Kan noen komme med gode råd.. *FORTVILET*

[Millebaby]

Jeg fant ut for 2uker siden at jeg er gravid. Jeg har fast forhold vi har bodd sammen litt over 1år i fast bo. Jeg er ferdig utdannet hjelpepleier til sommeren, og har da fast jobb å komme til. Og sambo er i fast jobb. Jeg skal da ha denne babyen i Des. og jeg og sambo har bestemt oss for å bære frem dette barnet. Og nå har vi sagt det til hans foreldre som faktisk tok det veldig bra. Jeg sa det til min mor dagen jeg fikk vite at jeg var gravid, og hun smiler pent til at vi skal bære frem babyen. Men saken er den at jeg har en pappa som bor sammen med in mor og vi har et langt og koplisert liv, med MYE krangling. Og jeg vet at han nå vil bli kjempe sint på meg for dette tross i at det ikke var planlagt, OG JEG VET IKKE hvordan jeg skal få sagt det til han.. Noen som har noen gode råd og komme med??

[Anonym bruker]

Du trenger vel ikke å si noe? Har vel ikke meldeplikt for faren din hvis du har flyttet hjemmefra?

[Millebaby]

Nei det er riktig det, men blir på en måte feil å ikke si det heller for da vil han bli kjempe irritert for det. Og jeg vil jo møte det for jeg er ofte hjemme og besøker mamma.. Og da er jeg der på helgeturer for jeg bor så langt unna...

[Tussa og Sofie]

Skriv et brev, og fortell hva du føler, at du er redd for at han skal bli sint, og at du ikke trenger å bli motarbeidet eller "satt på plass" på grunn av dette. Si at dere har bestemt dere for at dere vil ha dette barnet og dersom han er uenig så er jo ikke det noe å gjøre med, men han kan ha såpass respekt for dere at han holder det for seg selv og opptrer på en vanlig høflig måte. Han har forøvrig ikke noe med om dette var planlagt eller ikke, du kan gjerne si at det var det for den del, så kan han ikke komme med en lekse om hvor uforsiktig og uansvarlig dere er.

 

Leser han det i brevet, kan han i fred og ro få reagere og roe seg litt og tenke over det før han snakker med deg og kanskje han da klarer og moderere seg. For noen så kan det kanskje være en bedre løsning enn muntlig beskjed, enkelte svarer før de tenker og ikke alltid det kommer heldig ut.

 

 

Lykke til!

[BEA-77]

Hmmm, hadde kanskje valgt en litt "feig" måte jeg. Hadde fått mamma til å fortelle det og hun kunne gjerne fått forklart ham at det ikke var planlagt og at jeg gruet for å fortelle det til ham. Tror det ville fått ham til å tenke og dermed opptrådt roligere fremover.

[Anonym bruker]

Helt enig. Dette forslaget ville jeg gått for.

Tror det kan ta brodden av reaksjonen hans hvis han får lese det i ro og mak ja.

 

Lykke til (Det ordner seg nok. Om ikke før så etter når du kommer på besøk med den lille så smelter han nok. De fleste besteforeldre gjør nemlig det, også din far skal du se.)!!!

[mylittlecat]

Jeg tror også jeg hadde gått for en litt "feig" variant, latt min mor fortelle det f.eks.