Falt ut av vogna

[Anonym bruker]

Hei!

Mitt livs mareritt skjedde meg forleden dag da mitt aller edleste falt ut av vognen da vi var på vei inn på trikken. Jeg pleier alltid å ha på skrittstopperen, men av en eller annen grunn var den av - og da en litt uvøren mann skulle ta i med meg, løftet han så brått og høyt at min kjære lille baby sklei ut av vogna!!!! Han skrek og skrek - og jeg skrek og ble vel hva man kan kalle hysterisk. Ambulanse kom og fraktet oss til legevakten, hvor de heldigvis kunne konstatere at han ikke hadde fått noen fysiske skader. Men han skrek og skrek og var helt utrøstelig i flere timer, til han sovnet av utmattelse, og så våknet han og skrek like ille...(dette er til vanlig en usedvanlig rolig liten gutt som så og si aldri skriker..)Så vi dro til enda en lege, som heller ikke fant noe galt med han. De påfølgende dagene har han blitt stadig roligere og begynner å bli mer og mer lik slik han var før ulykken. Vi koser masse og prøver å leke litt og gjøre ting så normalt som mulig for han, men det virker som om det aller tryggeste i verden er å henge over skulderen til mamma eller pappa.. Slik har han ikke vært siden han var spebarn...(han er nå snart 7mnd)...

 

Jeg er så bekymret for at han har fått en støkk som han aldri blir kvitt! Han har ikke hatt noe fysisk vondt virker det som og han er ikke engstelig/redd for vogna. Men han gransker ansiktet mitt og følger meg med blikket mer enn før... antakelig fordi det skumleste for han var å oppleve meg så hysterisk.(?)

 

Hvis noen kan hjelpe meg med gode råd i forhold til å hjelpe han å bearbeide denne traumatiske opplevelsen så blir jeg svært takknemlig!

[Gjest]

Bare trøst når han gråter og fortsett for all del å bruke vogna. Dette var nok kjempeskummelt for begge, men det gikk jo veldig bra;) Noen dager til så er det nok glemt for hans del og du slutter nok å gruble på det etterhvert. Snakk om det til de som kan lytte uten å dømme:)

[Ankers]

Takk for det! Har tro på at vi vil reise oss igjen:-)

[Anonym bruker]

He he. Glemte anonymknappen ja ankers. ;-)

[Gjest]

Godt du husket den da, anonym:)

[Januarjubel!]

Huff det var en trist opplevelse.

 

Er du sikker på at "han gransker ansiktet mitt og følger meg med blikket mer enn før..." som du skriver? At det ikke er du som tenker slik fordi du har dårlig samvittighet fordi det skjedde (det var jo ikke din skyld, men er jo litt typisk oss mammaer å tenke slik)?

Tviler på at dette har satt et varig støkk i sønnen din, da ville det i såfall vært mange ødelagte sjeler der ute, mammaer har det jo med å bli hysteriske når de blir redde for barna sine. Slik skal det være, slik er naturen innrettet:)

 

Uansett: Synes du skal lufte det med helsesøster jeg. Som annet fagpersonell er hun faktisk utdannet til å ikke bare ta seg av fysisk smerte, men også psykisk. Ta en telefon i morgen, du, så har du iallefall gjort det du kan for å få historien ut av systemet!

 

Dette går sikkert kjempebra, kjære deg. Stor trøsteklem!

[Ankers]

Jeg legger nok litt mye i hva han føler og tenker ja, men jeg merker at det har satt seg en liten støkk i ham som gjør at han er litt mer skeptisk til det meste. Men jeg merker i dag at det går bedre enn i går. Og med nok hvile og kos og lek så er han nesten som normal igjen.. Det har bare vært to gråte/skrike anfall i dag og da har han vært enten trøtt eller sulten...og jeg funker også særs dårlig når jeg trøtt og sulten...

 

Tusen takk for støtte og tips. Har snakket med flere leger, og erfarne mødre og fedre i dag og føler vel at jeg kan roe litt mer ned og se an hvordan utviklingen blir. Dersom det stagnerer eller blir verre så er helsestasjonen neste stopp.

 

Og ang.å være anonym, så var det egentlig ikke meningen i utgangspunktet;-)

[Anonym bruker]

Hei du,

 

Dette var jo ikke moro for dere. Jeg tror de fleste småbarnsmødre opplever noe liknende, at barnet faller og slår seg og man ikke klarer å passe på osv. Prøv å tenke at det som regel går helt fint, de tåler en støyt.

 

Jeg tror også at gutten din kanskje opplevde det verre også da du ble hysterisk? De senser utrolig mye, de små. Så jeg tror det kan være bra om du klarer å være normal mot han i tiden fremover, men selvfølgelig kose masse med han.

 

Det at han skrek er et sunnhetstegn også da, han reagerte sånn en sunn baby skal gjøre (hadde vært verre om han ikke skrek, ikke sant?).

 

Stakkars deg, fokuser på at det ikke er noe i veien med han nå og se fremover. Dette går fint!

[OktoberPrins kom 20.10]

Vil bare sende deg en trøsteklem,jeg:) Var sikkert en helt jævlig opplevelse!!! Han kommer nok over det, tipper han ble mest redd av at mamma ble så redd (som er helt forståelig at du ble!!).

 

Ut på tur med dere, og med en påminnelse om at man kan aldri være varsom nok, det er så utrolig fort gjort!!