♥pilutta♥ Skrevet 8. mai 2007 #1 Skrevet 8. mai 2007 Hei! Gutten min er fire måneder, og han har siden har ble født vært en utålmodig gutt. Han sier høyt og tydelig i fra om det er noe han ikke liker/vil eller om noe plager han. Det er jo forsåvidt bra det, for jeg trenger ikke å lure på om han er fornøyd. Men jeg begynner å bli litt sliten av at han "aldri" kan ligge alene, at han blir lei lekene sine etter han har sett dem et par ganger, jeg må bære han på armen hvis vi er noe sted(han nekter å ligge i vogna hvis han er våken) og at han ikke sover mer enn max 45 min om gangen på dagtid. Han krever min fulle oppmerksomhet stortsett hele dagen, noen ganger kan han sitte litt i vippestolen sin, men sjeldent mer enn ti minutter. Han har ikke vondt noe sted, han er bare en urolig og utålmodig gutt. Er det noen som kjenner seg igjen? Er det noe trøst å få? Håper dette forandrer seg når han blir litt eldre. klem fra en sliten
teoball Skrevet 8. mai 2007 #2 Skrevet 8. mai 2007 Kjenner meg igjen i det du skriver.Nå er gutten mi 6mnd,det skal sies at han har vært plaget med kiss,men er frisk nå.Han krever fortsatt min fulle oppmerksomhet,det er 5 min aleine på gulvet så er det sutring.Han sover ikke inne bare i vgna og da må jeg trille med ein gang jeg stopper våkner han.Han har ikkje tid til å sitte i fanget det einestesom hjelper er opp å gå.Alle sier at det blir bedre,så får trøste oss med det.
snull Skrevet 8. mai 2007 #3 Skrevet 8. mai 2007 Jepp, hadde ei lita KISS-jente jeg da...., og det hadde nok mye av skylden for at hun var VELDIG krevende..,så jeg vet hva du snakker om ! Hun sov max 30 min på dagen, og sa måtte jeg trille henne....dette varte til hun ble 7 mnd. Stoppet jeg eller gikk inn på butikk våknet hun og hylskrek. Kunne da gjerne skrike til vi kom oss hjem igjen ;-( stakkars lita. Om natten våknet hun annenhver time - dette varte også til hun var 7 mnd. Hun klarte ikke sitte i vippestol, likte ikke ligge i vognen, hadde vondt når hun lå på magen, var for utålmodig til å ligge på rygg, og det ble for "nært" å sitte/ligge på fanget....så hun måtte bæres nesten døgnet rundt. Også på armen kavet hun noe grusomt, og var ALDRI i ro. Så ja, jeg vet det er slitsomt ! Nå er hun 1 år, og alt er blitt MYE bedre...så nå kan jeg nyte å være mamma ;-)
Mage Mi Sa Jo Skrevet 8. mai 2007 #4 Skrevet 8. mai 2007 forstår at dette er slitsomt men vær glad han sier i fra du. min eldste var slik din er. min yngste er et mysterium. han sier lite fra han skriker ikke etter mat, han sier ikke fra at han trenger ny bleie. gurgler og babler fornøyd hele tiden han. så her har vi måtte gi mat etter klokken. senest hvær 4 time. når det gjelder bleiene går det greit om dagen men om han bæsjer om natten finner vi det ikke ut før han våkner om morgene, ja han sover gjennom. og da han blitt så sår. men er like fornøyd han. så heller den der humør fylte datteren min en gang til. for da viste man hele tiden hva hun ville og ikke.
tripptrapp3sko Skrevet 8. mai 2007 #5 Skrevet 8. mai 2007 min 2 åring var sånn.Ble mye bedre da han lærte å krabbe.Nå er han en liten solstråle,men full fart hele dagen og lite søvnbehov. mellom 4-6mnd var jeg så sliten at jeg bare lengtet til jobb.
Gjest Skrevet 8. mai 2007 #6 Skrevet 8. mai 2007 Min eldste var akkurat sånn som hun over her beskriver. Hun krevde oppmerksomhet hele tiden. Kunne kun ligge i 5 min alene, måtte som regel gå rundt med henne når hun var våken. Ville aldri sitte å kose på fanget..sov kun korte dupper på dagen. Slitsomt å ha henne med bort pga sutring. Var i det hele tatt et urolig barn som krevde mye. Hun fikk påvist kiss ved 6 mnd alder, fikk behandling hos manuell terapeut. I dag har vi verdens blideste og mest harmoniske ett åring. Så det går seg til, bare slitsomt når det står på
Vildur Skrevet 8. mai 2007 #7 Skrevet 8. mai 2007 Jeg kjenner meg veldig igjen i det du og de andre her skriver. Min er 8 måneder og ting er mye lettere nå, men det er fortsatt ganske slitsomt til tider. Han er ikke så glad i å ligge alene og krever utrolig mye oppmerksomhet hele dagen. Sier tydelig i fra etter en kort stund på gulvet eller i vippestol etc. Klarer liksom ikke å ligge å slappe av for seg selv. Føler at jeg må underholde han hele tiden, og kan bare glemme å slappe av med en kaffekopp! Gleder meg til han begynner å krabbe, håper han da blir mer ivrig på å leke og utforske alene. Har hørt at dette kan gjøre underverker med utålmodige småtasser:). Vi må nok bare slå oss til ro med at noen barn krever mer enn andre, husk at tiden går utrolig raskt og at dette kommer til å gå seg til etterhvert.
♥pilutta♥ Skrevet 8. mai 2007 Forfatter #8 Skrevet 8. mai 2007 Takk for svar alle sammen:-) godt å høre at flere har det på samme måte. Utrolig hvor mye det hjelper bare man får drøftet det litt med andre.
Gjest Skrevet 8. mai 2007 #9 Skrevet 8. mai 2007 OOOHHH YEAH... Kan skrive unde rpå denne og hun er 10 mnd nå .Ganske slitsomt:o(
Duddlidu Skrevet 9. mai 2007 #11 Skrevet 9. mai 2007 Hei! Nå skal det sies at jeg ikke helt har samme problemet, men for at du skal få mulighet til å gjøre litt av hva du har lyst til, så hva med bæring? På www.tettinntil.com så er det mange tips til behagelige bæredingser som gjør at man kan ha barnet sitt med seg tett inntil, noe som ofte roer dem ned. Jeg skulle ønske jeg kjøpte meg et bæresjal tidligere Jeg kjøpte da lillegutt var 6 mnd og har ikke angret et sekund. Han er med på husarbeid, turer i ulendt terreng og kan tilåmed sovne i sjalet. Det sies at barn som bæres blir trygge og roligere barn, selvfølgelig unntak, men tror det er bra for barna. Hilsen meg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå