Hvordan går det?

[Matja]

Datteren min er nå 1 uke gammel, og jeg føler at jeg begynner å få til ting, men det er en del jeg fremdeles er litt usikker på, og jeg kjenner at jeg skulle hatt en mann her!!

Hun hater å bli skiftet på, men jeg skifter hver gang hun har spist, og ved behov selv om hun skriker.

Eneste måten å roe henne på om natten er at hun ligger med meg i sengen, men da sover jo ikke jeg.

 

Det er så mye...

 

Er det noen andre som har en så liten en og er alene?

 

[Mamsen86]

Jeg var alene med min fra dag en - nå er hun 7 mnd gammel. Jeg syntes det var tøft i begynnelsen, alt var så nytt og jeg satt liksom i det helt alene. Men ting gikk seg fort til, og når jeg ser tilbake på det i dag så.. Ja, jeg føler meg stolt! Stolt som har klart alt alene! Og DET må du også!

[Anonym bruker]

jeg var så heldig å ha barnefaren hos meg i 5 uker etter fødselen. dag og natt. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten, men det hadde nok gått på et vis! Dette fikser du helt strålende! Vær stolt av deg selv! Jeg måtte ha pjokken i sengen med meg halve natten i flere måneder. Men så plutselig roet han seg helt fint i sin egen seng og ble der hele natten. Den første tiden er jo unntakstilstand Alt er opp ned og feil vei Men det går seg til!! Gratulerer med tulla!!

[Mamsen86]

Ja akkurat.. Beklager! GRATULERER så mye med den lille snuppa! =D

[Galskapens overhode]

Jeg var også alene fra dag 1 til vesla var 3 år gammel i fjor..

 

Man kommer inn i rutiner etter hvert. Da vesla var 9 dager gammel skull evi på helsestasjonen for første gang, og det tok meg hele 2 timer å forberede det å forlate leiligheta.. Tenkte for meg selv at livet kom til å bli slitsomt om det skulle fortsette slik hel eveien.. MEn som sagt.. man kommer inn i greie rutiner etter hvert.

[Matja]

Guri, så godt å høre andre som har vært gjennom det samme. Jeg er jo fullstendig nervevrak her! Det kommer nok til å komme mange flere tårer!!

 

Det går seg nok til, men akkurat nå ser jeg ikke noe ende i tunnelen. Er jo så redd for at det skal skje noe med henne, eller med meg. Regner med at det er helt normalt!

[Gjest]

hei..

 

aller først : GRATULERER SÅ MYE MED TULLA DI !!

 

Jeg var i samme situasjon som deg da jeg fikk sønnen min for ett år siden. Var alene fra dag en, og det var ganske tøft til å begynne med.

alt er helt nytt, ny livssituasjon og usikkerhet om jeg ville klare det alene. Og midt opp i det hele raser hormoner og følelser gjennom kroppen. Men det blir mye bedre etterhvert, når man kommer seg litt etter fødsel og får rutiner på ting går det faktisk veldig fint

 

Ja ! følelsene dine er helt normale ! det er bra du klarer å sette ord på det og er viktig å prate med noen om det og ikke stenge følelser og tanker inne...mye bedre å gråte ut enn å stenge det inne, lettere å få en fødselsdepresjon da.

snakk med noen du stoler på om det, moren din, ei venninne eller kanskje helsesøster ?

 

lykke til videre med tulla di

 

klem

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri bodd sammen med faren til jenten min. Nå er hun 18 mnd.

 

Det er utrolig slitsomt !!!!!! HELE DØGNET !!

[Gjest]

gratulerer så mye med jenta di!! jeg ble helt alene før sønnen min fylte to mnd, men følt meg alene helt fra fødselen siden eksen var borte hele dagen og omtrent ikke så ungen. det var tøft i starten, men når jeg ser tilbake på det angrer jeg for alle bekymringene jeg hadde. hva kunne gå galt? at han begynte å grine i butikken? at han måtte stelles på ute? jeg var nervøs hele tiden, men nå ser jeg jo at alt gikk kjempefint, og savner litt at han var så liten og heeelt avhengig av bare meg og sov så mye osv osv.. de første ukene var det helskift HVER gang han hadde bæsjet og jeg tenkte "herlighet, hvordan orker folk og få en nr 2???" men det gikk over... alle aldere har sin sjarm, og prøv å kos deg med at hun blir ALDRI så liten igjen som hun er akkurat i dag! og alt går bra, du klarer dette kjempefint!

[Anonym bruker]

Jeg hadde også datteren alene min fra dag en. Mye uvant, men sovingen gikk faktisk greit ganske fort. Kanskje fordi hun bare fikk morsmelkerstatning.

 

Min erfaring er at det er mye god hjelp å få på helsestasjonen og mange gode råd. Som du selv sier føler du at du begynner å få til ting litt bedre og heldigvis er jo læringskurven bratt.

 

Dette går sikkert bra!

Lykke til videre

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg har vert alene helt fra starten. jeg syntes de første ukene var veldig vannskelig. gikk ikke ut eller no. syntes det bare var stress. men etterhvert kom vi inn i rutiner og da blei alt mye lettere.

 

lykke til! håper ting blir lettere for deg etterhvert=)

[♥kinemor19og lille oliver]

GRATULERER forresten=)

 

[Singelmamma og banden]

Man kommer inn i rutiner etterhvert, da jeg ble alene med nr to hadde jeg også ho eldste (da var ho 3,5år) som jeg skulle ta meg av. Om det var pos el neg er jeg ikke sikker på, det blir jo flere utfordringer men samtidig vet man litt om det å ha nyfødt baby også. Ingen barn er like, men noe er jo ca det samme, eks søvnmangel hos mor ;-) jeg har vært 100% alene med nr to fra dag en av svangerskapet, men det visste du jo ;-) Og det har gått greit. Helt greit. Det er en overgang i starten enten man er alene eller to om det.

 

Mitt tips er å skaffe deg litt hjelp av noen som kan trille henne en liten tur så du får sovet litt, vel å merke dersom ho sover i vogna, og det er trillemuligheter der du bor. Det er jo mai, og babyen kan godt ligge i vogna litt da, så lenge det ikke er skikkelig rått og surt etc :-) Og bruker du morsmelktillegg kan jo vedkommende også gi lillesnuppa litt mat :-) Viktigste er å få hentet seg litt inn innimellom. Selv har jeg vært heldig med "snille" barn (allle barn er jo egentlig snille!) som har sovet mye i vogn og egen seng og vært rolige og skreket lite, men husker nr to var litt urolig på stellebordet. Da gjør du stellestunden til noe positivt i stedet:-) Evt gjør den raskt unna en stund før du begynner med litt lek og moro på stellebordet. Det er ikke alle barn som liker å ligge uten klær... Sov når du kan, og pass på å kose deg litt selv også, det går helt fint an å se yndlingsprogrammet sitt på tv og prate i tlf med en venninne mens babyen sover på fanget, eller trille seg en tur sammen med noen. Voksenkontakt er også viktig :-)