Dere som samsover:

[Gjest]

Jeg samsover med sønnen min! I begynnelsen samsovet jeg for hans del, han sleit med å finne roen i sin egen seng. Nå er han mye lettere å legge i sin egen seng, men jeg koser meg sånn med det at jeg vil gjerne fortsette en stund til! I tillegg får jeg så mye mer søvn av å samsove, det blir jo så mye lettere å nattamme, begge sover oss jo gjennom hver mating omtrent! =)

Men jeg bare lurer litt på hvordan dere andre gjør det.

Legger dere barnet i egen seng først?

Får barnet deres til å sovne alene på dagtid, evt kveldstid før dere legger dere?

Hvor lenge tenker dere å samsove?

Hvorfor samsover dere?

 

Interessant å høre hvordan det er med andre i samme situasjon! Ingen av venninnene mine samsover! =)

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Vi samsov til han var rundt 4 mnd. Samme situasjon som deg :-) Fikk han ikke til å sove i egen seng før den tid heller! Men så over natten så ville han sove alene, og etter det her vi sovet ganske greit. Når han var 7 mnd. fikk han eget rom, sovet som en prins der inne har han. Værre med meg som må "sjekke" ganske ofte :-p

[dumme mamma]

Hei!

 

Vi samsov til tulla var nesten 7 mnd. Hun hadde så kolikk i starten, og deretter vanskelig for å sove så da sov vi i samme seng alle tre. Noe som fungerte veldig greit. Hun sov i vogna si på dagtid og om kvelden la jeg meg ved siden av henne til hun sovnet i vår seng. Men da hun begynte å nærme seg 7 mnd. våknet hun alltid om vi ikke lå helt inntil henne og holdt rundt henne og hun begynte å vri seg rundt i sengen, så ingen av oss fikk sove noe særlig. (I hverfall ikke vi voksne). Dessuten hadde pappa permisjon og jeg jobbet noen uker, når jeg jobbet kveld slet han med å legge henne, hun skrek og skrek. Derfor begynte han å legge henne i sin egen seng. Og etter ett par kvelder med litt skriking, legger hun seg nå stort sett til å sove når vi legger henne i sengen. Hun er nå 9 mnd.

 

Men er enig i at det er kjempekos å sove sammen så lenge du får sove du og!

[currrly]

Vi samvover noen timer på mårran som regel, noen ganger hele natta, fordi jeg selv sovner når hun får mat;)

Hun har hele tiden vært grei å legge i egen seng heldigvis, sovner av seg selv!

Men er kos å samsove litt;)

[Lille søtnos]

Har gjort det mye av de samme årsakene som deg, det er hyggelikg og det er enklere når man ammer flere ganger om natten. Nå er jenta 7 mnd og hun legges alltid i egen seng på kvelden. Sover der til første amming, og da varierer det litt om jeg legger henne tilbake eller ikke. Hun sovner der også på dagtid dersom vi ikke er ute. Når hun er veldig urolig pga magevondt eller tannfrembrudd sover hun i sengen vår hele natten. Jeg er ikke bekymret for å avvenne henne med dette, hun er jo fortsatt liten og trenger mye nærhet og trygghet. Hvor lenge vi gjør det vet jeg derfor ikke.

[Gjest]

Vi samsover, han er 4 uker gammel. Det vil si; av og til legger jeg han opp i sprinkelsengen etter amming eller når vi legger oss. Men oftest blir han liggende, tett inntil meg :0)

Det samme gjorde jeg med storesøsteren hans. Vi nøt nærheten, begge to, samt at som du sier så sov vi godt selv om det var nattamming.

Vi har begynt å få ham til å sovne alene på dagtid nå. Legger ham mett, trøtt og fornøyd i vuggen eller vognen. Lar ham sutre litt, men ikke gråte seg i søvn. Det samme gjør vi av og til i sengen om kvelden. Hvis han ikke sovner ganske raskt, eller hvis han gråter skikkelig, blir han tatt opp. Så her tar vi en myk tilnærming til å sovne alene. Har funket veldig fint hos oss før.

Vi har en trygg og kosete 3 åring som fra fødselen har fått mye nærhet fra foreldrene ;0) (Og: det er ikke ment som kritikk til de som ikke samsover, altså! Alle gir nærheten på sin måte) Vi samsov til hun var 4 mnd gammel, og ellers har hun fått komme inn til oss på natten når hun har villet det. Gjør det innimellom fremdeles, men sover også veldig godt i egen seng.

[selfangerkjerringa]

Vi samsover ofte etter nattmatinga, dvs ca fra 5 til 7. Så vil jeg gjerne ha en time alene før vi står opp, da legger jeg henne over i egen seng igjen. Jeg sover skikkelig dårlig med minimais sammen med meg :/ Men av og til er samsoving det eneste som roer henne. Heller dårlig søvn enn ingen søvn...

[Gjest]

Og vi samsover fordi vi er en håpløst "kosete" familie....he he. Denne tiden får vi aldri tilbake, så nå hvis vi sover dårlig innimellom pga dårlig plass og innpåslitne unger tenker jeg at dette kommer vi til å sitte og sippe over og mimre om med lengsel på "heimen" om ørti år..... ;0)

[selfangerkjerringa]

Du har et par poeng der... hehe... vi har ei på 3 år, men samsoving skjer kun på morraskvisten i helgene, da hender det vi henter henne ned i storsenga og så sover vi alle fire (minsta er 4mnd) en times tid før vi står opp. Samsoving er sikkert fint for noen, men både jeg og gubben er såpass avhengig av god nattesøvn at hvis vi skulle ofre den for å ligge alle i en haug så ville vi ikke hatt overskudd nok til å gi ungene våre 110% på dagtid... så enkelt er det.

[mammaentiltrulte]

vi samover enda og tulla er 7 mnd. begynte med at vi ikke fikk henne til å sove i egen vugge. bare skrek, sov bare om hun fikk ligge helt innat meg og måtte puppe henne i søvn. holder på sånne enda ellers er det umulig å få lagt henne. blir redd når hun blir lagt i egen seng selv om vi sitter ved siden av og stryker på henne. på dagen har det ikke vært så problematisk. hadde en del ganger de første månedene hvor hun bare sov på armen. men stort sett har hun ligget ute å sovet i vognen sin. er kjempe flink til det da.