Fullt i hjertet mitt....? Omvendt fødselsdepresjon...

[Anonym bruker]

Da jeg kom hjem fra sykehuset med lillejenta, oppdaget jeg til min skrekk at jeg ikke hadde "plass" til noen andre enn henne lenger. Vi har mange dyr, som jeg alltid har elsket og hatt et nært forhold til, men nå var de liksom "bare i veien" og jeg tenkte for første gang i mitt liv på muligheten til å kvitte meg med dem. Fikk driit dårlig samvittighet, for jeg ville jo ikke tenke sånn! Til og med kjæresten min ble gransket med nye øyne, var han nå egentlig mannen i mitt liv, liksom....? Hadde han alltid vært så irriterende....??! Hehe... det var helt sykt, og utrolig skremmende, men heldigvis gikk det over etter et par uker.

 

Man hører om jenter som ikke klarer å knytte seg til barnet sitt i førsten, men i mitt tilfelle ble det helt omvendt - jeg distanserte meg fra de andre i livet mitt, satt med tulla på brystet i timesvis i slengen og bare elsket henne. Noen andre som har opplevd det samme??

[Anonym bruker]

dette er jo morsfølelse på sitt beste,man blir dødsforelska i babyn og alt rundt deg er likegyldig,tror de aller fleste har det sånn,heldigvis.

lykke til med mann og barn

[Anonym bruker]

Men bar at andre mennesker og ting også kan slippe inn etterhvert uten at det reduserer kjærligheten til barnet. Ellers kan det gå riktig ille...

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg har det på samme måte nå, og jeg har ikke født enda. håper det går over. hundene har jo vært hele livet mitt tidligere. de var alt som betydde noe. nå er de bare i veien og jeg angrer nesten på at jeg kjøpte de. men får jo også dårlig samvittighet for at jeg tenker sånn.