Min historie - vart veldig lang......

[Solstråle72]

Det hele begynte natt til 16 apr., 6 dager over termin. I to-tre tiden kjente jeg kynnerne ble litt mer heftig enn vanlig. I firetiden ble de så ille at jeg måtte begynne å bruke pusten. Det begynte å gå opp for meg at nå var det alvor her. Jeg vekket Patrik og sa at nå var sønnen hans på vei ut, skal si han våknet gitt!!

 

Vannet gikk litt før 09.00. Hadde time hos jormor kl. 09.00, så jeg ringte henne først for å avbestille timen. Fortalte henne situasjonen og hun sa jeg bare måtte ringe til Ullevål. Jeg gjorde så, men der fikk jeg beskjed om å prøve å være hjemme en stund til. Vannet sildret jevnt og trutt hele tiden. Riene begynte å bli virkelig vonde og varte i 1,30 min og det var 4-5 min. mellom hver. I 12.00-tiden klarte jeg ikke mer. Jeg ringte tilbake til Ullevål og da fikk jeg beskjed om at jeg bare måtte komme. Vannet rant hele veien til sykehuset og jeg var kliss klass da vi var fremme. Hadde heldigvis svart bukse og lang jakke på meg:-)

 

Jeg hadde 3cm åpning første gang jordmor sjekket. Måtte nå begynne å lindre smertene med noe.Jeg begynte i dusjen. Satt der en stund, men det hjalp ikke noe særlig. Riene mine satt både i ryggen, magen og nedover høyre lår. Hadde vondt over alt!!!!! Jeg fikk så beskjed om å gå litt i "prekestolen". Prøvde det, men siden føttene mine var så opphovnet og fulle av vann klarte jeg ikke å stå/gå så mye lenger enn ca 45 min. Det føltes som føttene mine skulle sprekke. Jeg beholdt heldigvis roen og klarte å konsentrere meg om pusten. Fikk skryt av jordmor for det.

 

Ca kl.14.30 fikk jeg tilbud å prøve ”vepsestikk”. Satte først fire på ryggen og litt etterpå fire på magen. Å helledussen, det var vondt, det!!!! Jordmor insisterte på at Patrik skulle få et også, så han skulle få kjenne hvor vondt det var. Han smilte ikke akkurat han heller!!! Disse virket i ca. en halv time. Fikk tilbud å ta en gang til, men takket nei siden det var så ufattelig vondt, og så virket de ikke så lenge alikevell. Da jordmor sjekket åpningen igjen, var det 5cm. Jordmor lovet da å få tak i anestesilegen slik at jeg fikk epidural. I mellomtiden fikk jeg prøve lystgassen. Den var jo ganske morsom. Trodde en stund jeg var på pubben. Patrik var en tur på toalettet, da han var borte trodde jeg han var i baren og kjøpte øl. Vart litt skuffet da han fortalte at jeg nå var på fødestuen og at de ikke hadde øl på toalettet der, hehe!!! Etterhvert hadde ikke lysgassen så stor virkning heller. Jeg vart sliten og klarte ikke puste dypt nok inn i masken.

 

Kl. 18.30 vart jeg lenket til sengen da de startet CTG registrering. Anestesilegen kom endelig og jeg fikk epidural. Det var en sann befrielse!! Fikk hvile til kl. 21.00, da vart drypp satt på. Men riene tok seg ikke opp noe særlig. I mellomtiden fikk jeg høy feber, hadde 39 på det meste. Fikk paracet for å prøve å få ned feberen igjen, og ble gitt antibiotika pga. infeksjonsfare.

I 02-tiden oppdaget nattvakta at kanylen på handa mi var satt på feil, så både drypp og antibiotika hadde gått inn i vevet mitt i steden for i blodet. Armen min var blitt opphovnet og stein hard. Da hadde jeg ligget fra kl. 21 til kl. 02 uten at dryppet hadde sin virkning. Hun satte inn ny kanyle i den andre armen og da fungerte det som det skulle.

Hun sjekket også åpningen, hadde da 7 cm. Det gikk veldig tregt, åpnet meg 1 cm pr 2 timer. Så natten varte og rakk. Patrik prøvde å sove i stolen ved siden av, men han lå ikke godt, stakkar. Jeg fikk god tid til å ligge å tenke på hvordan siste del av fødselen kom til å bli.... Mat hadde jeg ikke spist siden søndag kveld, så jeg fikk næring intravenøst. Prøvde så godt jeg kunne å få i meg drikke!!

