Hvor mye hjelp får dere av andre?

[LRMG]

Sitter her og grubler litt. Føler familien min er overraskende lite opptatt av graviditeten. Moren min spesielt. Hun er travel på jobb, og lever sitt eget liv. Mannen min har begynt i ny jobb og har mer enn nok med å henge med der. Han er mer tålmodig med meg enn vanlig, men gjør ikke særlig mye mer hjemme, og vil gjerne utsette all redebygging og synes ikke vi skal bruke så mye tid og styr på babyen - arve klær, ikka lage barnerom osv. Faren min har alltid vært litt distre og fjern, så det er ikke noe nytt. Svigermor vet jo knapt hva jeg heter, og de to siste gangene jeg så henne var det jeg som hjalp henne å flytte... Søstern min er den eneste som virkelig engasjerer seg. Hun fikk barn for et halvt år siden, og overøser meg med gaver, telefoner osv. så det er helt topp. Ellers har ikke mine nærmeste venninner barn, så der er heller ikke så involvert.

 

Men er særlig overrasket over at moren min er så lite involvert. Lurer på om hun synes det er litt rart at lille jenta hennes skal bli mamma, og ikke vet helt hvordan hun skal forholde seg til det? Hun har ikke kjøpt noenting, planlagt noenting, funnet fram mine gamle leker eller spurt om jeg trenger hjelp til noe. Jeg er hennes eneste barn, og dette er hennes første barnebarn, så jeg hadde trodd jeg skulle slite med holde henne unna - i stedet virker det som om hun trekker seg litt unna meg?

 

Eller er det bare jeg som er snurt for at jeg ikke får ligge på soffaen mens andre vasker vinduer, klipper plenen, lager kanelboller og dyrker meg?

[Vestlandske meierier A/S]

hehe... Har det akkurat som deg, men har ikke tenkt over det! Er til og med gravid med tredje og har en liten på ti mnd som krever sitt.

 

Er vant til å klare meg selkv og liker vel igrunn det:)

 

Lykke til:))

[Sommerfuglmage]

Jeg får mye hjelp av andre, i tillegg til at jeg har senket listen ganske betraktelig for hva som skal gjøres. Familien min og vennene mine spør bestandig hvordan det går med meg. Mamma ringer alltid for å høre hvordan det har vært hos legen og hos jordmor. Pappa ringer rett som det er for å høre om dagsformen.

 

Morten, kjæresten min, tar seg av støvsuging og vasking av gulv. Middag deler vi på. Er jeg sliten får jeg legge meg på sofaen. Det blir ikke forventet at jeg holder huset i orden selv om jeg er hjemme(er sykemeldt). Om kvelden er jeg ofte sliten, og når jeg skal legge Marte Elida (veslejenta vår) er det rett som det er han som må stå for løfting, så synger og skifter jeg. Her om dagen fikk jeg jordbær og vaniljeis når jeg badet, og han smører bena mine om kvelden om jeg ikke orker å gjøre det selv. Det blir ikke forventet at jeg skal orke alt de andre orker. Jeg kjenner meg veldig heldig. Svigerinnen min har kjøpt mammatopper til meg, og alle er snille. Det var de forrige gang også, men denne gangen er det litt ekstra fordi jeg venter tvillinger.

 

Jeg tror en del av hvor mye andre hjelper til er avhengige av hvor mye overskudd de har selv. Det merker i alle fall jeg både på meg selv og andre. Samtidig tror jeg noen bare er flinkere til å se andres behov enn andre. Vær flink til å si ifra, og gjør det helt klart at alle forventninger til hva du kan mestre må senkes litt. Du bidrar med det du kan!

 

Ønsker deg en flott ventetid

 

[Raych]

Jeg liker å gjøre slike ting selv jeg da, så hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli tilbudt masse hjelp nei:)

 

Likevel vet jeg jo at spesielt mine foreldre stiller opp på omtrent hva som helst og når som helst hvis det dukker opp noe som vi trenger hjelp til. Spesielt min far som mange ganger har sagt at det er bare å ringe, uansett tid på døgnet, så stiller han:)

 

Vi vet at de stiller opp som barnevakt for jenta vår, og helt sikkert den nye babyen, når som helst, så framt de ikke har andre avtaler som ikke kan omgjøres:)

 

Er veldig fornøyd med den ordningen vi har om at vi spør eller ber om hjelp når vi trenger hjelp til noe:)

[Anonym bruker]

Sist svangerskap var jeg helt alene om ansvaret for husvask, gulvvask og matlaging selv om jeg ikke var alene med å bo der..... jeg var også fulltidsstudent med hardt fysisk arbeid (praksis på sykehjem) og innlevering av oppgaver samt eksamener. Jeg kjørte også i gjennomsnitt 2 timer til/fra skole og arbeid. I tillegg hadde jeg en ganske sterk påkjenning gjennom bekjente og far til barnet som la veldig press på meg psykisk for å ta abort, dette førte til at jeg ble sittende alene hjemme veldig mye når jeg ikke arbeidet (lite støtte).

