefall min erfaring.

[Anonym bruker]

...og det er jo bra! :-)

 

kanskje annerledes for større barn, som kanskje føler lojalitetsansvar for sine biologiske foreldre?

 

Jeg har selv to døtre på 12, som heller ikke tar ordet ste... i sin munn.

Har ikke tenkt på dette før nå, egentlig...

[eirama]

Ste-mor har mine barn...det er fars nye livspartner.. vi bruker det ordet til stadighet, og da blir det vel ufarliggjort....Ikke noe problem:)

 

Og min nye partner er barna mine sin ste-far..også totalt uproblematisk...

 

Snakk med ungene om hva det betyr, så kan det hende det ordner seg:)