 

Jordmor økte dryppet langsommere enn vanlig fordi CTGen av og til var noe stille. Den viste vekselsvis perioder med god variabilitet og perioder med stillere mønster. Så derfor vart det tre ganger i løpet av natten også tatt blodprøve av ungen for å sjekke trivselen hans. Alle gangene var tallene normale.

 

Endelig... kl 06.45 hadde jeg fått full åpning og hodet var fullrotert, da begynte ting å skje!! Legen kom inn og fortalte at det nå hadde tatt så lang tid at epiduralen måtte slås av. Men bedøvelsen skulle virke på meg i ca. to timer etterpå. Etter over et døgn uten søvn, var jeg trøtt og sliten og orket ikke mer smerte. Jeg sverget for meg selv at denne ungen skulle være ute innen de to timene hadde gått.

 

Jeg vart beordret opp i prekestolen igjen. Måtte stå i ro og henge i den siden jeg var lenket til ledninger over alt. Dryppet vart skrudd opp så lenge riene ikke var for tette. Vannet i beina begynte å sprenge igjen og jeg vart uhyggelig kvalm. Etter at jeg hadde stått i ca 1 time begynte jeg å kjenne riene bli litt vonde igjen. Legen kom og sjekket meg på nytt og da får jeg kraftig oppkast. Da skjedde det et eller annet og vi mistet forsterlyden i flere minutter. Jeg blir nesten dyttet, halvt spyende, opp i sengen igjen. Da må jeg si det gikk mange tanker gjennom hodet mitt. Fosterlyden hentet seg heldigvis opp igjen, men ikke til samme nivå som før. En ny blodprøve av barnet blir tatt for å sjekke trivselen. Den viste for høye verdier. Barnet måtte ut fort og legene bestemmer difor vacum forløsning.

 

Klokken var nå blitt litt over 08.00. Jeg fikk da beskjed om at viss jeg ikke klarte å presse ut barnet på 3-4 rier måtte vi ta keisersnitt. Ting skjedde så utrolig fort rundt meg, og rommet vart fylt opp med flere leger og en haug med jordmødre. Jeg fant ut at dette skulle jeg klare og hentet frem hestekreftene mine. Det kom en rie og jeg presset så hardt og lenge at jordmor måtte stoppe meg slik at jeg fikk pustet. Etter to rier løsner koppen og vacum pumpen suger til seg deler av meg i stedet. Jeg fikk da en dyp innvendig rift også i tillegg til at jeg ble klippet.

Etter 3 rier var hodet ute, da så jeg en ende på det hele. En rie til og kl. 08.14, (17 april) var babyen min ute. På gangen sto det enda en lege klar og barnet ble tatt med ut i full fart. Det gikk så fort at det var faktisk ingen som fikk med seg om det virkelig var en gutt, som vi hadde fått beskjed om på ultralyd, eller om det var en jente. Patrik fikk heller ikke klippet navlesnoren som han hadde lyst til å gjøre. Men akkuratt da gjorde ikke det noe, det var viktigere at barnet fikk den hjelpen det trengte for å komme til hektene igjen. Det gikk en liten halvtimes tid før de endelig kom inn igjen med en velskapt gutt som var litt medtatt og veldig slapp. Jeg fikk han lagt på magen min og han begynte å gi lyd fra seg. En herlig følelse. Vi var da kjempelykkelige for at alt hadde gått bra. Trodde jo en liten stund at vi skulle miste han siden fosterlyden forsvant. Nå var vi bare to kjemplykkelige foreldre som hadde fått verdens søteste gutt :-)

 

Siden jeg hadde fått en stor rift etter at jeg ble klippet og en stor rift innvendig etter sugekoppen som glapp, måtte jeg på operasjonsstuen for å bli sydd. Der klarte legen å bedøve meg feil. Spinalen gikk også opp i venstre del av ansiktet, venstre hand og ned i venstre fot. Legen vart overrasket, for dette hadde ikke skjedd før. Typisk min flaks!!! Jeg vart liggende på oppvåkningen i 6 timer etterpå. Så klokken vart 18.00 før jeg ble trillet ned på barsel og fikk hilse skikkelig på gutten min.

