bare lurer

[dvaslatkadjeteta :o)]

Jeg har barn med en fra en annen kultur. Siden vi bor i Norge er det naturlig at vi følger norske "skikker" i stor grad. Men i hvor stor grad tar de den andre kulturen inn i livet deres? Eller har lever mannen deres i stor grad et "norskt liv"? Hva med jula, Bajarm/rammadan osv?

Lærer barna deres begge språk? Er dere ofte i hans hjemland? Forhold til hans familie der osv.

 

Godt å høre litt ang andres erfaringer også.

 

 

[ChaChi]

vel, vi feirer norske høytider, snakker begge språk med tulla (syns det er viktig at hun skal kunne komunisere med hans del av familien) har ikke vært i hans hjemland, men mest fordi vi ikke kan reise før alle papirer er på plass.

 

vi lever vel i stor grad et norsk liv, men vi har innslag av hans kultur med språk, mat osv..

[dvaslatkadjeteta :o)]

Ja, sånn har vi det også. Snakker begge språk, har vært der et par ganger, sammen med eldste sønn, men ikke med begge. Det koster en del også. Feirer norske høytider, men prøver også å ta med de muslimske høytidene. Mat, musikk osv. har vi også en del av. Men han er nok vant med et mye mer sosialt liv. Her går det i jobb, barn, jobb, barn... sove sove sove.. og jobb igjen. )) Der er det mer kaffe, røyk, jobb, storfamilie. Hvis du skjønner? )

[#Ariadne#]

hei!

 

vi lever hovedsakelige etter norske "skikker". Mannen min er katolikk så vi har ikke noe problem når det kommer til høytider. Vi snakker kun norsk hjemme. mannen min snakker skjelden eller aldri sitt språk til vår datter. ser svegerfamilie ca 2 ganger i året.

[Mulatica]

Vi er nok mer norske enn dominikanske. Sambo er katolikk, men ikke spesielt aktiv. Vi snakker begge språk hjemme, og Snuppa går i tospråklig barnehage. Vi spiser en del internasjonal mat (fra mange land, ikke bare fra den Dominikanske republikk), og feirer norske høytider. Samtidig prøver vi å få med oss arrangementer som har noe med Latin-Amerika å gjøre, og vi leser bøker på spansk, synger på spansk, og sambo ber aftenbønn med Snuppa på spansk.

 

Vi har vært en gang i hans hjemland, det var kjempeflott. Gleder meg til neste gang! Vi har et godt forhold til hans familie, og prøver å ha kontakt med dem på telefon jevnlig.

[Anonym bruker]

Vi feirer alle de norsk høytidene på forholdsvis norsk måte. I jula er vi hos mine foreldre, og har en vanlig norsk jul. I adventstida har vi etterhvert fått en tradisjon for både peperkakebaking og julepyntverksted sammen med noen vennefamilier. 17.mai er vi ute og ser på tog og spiser is, som nordmenn flest, og så er det ofte grilling med min brors familie på ettermiddagen.

 

Vi feirer ikke så mange av høytidene fra hans hjemland, men vi blir ofte bedt til andre familier som er fra mannen min sitt hjemland på viktige datoer. Vi kommer nok til å være med på mer av slike sammenkomster nå når vi har fått barn, slik at han skal få med seg en del fra farens kultur også.

 

Gutten vår lærer begge språk, selv om han ikke snakker enda da:-) Jeg snakker norsk, faren sitt morsmål. Fellesspråket er norsk.

 

Vi har ikke vært i mannen min sitt hjemland med gutten vår enda. Tror første gang blir når han er ca 3-4 år. Det er en ganske tøff tur for å besøke familien hans, siden han er fra en landsby oppe i fjellene, så jeg vil ikke ha med et spedbarn dit. Føler meg ikke trygg på det. Men mannen min og jeg kommer nok til å ta en tur når vi føler oss trygge på å la mine foreldre passe på gutten vår i halvannen uke. Og så vil vi gjerne ha med han neste gang. Han har jo tross alt en bestemor der!

 

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Familien min vil gjerne vi skal følge norske skikker og tradisjoner...

Men de er med å feire Eid og respekterer at jeg faster i Ramadan.

Siden vi begge er muslimer så prøver vi så godt vi kan å oppdra barna i Islam. Mannen snakker urdu med minstemann og jenta mi skjønner engelsk alt, vi snakker jo det sammen.

Jeg og datteren min har vært med til Pakistan 3 ganger, men det er desverre 3år siden sist vi reiste. Savner det mye. Håper å kunne reise i år, hvertfall før lillegutt blir 2år for da blir det så dyrt for han og