æsj altså! Skrevet 7. mai 2007 #1 Skrevet 7. mai 2007 Nå nærmer fødselen seg med stormskritt, og jeg kjenner at av og til får jeg panikk med tanken. Har født en gang tidligere, og ble da overrasket over at det ikke var vondere. Ser for meg at denne gangen skal jeg få gjennomgå for at det gikk så fort og greit sist. Men det er jo ingen vei tilbake, dette må jeg gjennomføre, så det er vel bare å bite tennene sammen....
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #2 Skrevet 7. mai 2007 Men kjære deg, hvis det gikk fort og greit sist, er det vel ingen grunn til at det skal bli annerledes denne gangen Kroppen din kan dette! (Joda, kan jo skje andre ting, men prøv å stol på kroppen din) Jeg har født to, fort og greit, vondt ja, men overlevde jo:) Jeg jobber mye med meg selv for å stole på at det går greit igjen... Jeg MÅ tro det, ellers blir jeg sittende å grine og grue meg Og det vil jeg jo ikke... Men det er jo som du sier, ingen vei tilbake, vi må stå løpet ut. Og det går så fint så! Tvi tvi!
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #3 Skrevet 7. mai 2007 Jeg fikk litt panikk på dagen i dag for at jeg skal føde noe særlig før tiden! Hehehe. Dagene går kjempefort, og jeg får bare gjort litt hver dag! Men egentlig så gleder jeg meg til fødselen.. (førstegangs og aner ikke hva jeg går til...) Gleder meg til å se det lille nurket, hvilket kjønn det er og ikke minst bli kjent med den lille som har bodd i magen min SÅ lenge, og brukket et av ribbena mine Men ja, innimellom kommer panikken for at jeg ikke skal klare det
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #4 Skrevet 7. mai 2007 hehe. jeg er helt enig. :) her om dag fikk jeg helt panikk da jeg tenkte på at det BARE var 2 lønninger igjen til Henrik kom. :) selv om jeg er utålmodig og ønsker han kommer snart. :) hehe.
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #5 Skrevet 7. mai 2007 ja og ikke var jeg ferdig med å skrive heller før jeg trykka på knappen. hehe. det går bra denne gangen også. nesten helt sikker på at du får en like fin fødsel denne gangen. den 1. er som oftest værst. og siden den gikk greit gjør nok også denne det. :)
æsj altså! Skrevet 7. mai 2007 Forfatter #6 Skrevet 7. mai 2007 takk for det. Håper du har rett:) Men uansett gleder jeg meg voldsomt til lillegutt kommer ut til oss.
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #8 Skrevet 7. mai 2007 ingen panikk hær enda heldigvis:) en måned og tre uker igjen og gleder meg veldig selv om jeg er fullstendig klar over at det vil gjøre vondt, men jeg fokuserer på positive tanker og har bestemt meg for lenge siden at det ikke er noen vits i å grue seg til det uunngåelige og tenker det er en positiv smerte som leder til noe kjempebra:) håper jeg klarer å fortsette denne tankegangen hele veien:)
<3 Felicia og Jonathan <3 Skrevet 8. mai 2007 #9 Skrevet 8. mai 2007 jeg får litt panikk innimellom.. blir litt sånn små kvalm når jeg tenker på det.. men så tenker jeg at jeg må jo igjennom det så det er ikke vits i å bruke tiden på å bekymre seg. når jeg tenker at jeg får se den lille jenta mi så er alle dumme tanker borte.. kan nesten ikke vente til hun kommer
nimaline241757 Skrevet 8. mai 2007 #10 Skrevet 8. mai 2007 Jeg drømte om fødselen her om dagen, ja! Det som er så rart er at fødselssmertene virket så virkelige! Kjente igjen følelsen fra sist... smerten, frustrasjonen, riene, pressingen.. men da våknet opp husket jeg jo hvordan det endte sist: med en nydelig baby på brystet! Så det går nok bra!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå