Ville dere gjort det? Uansvarlig?

[Anonym bruker]

 

 

Vi har to små på 1 og 4 år og har meget sjelden barnevakt (nesten aldri). Barna har ingen besteforeldre i nærheten, dessuten er de for reduserte (fysisk og psykisk) til å passe de. Synes det er vanskelig å spørre slekt/venner, de har så nok med sitt, ytrer ingen ønsker om å sitte barnevakt. Også har mange av de små barn selv og lite plass.

Dessuten er jeg veldig redd for at våre små ikke skal få ha det godt og trygt, så vi føler ikke for å spørre hvem som helst. Vil liksom ikke spørre ei venninne som selv har to små som oppdras etter helt andre prinsipper enn vi gjør (være seg fysisk avstraffelse, usunn mat mm)

Eldstemann har overnattet borte et par-tre ganger i løpet av sitt 4-årige liv. Da har vi vært i bryllup eller store bursdager. Har hendt at noen har kunnet sittet fra ungene er lagt til vi kommer hjem, men da må vi alltid ta barna selv om morgenen.

Det hadde vært deilig å kunne tatt seg en tur på kino en gang i blant, hatt en helaften en helg hvor vi kunne sovet ut på morgenen og bare tenkt på oss selv noen timer. Kjenner vi har behov for det.

Her om dagen kom jeg over en lappe på oppslagstavla på nærbutikken om ei jente på 17 som ønsket å sitte barnevakt i helger og også enkelte ukedager. Hun bor faktisk bare 100 meter fra oss (tettbygd strøk).

Jeg aner selvfølgelig ikke hvem hun er, men skal jeg ta kontakt? Vi vil ikke la fremmede passe våre barn, men kanskje vi kan bli litt kjent og stole på en evt magefølelse?

Er så i tvil. Ville dere ringt å pratet med henne?

Trenger mange synspunkter.

[Ruske-Sara]

Jeg husker jeg selv satt barnevakt i den alderen. Jeg var t.o.m au pair i USA som 19-åring. Det er jo ikke uvanlig. Hvis det er ei jente som virker grei, så synes jeg det høres veldig greit ut. Du bør ha en regel om at det ikke er lov å invitere hele vennegjengen som barnevaktshjelpere... Ei venninne kan kanskje være greit.

[Kamilla, Daniel&Sanne]

Jeg hadde ringt med en gang! Det går jo an å ta ting litt rolig.. La henne komme og hilse på ungene. La henne så ha de en times tid alene rett i nærheten av der dere bor. Se hvordan det går og hvordan ungene trives. Så kan dere ta mer og mer etter hvert hvis det går bra. Jeg begynte å sitte barnevakt da jeg var 10 og hadde da ansvaret for en ettåring tre timer om ettermiddagen to dager i uka. De fikk til slutt tre barn. Da jeg var 16-17 passet jeg alle tre tre dager i uka i ca tre timer. Passet de også over natten noen ganger (lå over hjemme hos dem), hadde de med hjem til meg noen ganger, tok de med på tur osv. En 17 åring er nokså ansvarlig:)

[Anonym bruker]

Så klart kan du ringe Men jeg hadde latt barna bli godt kjent med henne først. Kanskje de kan leke en del med henne (inne og ute). Både barna og du skal bli trygg på henne før dere tar steget med å la henne passe de alene. Og når hun bare bor rett bort i gata så er det vel ikke noe å nøle med. Ha også god kontakt med moren hennes, sjekk ut hjemmet og slikt. Det er viktig at dere føler dere trygge alle sammen. Håper det ordner seg slik at dere kan få barnevakt i ny og ne. Det trenger alle foreldre

[Monstermamma]

Vet du, jeg begynte å sitte barnevakt da jeg var 11 år jeg. I ettertid ser jeg selvfølgelig at jeg ikke helt var ansvaret bevisst, og det er få 11-åringer jeg ville hatt til å passe mine barn, men det gikk alltid godt! Jeg ville ringt henne, bedd henne hjem til dere, pratet med henne og observert henne sammen med barna. Da vil dere fort oppdage om hun er til å stole på! Så kunne dere jo starte med en tur ut på ett par timer første gangen for å se! Hvis jenta selv ønsker å sitte barnevakt går dette sikkert helt fint tenker jeg! Lykke til! Håper det ordner seg, det er dere vel undt!!!