Venninnen min sitt barn bare hopper

[Gjest]

på rumpen... hun er 11 mnd og hyler hvis hun legges på mage...

Gjør det noe at hun bare sitter sånn, vet hun ble satt opp altfor tidlig. For hun klarer enda ikke sette seg opp selv..

Er dette selvforskyldt? Siden Hs sier de ikke skal sitte før de sitter seg opp selv...

Bare lurer...??

[En liten mamma]

Hvorfor skulle det gjøre noe? Skjønte kanskje ikke problemet..

[Lykkepiller]

Hvis hun har blitt satt opp ofte kanskje hun ikke gidder å ligge på magen nei. De blir jo veldig passiv av å bare sitte.

 

Det finnes sikkert en sammenheng der ja.

[børdi]

Ja skyld på det du , så føler du deg bedre..

Nei det skyldes ikke bare det, det kan være arvelig,ungen har kansje problemer med gulping, som gjør at ungen ikke vil ligge på magen, kan være vondt i nakken, ryggen, osv osv osv......

Ting er ikke alltid så sort hvitt som man vil tro....

[Gjest]

Hva i all verden?

Dette er jo en venninne som jeg skrev...lurte på om denne rumpehoppingen kom av all sittingen....ikke fordi jeg ønsker at det skulle være hennes skyld.

[Anonym bruker]

her må en tydeligvis være forsiktig med hvordan man uttrykker seg, for ikke å få noen sure kommentarer slengt etter seg!!

 

Det er vel delte meninger om dette med rumpeaking. De fleste norske fysiot mener at det sannsynligvis kommer av at barnet er blitt satt opp før det setter seg opp selv. Dette fører ofte til protester mot å ligge på magen, som er veldig viktig for den motoriske utviklingen. Og at rumpeakingen kan fortrenge krabbingen, som igjen som oftest er et svært viktig stadium for barna, også med tanke på hjernens utvikling (blant annet koordinasjon av hjernehalvdelene). Rumpeakerne hopper ofte over krabbingen. Dessuten har de lettere for å falle ut av sittende stilling hvis de settes opp av foreldrene.

 

Endel helsesøstre mener at det ikke har noe å si, at rumpeaking er en form for krabbing, og like gjerne kan være som følge av andre faktorer feks arv. I utlandet er det ofte mer vanlig å støtte ungene opp. Feks i engelske foreldrebøker blir man oppfordret til å støtte barnet opp slik at det kommer i en halvt sittende stilling, for slik å delta mer i familielivet:-)

 

Personlig er jeg enig med fys, hvorfor sette barnet opp før det kan sette seg selv opp. Ungen skal jo sitte resten av livet, hvorfor kan ikke den første tiden brukes til å finne ut ting i eget tempo slik at utviklingen skjer slik det er riktig for barnet, ikke fordi foreldrene syns at det er søtt eller praktisk at barnet sitter.