Det var flere ting rundt dette som gjorde det vanskelig, men slik var det i hovedsak for meg sist gang jeg var gravid.

 

Så denne gangen skal jeg ikke klage ;-)

[eshila]

alle rundt oss er overlykkelige over at vi skal ha barn.

besteforeldra har speiset på helt ny vogn siden vi ønsket oss det. og kan få arve mye etter nevø og niese. min mor kjøper noe hele tiden, så vi har spart mange tusen alt.

og foreldra våres stiller opp så fort det er noe.de er helt herlige.

søsken og venner spør hele tiden hvordan vi har det og gleder seg like mye som det vi gjør.

vi kunne ikke vært mer heldig med familie og venner.

 

leit å høre at det er noen som ikke har det så fint som man skal ha det når man skal ha barn.

 

ønsker alle lykke til vidre og håper at ting blir bedre.

[Vi fikk en Jente!]

Hei!

vet du jeg har det slik jeg også, og jeg er veldig mye lei meg av den grunn. Føler ikke jeg kan snakke med noen om det heller, siden det virker som om ingen bryr seg. Har i tillegg sterk bekkenløsning og kan faktisk ikke gjøre så mye selv av husarbeid og slikt og jeg har dager der jeg ikke kommer meg ut heller. Hadde vært fint vist noen ville kommet til meg en gang i blandt og gitt meg litt hjelp og støtte.Men neida! Har hatt mye smerter i det siste i bekkenet og lagt strak ut, og da kommer jo depresjonen og griper tak i meg når jeg ligger her alene!

Det var liksom ikke dette jeg hadde tenkt meg oppe i hodet mitt før vi fortalte det til min og hans familie......er litt trist syns jeg!

Føler med deg.......snufs....

[LRMG]

Altså, nå er det ikke sånn at det er noe synd på meg i det hele tatt, for jeg har et helt problemfritt svangerskap. Skjønner godt at de som trenger hjelp blir lei seg når ingen tilbyr det uoppfordret.

 

Men jeg hadde liksom sett for meg at jeg måtte barrikadere døren for å holde moren min unna, og så hadde jeg vel egentlig en litt rosa forestilling om at alle skulle trille ut en rød løper foran meg... en slags 9-måneders curlingseanse der jeg - stjernen i showet - seiler fram til vill applaus. Men har altså nok en gang kommet til den sjokk-konklusjonen at alt her i verden ikke dreier seg om meg. Hrmfph!

[Gjest]

he-he morsom tankegang, det hadde vært deilig om det var slik. må innrømme at jeg misunner litt de som har det sånn.

 

men, det jeg egentlig skulle si var at det med moren din går forhåpentligvis over. min mor var også sånn under det første svangerskapet mitt, det var akkurat som om ho ikke brydde seg, og det syns jeg var veldig trist, og følte meg sååå ensom. (det er noe eget med mammaer da). ho ville hverken snakke om det eller kjøpe noe, som jeg så mødre til venninner gjorde. men da ho første gangen så sitt første barnebarn, forandret ho seg helt, og overøste både meg og dattern min med ros og kos.det gikk vel plutselig opp for henne ett eller annet da?? og nå gleder ho seg til å bli bestemor igjen...

[tolle]

Hvordan er formen din da ? Og hvor langt er du kommet i graviditeten ?

Om du er i form til og gjøre diverse ting, så skal du ikke være snurt for mangel på hjelp. Du skal heller prise deg lykkelig over at du er i form til og klare deg selv. Så får du hel sende noen tanker til dem som er så uheldig og ikke mestre de mest banale ting selv.

Det er jammen ikke noe kjekt og havne i en situasjon hvor en er avhengig av hjelp fra andre.

Om du er så uheldig og være i en situasjon som gjør at du trenger mer hjelp er det veldig trist og høre hvordan du har det.

Men måten du skriver på gir inntrykk over at formen din er fin, men at alle skal vie deg ekstra oppmerksomhet og hjelp bare fordi du er gravid.

Er det slik at du er i full tilstand til og klare deg, men du mener alle skal vie deg mer oppmerksomhet og hjelp så tenk deg om.

Vær så himmla glad for at du greier deg !!

Tenk på alle de som går gjennom kompliserte svangerskap og er helt avhengig av hjelp. Tror ikke de ber om kanelboller og dyrking !