Dere som er postitive til 50/50 - jeg trenger oppmuntring!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært negativ til delt bosted (50/50), også før jeg selv fikk barn. Jeg flyttet fra pappan til barnet mitt da barnet var 15 mnd, han krevde at vi skulle ha barnet like mye. Barnet vårt er veldig tillitsfullt og trygt, så kan vel ikke si annet enn at det har gått greit, bortsett fra vært veldig klengete på meg første døgn når kommer fra faren. Nå har jeg fått hovedomsorg, men samværet er nesten 50%. Det river inni meg når jeg tenker på det, synes det er helt forferdelig. "Problemet" er at vi begge er veldig oppegående personer, derfor har jeg bare måttet gi meg, siden det er værre for barnet med foreldre i konflikt (sannsynlig resultat av en eventuell rettsak), enn uansett samværsordning. Vi har ikke fullt en uke hos hver enda, men det legges jo opp til at det skal bli det etter hvert.

For å ikke drukne meg selv i mine negative følelser for denne ordninga trenger jeg derfor noen oppmuntrende ord fra dere som sitter med positive erfaringer med den....

[Ingen_nick_ledig]

Har ingen erfaring med dette, men kanskje du kan prøve på forumet for "mine, dine, våre barn"??

Har inntrykk av at det er flere med den ordningen der....

[Anonym bruker]

Ok. Takk for tipset:-)

 

HI

[pace]

Jeg har erfaringer med denne ordningen. Faktisk fra to sider, både som barn og som voksen.

 

Som barn finner en seg i det meste, flytte frem og tilbake er langt fra så opprivene som mange vil ha det til. Jeg føler selv at det var en fin ordning, og har på ingen måte tatt skade av det. Føler jeg vant mye på det egentlig. Men av ulike årsaker varte bare ordningen i noen år.

 

Har og hatt denne fordelignen med faren til barnet mitt. Vi har hatt det i tre år nå. Fungerer fint det. Ungen som er den som er i fokus ser ut til å trives med det. Som din har han vært litt klengete på meg, spesielt hvis vi var på besøk første dag han var hos meg. Men utenom det har det vært bra. Med tiden har det gått bedre og bedre. Men som jeg sa, unger tilpasser seg utrolig godt.

 

Værst er det vel tidvis for oss foreledre, men ingen har mer krav på barnet en den andre. Og han har krav på oss begge. Kan man sammarbeide, og ta hensyn til ungen oppi det, kan det være bra. Vi foreldre kan gjøre mye som skader barna våre mer, helt ubevist...