Anonym bruker Skrevet 8. mai 2007 #1 Skrevet 8. mai 2007 Da jeg gikk med ungene, ordnet jeg alltid ting selv, sto på og jobbet jobbet jobbet, for min mann og mitt felles mål. Jeg var så sliten at jeg gråt på kveldene, og bekkenet skrek det også. Jeg var hjemme alene med ungene til dagen før fødslene, selv om jeg ikke riktig visste hvordan jeg skulle makte ting, klarte jeg da ut med det på et vis. Takken var at min mann begynte og lete etter ny kjereste på nett, og han fant. Nå venter de barn sammen og jeg hører ikke annet enn hvor slitsom det er for denne dama, hun kan ikke være hjemme alene, kan ikke jobbe, har alt av plager, og hun må bæres på gullstol. Jeg er ikke dimmere enn at jeg skjønner han støtter opp henne fordi han elsker henne høyere enn han noen gang elsket meg, men det svir så sinnsykt likevel, at hennes bragd av svangerskap fortjener omsorg enn mine. Jeg har visst aldri elsket noen andre enn den drittsekken jeg var sammen med.....vil aldri ha han tilbake, men uansett svir det som pokker at han er alltid varter opp nydama..... Jaja, en gang må det vel gå iver håper jeg, Noen som er i lignende situasjoner? Ble litt mye syt, men måtte få det ut. Jeg kan liksom ikke si noe om dette til noen heller :S
BettyBoob Skrevet 8. mai 2007 #2 Skrevet 8. mai 2007 ikke opplevd liknende selv, men ville bare uttrykke min sympati Skjønner at du synes dett er litt bittert.
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2007 #3 Skrevet 8. mai 2007 Ja, d føles veldig bittert. Heldigvis klarer jeg ovenfor han og oppføre meg normalt. Han skal aldri få vite hva slags følelser jeg fortsatt har for han. Han tror vel jeg at jeg har kommet over han for leeeeenge siden. Og det skal han fortsette med! Men det er tøft og hele tiden spille uberørt både ovenfor han og dama......
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2007 #4 Skrevet 8. mai 2007 Synes synd på deg jeg også, men kan nok ikke si at jeg har vært i samme situasjon, men dette tror jeg at jeg hadde gjort. Er det lenge til hun skal ha barn? Vel det skulle jo ikke ha hatt noe å si for far sitt samvær med de andre barna. Hva med å levere de over en hel helg også tar du deg en velfortjent ferie selv? Han elsker nødvendigvis ikke henne mer enn han gjorde med deg, men det kan være at hun er flinkere til å klage. Det er tydlig at menn liker hjelpeløse og klagende damer.....så jeg har det fint som singel;-)
Singelmamma og banden Skrevet 9. mai 2007 #5 Skrevet 9. mai 2007 Bedre å få det ut enn å gå å bære på det! Det er LOV å syte litt her avogtil ;-) Har heldigvis ikke opplevd det samme selv, men kjenner ei som fødte alene, og barnefaren presterte noen år etterpå å fortelle henne at det var så fantastisk da den nye dama hans fødte, etc - og han ville ikke være med på hennes fødsel en gang, selv om de hadde vært sammen i årevis før ho ble gravid. Men da sa ho fra og gubben ble i alle fall stille. Sympatiklem! Det føles direkte urettferdig!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå