nybakt mor, trenger noe hjelp :)

[Go i magen]

Hei allesammen

Jeg fikk en liten jente 26.04. Vakker som bare det, men både jeg og min samboer fikk et lite sjokk da vi kom hjem. ingen kan forberede seg på den hjelpeløsheten man føler når man kommer hjem med en baby. Hun skrek hele tiden og var ikke fornøyd. Fant ut på torsdag at jeg ikke hadde hatt nok melk, så stakkars liten hadde vært sulten. Så nå må jeg pumpe meg hver annen time for å få igang melka, også får babyen morsmelkerstatning i tillegg. Men det jeg lurer litt på er når kan jeg begynne å få litt rutiner innarbeidet for babyen? Jeg tenker da på i forhold til mating og soving. Far begynner å jobbe på onsdag og da vil vi trenge litt rutiner for å få hverdagen til å gå rundt.Og har noen noe forslag/tips til hvordan man kan gjøre for å få til noe som fungerer?Vi har en livlig liten datter. Hun spreller mye og hun sier HØYT ifra hvis noe er galt.Hun er nok ganske utålmodig av person virker det som. Kommer til å bli litt av en dame tror jeg

 

På forhånd takk

[Zupermam]

Hei hei og gratulrerer!

 

Er det en ammeklinikk der du bor? Jeg dro dit uken etter vi kom hjem fra føden, og der fikk jeg hjelp til amming og svar på en del spørsmål, vår var også veldig sutrete fordi han ikke fikk nok melk da.

 

Ellers er det ikke tiden for rutinger ennå, i starten sover og spiser de på skift, slik er det bare. Prøv å sove når babyen din sover så blir du mer uthvilt! Glem husarbeidet!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Gratulerer så mye :-)

Kjenner meg igjen i det du skriver, vi også fikk et lite sjokk og fant ut at vi var nok ikke helt forberedte likevel hehe. De første par månedene gikk vi helt i tåke, ingen rutiner på noe. Babyen bestemte alt, og vi måtte sove når hun lot oss sove. Nå som hun straks er 3 mnd er livet noe helt annet. Først nå føler jeg at jeg mestrer ting noenlunde og at jeg har tid til å gjøre litt andre ting også. som tidligere nevnt - glem husarbeid. Fokus kun på deg og baby, ta imot all hjelp som tilbys. Dette er absolutt den tøffeste jobben jeg noen gang har hatt, men jeg har heller aldri hatt en jobb som har gjort meg så stolt som den lille snuppa mi. Lykke til! Husk å spørre her om du lurer på noe, jeg fått mange bra svar her jeg som har hjulpet meg masse :-)

[Go i magen]

Har vært på barselpoloklinikken to ganger og fått flott hjelp, men må si at det amme og pumperegimet vi holder på med nå er litt slitsomt. Må alltid vekke babyen for å mate henne. Hun skal ha 50-60 ml til hvert måltid. Har ikke hatt så mye så har gitt NAN i tillegg. Men idag var det litt spesielt. Hun våknet kl. 06.00. Fikk da 60 ml melk som jeg hadde pumpet ut tidligere på natten. Hun var fortsatt sulten så hun fikk 25 ml NAN og etter det ammet hun på begge sider. Skjønner ikke hvorfor hun spiste så mye!! Hun slukte alt.

Prøver å hvile når babyen sover, men det er ikke like lett. Familemedlemmer og sånn som ofte har lyst til å stikke innom eller så ringer de. Vi har vært ganske strenge med besøket siden alt er så nytt. Men hvor gamle er babyene når man kan prøve å innarbeide litt rutiner tro?

 

Klem

[Go i magen]

Takk for svar. Man er helt grønn på området, så det er godt å kunne henvende seg et sted. Mamma og andre har tilbudt seg å hjelpe til med ting, men jeg syns det er så vanskelig å finne noe de kan hjelpe til med jeg. Husarbeid og sånn er helt lagt på is, så det får bare se grusomt ut en periode.

