Lei meg

[Anonym bruker]

Synes dere jeg er hårsår ?

 

Svigerforeldrene mine fikk vite at vi venter barn da jeg var i uke 12.Nå er jeg i uke 18 og de har ikke nevnt graviditeten med ett ord.Sa gratulerer og ikke noe mer.

 

De bor 100 meter fra oss og ser oss ganske ofte.Så muligheten er jo der for dem.

 

Merker at jeg blir lei meg for at de ikke bryr seg.....

 

Men det er kanskje bare jeg som overreagerer ?

 

 

 

 

 

[Kanutten83]

Synes ikke du er hårsår:o)

Hadde blitt ganske lei meg selv hvis kommende besteforeldre ikke viste noen interesse for babyen...

[betty74]

Enig med deg... det var jo litt merkelig. Jeg har skjønt at det er ulike typer besteforeldre: Du har den typen som gleder seg masse, sitter barnevakt så mye som mulig og gjerne stiller opp på store merkedager som Lucia i barnehagen og første skoledag. Så har du den typen som ser seg ferdig med småbarnstiden, tilbyr seg sjelden å være barnevakt og gir kun støtte i form av gaver. Begge deler er helt greit, men som gravid og som mor til barna føles det trist at ikke besteforedrene er like opptatt av barnet som en selv er.

 

Det kan jo hende at de ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til dette. Kanskje du må være den første til å fortelle dem om dette - til å "bryte isen"?

 

Har de barnebarn fra før? Kanskje har de så mange, at de ikke orker bry seg?

 

Du er ikke hårsår, hadde blitt trist jeg og. Håper det blir bedre!

[Gjest]

Kanskje de ikke er så flinke å snakke om at de gleder seg.

 

Jeg ville fortalt de om graviditeten, kanskje vist de bilder fra ultralyden, fortalt at du gleder deg veldig. Kanskje det kan bryte isen?

[Serial mom]

Hadde også blitt kjempelei meg!

 

De kunne vel kommentert magen,og spurt hvordan formen er og sånn ihvertfall. Anstrengt seg litt!

 

Hvordan er forholdet deres ellers da,før du ble gravid? Snakker dere mye sammen,er på besøk osv?

 

Kanskje de bare trenger litt tid,litt trege i avtrekkern,liksom!

 

*trøsteklem*

[ana baroma]

Jeg har hatt det sånn med svigers:) mannen min er skilt, og har en sønn ra før det er stor stas med. Og da jeg kom og var gravid fikk de litt sjokk tror jeg. Svigerfar ble regelrett sint, og har ikke nevnt noe med graviditeten før nå (uke 25), mens svigermor ringte sin exsvigerdatter og beklaget seg, og sa at det "blir jo som et slags barnebarn dette også". I dag kan jeg le litt, og vet hvor jeg har dem. Svigermor er engasjert til en viss grad, spør om formen og husker datoen for UL osv. Men ikke før de så hvor glad jeg ble da de hadde en familievugge vi kunne låne, ble de skikkelig glade.

 

Så gi dem litt tid, snart synes det veldig på magen, og da blir det kanskje bedre? Jeg vl jo snakke om magen og babyen hele tiden, så i min verden er det dette som er det viktigste. Men i deres verden er det andre ting som har hovedfokus. Du overreagerer ikke, for det er lov å bli lei seg når andre rundt reagerer sånn. Men bare vent litt, så retter det kanskje på seg?

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg må få ønske velkommen i klubben.

Jeg har det slik med mine svigerforeldre.. Hvertfall svigermor. Hun gratulerte ikke engang, hun ble forbannet. Og ville at jeg skulle ta abort, og det har hun prøvd på i mange uker, men første da jeg var 17 uker på vei, ga hun seg. Bare fordi hun skjønte at det ville ikke hjelpe.

Hun vil ikke ha barnebarnet sitt, og det er hennes første.

Hun nevner ALDRI graviditeten, det er tabu tema...

 

Du er ikke hårsår.. Men fortelle dem hvordan du føler... Kanskje de da endrer det.

Jeg fikk snakket ut om mine, og fikk lagt alt av kort på bordet.

[Raych]

Da har du like svigerforeldre som meg. Jeg synes ikke det gjør noen verdens ting. Synes det er godt at de ikke spør om svangerskapet etc hver gang vi møtes (vi møtes minst 1 gang i uka). Jeg synes svangerskapet er langt nok om ikke alle skal spørre og grave hver gang vi treffes.

 

De på jobb spør hver dag, så det blir nok spm ja...

 

Jeg forteller heller selv hvis det er noe jeg vil formidle, eller om det er noe nytt å fortelle:)