 

Jeg mistet mye blod under fødselen og Hb verdien min sank til 6,7. Var kvalm, svimmel og stort sett sengeliggende. Jeg fikk ikke gå ut av sengen uten følge, pga at jeg ble svimmel da jeg reiste meg og kunne lett besvime. Stell og bleieskift på gutten måtte Patrik ta seg av. Etter to dager fikk jeg blodoverføring og ble litt bedre. Pga formen min fikk vi ikke over på hotellet. Så Patrik måtte dra hjem hver kveld. Det var veldig kjedelig både for han og oss.

 

Nå har vi det bra alle tre. Ammingen går bra, gutten var flink og tok puppen med en gang fra første dag. Han legger godt på seg så han får i allefall nok mat. Ellers går det i bleieskift, raping, gulping osv. Er ikke så mye annet en får tid til. Men vi koser oss så godt vi kan.

 

 

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Kjære vene for en historie! Du har jo max uflaks også da, det er enda godt at alt gikk bra med både deg og gutten. Det der hørtes skikkelig langvarig og dramatisk ut på en gang. Godt det er overstått, du har vært superflink! Håper dere koser dere og lærer hverandre å kjenne. Gratulerer så mye :-) Vi gleder oss til å møte dere!

[eple72]

 

Kjære deg.

Det var litt av en fødsel du hadde . Må ha tatt veldig på. Utrolig glad for at det gikk bra til slutt med både deg og den lille. Håper dere har det fint nå og at du kommer raskt i form igjen.

 

Masse gratulasjoner . Håper vi sees snart

[Samsyn, Camilla og Therese]

wow! skal si du fikk jobbe gitt!

Utrolig hvilke krefter man klarer å finne frem når man vil bli ferdig :-)

 

Godt at alt gikk bra med deg og lillegutt selv om det nok var litt i det dramatiske laget en stund.

 

Gratulerer så mye med prinsen din

 

 

[Millapril]

Oi, dette var drøyt å lese. Tårene triller her jeg sitter. Stakkars deg, du hadde en veldig tøff opplevelse og det tok tid før du fikk se gutten din. Det er jo flott at alt gikk bra tilslutt. Skjønner godt at du ble sliten og det var jo fantastisk at du fant noen ekstra krefter til slutt.

 

Jeg synes du har vært kjempeflink og nå må du kose deg med gutten din! Gratulerer så mye! Vi gleder oss til å hilse på!

 

[Bellen^2]

Oi, skal si du har hatt en stri tørn! Utrolig flink og tøff har du vært som har klart å holde hodet kaldt gjennom alt dette!

 

Gratulerer så mye som mamma:) Nyt tiden med lillegutt og kos dere masse. Godt at dere er godt i gang med ammingen.

 

Vi gleder oss masse til å se dere på treff:)

Stor klem fra Sebastian og meg

[Tussi og Maja]

Oj oj oj.. Du hadde en lang og tøff opplevelse der ja.. Du har vært tøff og flink! Men nå er det heldigvis over, og du har en frisk liten gutt hjemme.

[Lykkebarn og Mathilde]

>Hei...

 

Ja det må jeg si at jeg synes du var utrolig tøff. Hard fødsel med masse komplikasjoner. Ta tida til hjelp så blir formen bedre. Nå kan dere kose dere med gogutten. Skjønner godt at det tar litt tid å fordøye en sånn fødsel. Vi gleder oss til å møte dere.

[Gjest]

Oj oj oj.. Det var litt av en fødsel du har måttet gjennomgå for den lille gutten deres..

 

Jeg må si jeg ble rørt og imponert over kreftene du klarte å finne på slutten. Skjønner at jeg selv har sluppet billig unna med tanke på fødsel!

 

Men du så ufattelig sprek ut i dag, da! Det skal du ha!

 

Onkel Kristian hilser til kompisen til Matteo!

[Rødtopp75 og to små]

Oj, oj oj. Det høres ut som en virkelig vanskelig fødsel. Fint at det synes å gå bra med dere nå.

[Två små trollungar]

Høres veeeldig slitsomt ut! Er imponert over at du klarte å gi det der aller siste og få presset ham ut! Fint at det er over nå. Håper dere har det fint og koser dere nå!

[smurfen :o)]

For en fødselshistorie. Du fikk virkelig kjørt deg skikkelig, syns du har vært kjempe flink!. Godt å høre at alt er bra med deg og gutten din nå. Det er bare å kose seg og nyte den tiden man har fremover. Gleder meg til å hilse på dere begge!