Min nye mann hakker og kjefter på barna...

[konvall]

stort sett hele tiden. Han er en snill gutt, men ser ikke at han gjør det selv. Stiller mye opp for de, men har problemer m sykdom selv, og lar nok sin frusterasjon gå ut over mine barn...

[Anonym bruker]

Da bryter du med han. Enkelt og greit.

Eller gi han streng beskjed fulgt med ultimatum, skjerper han seg ikke er det å bryte. Unga er viktigere enn han.

X.en min hadde en ste-far som ikke var helt god..moren ble hos han.. både han og søsknene hans har senvirkninger av det.. dvs selv om de er voksne så plages de enda av hvordan stefaren var.

[Simian]

Heisann,

 

det er ikke noe god situasjon du er i, det gjelder dere alle. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å stå mellom barken og veden som du gjør med mannen din og barna dine, og det er nok ikke godt for han heller om det er sykdom som plager han. Er dette psykisk sykdom så håper jeg at han får terapi og medisin for dette, hvis ikke så burde han absolutt oppsøke hjelp. Hvis han derimot får terapi/medisiner for problemene sine, så burde han kanskje skifte/justere styrken på de om de ikke gir god nok hjelp. Som regel kan man fungere fint i en familie selv om man har en sykdom, det gjelder bare å finne riktig hjelp og støtte for den. De som har det verst i denne situasjonen, er jo barna dine. De har ikke valgt mannen din og kan jo heller ikke hjelpe for at de bor i samme hjem. Det er du som har ansvaret for at hjemmet deres er trygt og stabilt mens de vokser opp. Jeg håper at du finner en løsning som kan fungere for dere alle.

 

Klem fra,

[2jenterog1guttmennåerdslutt]

Da håper jeg virkelig du prioriterer riktig, og setter dine barns beste foran dine egne behov. Ikke lag unnskyldninger for han. Men når det er sagt må du selvsagt også se om det er noe i barnas oppførsel som du bør gjøre noe med. Ser flere av mine venninner som er skilt og har barn som sliter med å få ny kjæreste til å bli fordi barna ikke har grenser og styrer alt i hjemmet. Jeg hadde heller ikke orket å bo i samme huset som dem i mer enn et døgn. Men dette er det bare du som vet best.

Barna er viktigst! Alltid og uansett!!

[konvall]

Skal love dere at barna mine har grenser. Får alltid høre av andre at de er veldig høflige og snille. Har hatt en streng oppdragelse på de. Og ja,

jeg vet at barna kommer først. Såpass voksen er jeg.

Det er ikke psykiske problemer han har. Han er en veldig snill gutt, men

redd og engstelig for fremtiden. Har sagt han må prate m noen proffesjonelle. Vi går til spesialister for sykdommen.

[KariMari]

Hvis han er redd og engstelig for fremtiden, vil jeg jo betegne dette som et psykisk problem. Hvorfor skal han prate med proffesjonelle fagfolk hvis han IKKE har psykiske problemer?

 

Dropp han før det er for seint, og forholdet deg og barna imellom blir ødelagt!! Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om!

[Anonym bruker]

Ærlig talt, å svare så bombastisk at "da dropper du han, bryter med han" osv uten å kjenne hele saken er jo ganske drastisk! Dersom han har en skdom han sliter med og er usikker på hva fremtiden bringer, så trenger han jo hjelp til å takle akkurat dette! Og det er her proffene kommer inn:) Han må få hjelp til å håndtere sin egen situasjon i samarbeid med familien sin, inkludert barna. Han kan ikke fortsette å hakke på dem, men det er en reaksjon som kan komme med usikkerheten. Noen må han ta det ut på, om du skjønner. Barna er det enkleste kanskje?

Så bli med han til samtaler, å bli syk er ingen spøk! Så dere må lære dere å leve med det, og han må lære seg å leve med en sykdom uten at barna dine blir skadelidende.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Velg barna foran han sier nå jeg!

[Gjest]

Har du voksne barn, siden dette ligger på besteforeldredebatten?

 

 

Hvis barn i barnealder: Kanskje din nye mann trenger veiledning i forhold til hvordan man håndterer barn mest mulig konstruktivt? F.eks vær i forkant og gjør noe positivt sammen med dem, rose når de er greie osv, og ikke bare hakker når ting ikke er perfekt? Å forebygge problematferd er på alle måter bedre enn å slå ned på den.