skilsmisse, trenger hjelp av dere!!!

[Anonym bruker]

er gift,men er ikke lykkelig, vil ha skilsmisse,for vi har det forferdelig sammen! har en datter som blir to år om noen måneder. Hvis vi skiller oss hvordan blir fordelingen av ansvaret for barnet? hva er vanligst? jeg vet at mannen min vil ha datteren min like mye som jeg vil! noen som kan hjelpe meg, og har noe erfaring om dette?

 

lurer også på hvordan det er med økonomisk støtte? fra farens side, og får man noe annet?

[Pappatilguttenmin]

Hei!

Egentlig litt off topic, men er det ikke bare å bli enige? Ikke så rart at . han også vil ha datteren sin... Når dere er gift er vel 50/50 ganske aktuellt? Kjenner ikke loven, men barnets beste tas det hensyn til.

 

Ikke mye hjelp, men,men...

[Anonym bruker]

Har jeg sagt at det er rart at han vil ha datteren sin? nei har ikke det!

Men 50/50 er ikke aktuelt nei! noen med erfaring om dette her??

[Anonym bruker]

hvis det ikke blir 50/50, hvor mye er da vanlig at pappan får samvær?

[Anonym bruker]

har vært mellom det samme . mannen min og jeg gikk fra hverandre i feb har en sønn på 6mnd.da vi var på mekling fikk vi beskjed om at vi har 50 50 men siden barnet er under 3år anbefales det ikke delt omsorg grunnet barnet trenger en stabil ordning når det gjelder rutiner....vi har ikke no godt forhold sånn som ting er i dag og det er ikke aktuelt med en uke her og en uke der når minsten blir 3....bare kjemp for ditt du husk du er mammaen og tulla de trenger deg...

[Pappatilguttenmin]

Jeg får feber av slike innlegg som det siste...kjemp for ditt, du er mamma og tulla trenger deg. Hva er det for noe????? En unge trenger en far også, det vet de fleste. Man lærer mye av begge foreldrene.

 

Til HI

Min feil, men jeg leste innlegget ditt som om at du ville ha svar som ga deg tips om hvordan få ungen mest mulig selv.

[Anonym bruker]

Ja et barn trenger begge foreldrene, men når det kommer til hvem som skal få hovedansvaret så blir det som regel mamman, når det da ikke er aktuelt med 50/50!

 

Det virker som du er ekstremt bitter pappatilguttenmin, har det skjedd noe?

 

HI

 

 

[Pappatilguttenmin]

Hepp!

Nei, jeg er ikke bitter. Men jeg blir bare litt lei av å lese innlegg som inneholder blant annet det at det moren som må stå på sitt, du er mor, ungen trenger deg osv. Litt uprofesjonelt av meg, for jeg har lest andre innlegg også som innholder lignende om at mor må ditt og datt. Derfor har jeg svart som jeg har svart, alt skulle vel kanskje ikke kommet her. Men jeg har vel ikke skrevet noe som tilsier at jeg skal være så bitter?

 

...ja, jeg er i en situasjon som kan ende i brudd, men jeg er mest opptatt av at ungen får det best mulig, ikke at jeg må få omsorgen osv.

 

Du da, hvorfor er du så ulykkelig?

 

 

[Anonym bruker]

vil ikke brette ut om privatlivet mitt her nei, men er jo forholdet mellom meg og mannen min som ikke gjør meg lykkelig!

 

nei du virker bare sinna for et eller annet, det er sikkert samboeren din som nekter deg gutten din eller noe..... enten har du gjort noe forferdelig galt,eller så er det henne, eller så er det begge

[Anonym bruker]

blir helt svett jeg å når jeg hører sånt.....

høres nesten ut som det er for å straffe mannen som er far til ungen.

Er mannen en oppegående kar som er snill med ungen(e) la han få vise det for ungen, er da nok tullinger som ikke tar sitt ansvar å bare stikker, så har han lyst la han få det....jeg har selv foreldreansvaret til den ene, mens vi deler de 3 andre 60/40...han ene er ikke min engang, men han er jo søsken med de andre derfor er han min fordet....

[Anonym bruker]

Er jo enig med deg Pappatilguttenmin. Er ikke alltid sånn at det er moren som er den beste part til å ta seg av barnet, og der det er mulig er 50/50 greitt, om man bor nær nok. Selv om jeg føler at barnet gjerne er mest knytt til mora dei første leveåra. I mitt tilfelle så sa psykologen i rettsmøtet at barnet burde bo hos mor p.g.a. at det var snakk om en baby og p.g.a. biologisk tilknytning, og fordi jeg hadde vært hovudomsorgspersonen det første leveåret. Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg mener at dersom mor og far flytter ifrå hverandre og avstanden blir såpass lang at barnet bør forholde seg til et bosted så er det mora barnet bør bo hos. Dette fordi det er vi som har båre på barnet i 9 mnd og har født vidunderet. Tror at man får et ekstra bånd av det... Men dette "kvalifiserer" selvsagt ikke til at alle mødre er like bra egnet som far. Men man bør ikke forlange å få hovedomsorgen bare fordi man skal få mest mulig penger av det, det blir feil.

[Anonym bruker]

du over her^

ditt opplegg hørtes helt latterlig ut!

 

"han ene er ikke min engang, men han er jo søsken med de andre derfor er han min fordet...."

 

hehe..

 

det var dagens...