Hva skal jeg gjøre? Noen med råd???

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vært gjennom mye sammen, han ble syk for en par år siden og har nok ikke helt kommet seg enda men likevel så lovet han at han ville begynne å jobbe straks han var ferdig med studiet sitt (dvs. nå i juni). Nå har han snudd og sier han ikke kan jobbe enda (pga helsa ikke er helt god igjen) og han vil komme seg helt i form igjen før han starter med det.

Vi har ikke noe spesielt god råd noen av oss etter langt studie og må finne på noe iaf. Jeg antar det betyr at jeg må ut i jobb straks jeg har født da for å kunne fø på oss begge.

 

Det irriterer meg mest og jeg ser nok svart på utsiktene nå fremover, hvordan skal vi og barnet klare oss og ikke minst så burde han tenkt litt mer på dette før jeg skulle føde barnet hans. Jeg forstår ikke hvorfor han ikke kunne sagt noe tidligere om dette var hva han tenkte om situasjonen? Jeg spør når han vil være ute i jobb igjen da, og det siste han sa var det blir nok ikke før ungen kan sykle selv nei....

Det var et vondt slag for meg. Jeg blir å ta meg av mann og barn økonomisk nå og det er nesten så jeg vurderer å gå fra han.... han tar ikke i et tak hjemme heller så heller det enn å ha en lat mann som ligger hjemme på sofaen og ikke gjør pukk...

Eller hva?

[VinterSol+2]

altså, på meg så virker det som om han har en slags form for tiltaksangst?

 

Han kan jo ikke forvente at du skal fø på dere alle i mange år fremover, uten å forvente at han i det minste hjelper til hjemme, etc. Som student, kan han jo forsåvidt ta fødselspermisjonen din, og være hjemme med fødselsstipend et år, så får dere noe penger derfra,

men ville ikke godtatt det sånn helt uten videre.

 

Hva med å snakke om dette med en lege eller rådgiver? Kan han jobbe deltid? Kan dere få til en avtale der han gjør ting hjemme, mot at du er ute?

 

Får dere ikke til noen ordning der dere kan samarbeide, så tror jeg nok jeg ville vurdert sterkt å gå fra han. Iallefall for en periode. Sånn, til han får greie på ting, så har du nok med å forsørge deg og den lille.

 

Sett den lilles ve og vel frem som eksempel; en far som ikke gjør noe, og en mor som sliter seg ut er ikke gode oppvekstvilkår...

 

Men prøv rådgivning først?

 

Ønsker deg lykke til jeg. Håper dere finner ut av det!

 

 

[miastjerna]

huff da! som far og ektemann holder det ikke å ligge på sofan,om ikke helsa enda e veldig dårlig!! og om han skal være den som skal ta seg av den lille hjemme,skal han vite att det er like,om ikke mer,krevende en de fleste jobber!! her må du bare sette krav,att du skal være den som skal ha full jobb,ha hoved ansvar for husarbeid og matlaging,og ikke minst være mamma,det sier seg selv att han må stille opp! stå på,og lykke til!!!

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest]

jeg synes du skal snakke med han å høre hva han har å si. Fortell han at du vurderer å gå fra han hvis det skal være sånn. hvis han ikke skal jobbe kan får han vel sikkert en form for penger fra staten, dag penger eller noe. så kan han ta seg av huset, og vær hjemmeværende husfar. hehe. alle må dra sin del. ellers så går det ikke.

lykke til .

[Ikkelektuell]

Nå vet ikke jeg hva slags sykdom mannen din har hatt, og ikke hvordan tilstanden hans er nå, men å si at han ikke kan jobbe de neste fire-fem årene virker mer som redsel for arbeid enn dårlig helse.

 

Om dette er tilfelle så hadde jeg vurdert drastiske tiltak, om jeg var deg. Du må finne en løsning som fungerer for deg og barnet, og da må mannen være med og dra lasset på en eller annen måte - eller så må han kanskje backe ut.