Flere med tøysete 4-5åring?

[mor_guttaboyz]

Jeg blir gal av gutten min som straks fyller 5 år. Han er så utrolig tøysete for tida. Ingenting blir tatt seriøst. Han tuller og tøyser særlig ved påkledning. Han gidder ikke høre etter når vi snakker til han, kan feks begynne å telle ting i nærheten når vi prøver å si noe til han.

(han er egentlig en flink gutt som kan både pluss/minus og snart leser han. Han er kjempeflink med lillebror og har aldri vært sjalu)

 

I barnehagen har de og sagt at han tøyser mye og han har blitt flyttet ved matbordet et par ganger for han tøyser så mye og ikke gir seg når de voksne sier fra. Han er som regel først i garderoben men er så opptatt av alt annet enn å kle på seg at han alltid er sist ut/inn og så blir han frustrert over at vennen er kjappere enn han.

 

Jeg må alltid levere han først og hente lillebroren (3) først pga 5-åringen løper/hopper/pirker/snakker høyt/tuller og tøyser dersom han er i garderoben hos lillebror.

 

I det hele så har han blitt skikkelig "klovnaktig" skal være så kul. Han går på en gruppe med bare snart-5åringer og skolebarn så jeg tror det er litt av årsaken til at han skal være så kul.Men det er jo ikke ok for det.

 

HJELP meg med hva jeg skal gjøre? Føler vi har kommet til bare kjefting og masing.

 

Hvordan er andre gutter (og jenter) på snart 5? Hva gjør dere og hvilken konsekvens bør tøysing få?

[motherO]

Hei, har også en 5-åring som "tar av" med tøys og tull i perioder. Veldig slitsomt, særlig på badet om morgenen og kvelden. Lunta er vel ganske kort på mor (og far) da - og ting eskalerer fortere til kjefting og mas enn andre tider på dagen. Han er en "snill" gutt i utgangspunktet, men prøver nok ut endel i forbindelse med at han er sammen med tøffere gutter (de kaller seg også gutta boys...) i bhg og tar endel etter der. Det vi liker dårligst er all oppkallingen han har begyn så med, han bruker f. eks å svare oss med "din bavian" eller " er du dum i hodet" - dette er ting vi slår hardt ned på. Han kan også være negativt innstilt i utgangspunktet hvis jeg sier "kan du gå på badet nå" - da svarer han bare NEI eller "jeg gjør det ikke" - og det irriterer meg voldsomt. Han kan vel si at han kommer når han er ferdig med det han driver med eller si JA, jeg kommer. Må liksom alltid være negativ først, og etter tilsnakk gir han seg og blir den gutten vi kjenner igjen fra tidligere.

Ved tullelek med faren eller meg, tar han så fort av og begynner med liksom spark og slåing som til slutt ender med at vi blir sinte. Han stikker av når vi skal hente han inn til middag (han roper og hyler og vil ikke ha middag uansett når vi skal spise). Han er blitt en gutt med flere sider, en litt uspiselig en som nevnt ovenfor - men fortsatt en godgutt som spør og graver om alle temaer, god og snill med lillesøsteren sin, hjelpsom og positiv. Håper det bare er en fase de må igjennom. Kjenner igjen det med kulheten - det er viktig å vise seg blandt venner og ellers hvis vi har familiesammenkomster etc. Jeg synes det er riktig å slå ned på den uønskede adferden og prøve å forklare hvorfor det er viktig å være positiv, hyggelig og hjelpsom i forhold til vennskap og slikt. Når han tar av og ingenting hjelper, sender vi han på rommet til han roer seg. Da får han komme ut når han er ferdig med å tøyse, og vi prøver å få en dialog der han forstår hvorfor han ble sendt opp. Noen sterkere reaksjoner har vi ikke. Han prøver seg og det må han få lov til innenfor visse grenser. Vet ikke om du ble noe klokere. Lykke til iallfall.