Syns tanken på at samboeren min skal begynne å jobbe om et par dager er veldig skremmende. Plutselig skal man greie alt helt alene uten noen ved min side. Rart å tenke på. Man føler seg plutselig så hjelpeløs når man skal ta seg av et lite menneske.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Det syntes jeg også, de første dagene helt alene var veldig skummelt. Men man må jo bare prøve, og plutselig så tør man å gi litt lengre tur enn forige gang, og det går bra. Så klarer man å finne ut hva babyen vil, om det er mat, bleie eller bare kos og da blir man bra stolt etterpå og kan fortelle det til mannen som kommer hjem og har vært på nåler hele dagen. Etterhvert er man ikke livredd for at babyen skal skrike hver gang man er i butikken heller, man lærer å kjenne denne lille personen litt bedre og vet litt hva som skal til.

 

Jeg fikk ikke noe hjelp i begynnelsen jeg heller, jeg hadde ammeproblemer og ville ikke ha svigermor ved siden av meg mens jeg prøvde akkurat. Det går seg som regel til, og føler du at du ikke mestrer ting så kontakter du helsestasjonen og ber om hjelp. Det er derfor de er der.

Man ER veldig hjelpesløs og usikker, men det kommer til å gå bra :-)

Husk at du er den beste mor din lille baby kan ha!

[Go i magen]

Tusen takk Sanasol, det trengte jeg å høre. Man tror man er så voksen og ansvarsfull (straks 28) med jobb med mye ansvar osv osv, men når det kommer til ansvaret for dit eget lille menneske så blir man helt hjelpesløs. Hos oss så kom nok sjokket og smellet i trynet hardest på samboeren min. Han har ikke utviklet de helt store farsfølelsene enda og er egentlig litt deppa og nedfor. Han savner å gjøre ting sammen med meg alene og var overhodet ikke forberedt på det som kom. Og det er egentlig det tøffeste for meg, for jeg føler at jeg tar det meste ansvaret selv mens han må få "alenetid" for å takle situasjonen. Men men. Om noen måneder kommer vi sikkert til å le av hele greia og minne hverandre på hvor sykt hjelpesløse vi var og hvor redde vi var for at noe skulle gå galt.

 

Takk for oppmuntringen nok en gang. Godt å høre at andre har vært der før meg.

 

Klem

[frøy@]

Hei,

 

Ville bare si at jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver her. Jeg har alltid vært veldig glad i barn og hatt mye med barn og gjøre, men var ikke forberedt på hvordan det ville bli å skulle ta hånd om et spedbarn helt alene. Jeg syntes det var skummelt å være alene med henne den første tiden (pappan måtte jobbe en del de første to ukene selv om han egentlig hadde permisjon). Jeg hadde også litt lite melk og måtte over på et knallhardt pumperegime, men det hjalp!! :-) Nå har jeg nok melk til henne og slipper å bruke erstatning. Hun har nå blitt 8 uker og selv om det fortsatt er tøft til tider så er alt veldig mye enklere. Jeg er mye tryggere på henne og meg selv og vi koser oss sammen. Det er selvsagt stunder hvor jeg føler at jeg kommer til kort og ikke helt skjønner hva hun vil, men det er heldigvis ikke så ofte!

 

Ønsker deg masse lykke til, det kommer til å gå helt fint å bli alene med henne når mannen din begynner å jobbe, og alt blir bare enklere og enklere etter hvert! :-)

 

klem

[Go i magen]

Takk for svar

Virker som at produksjonen tar seg opp her også men problemet også er at babyen min er så fysisk ivrig og veldig utålmodig. Hun skriker høyt med en gang hun er sulten og gir seg ikke før puppen er på plass. Også blir det da veldig vanskelig å legge henne til siden hun er så fysisk urolig og utålmodig. Redd det blir en ond sirkel siden hun stresser selv og stresser meg noe veldig. Noen ganger må jeg bare gi opp. Er helt fortvilet jeg av hele situasjonen. Føler at ammingen går ut over forholdet til dattera mi og det vil jeg ikke.

 

Klem

[frøy@]

Det høres ut som om de er ganske like jentene våre. Min er også veldig utålmodig og blir illsint når hun ikke får tak på puppen. Vi har slitt mye med ammingen, både med feil sugeteknikk, såre brystvorter, lite melk osv. Det blir slitsomt i lengden, men jeg vil jo så gjerne amme henne. Du får prøve å trøste deg med at du ikke er alene om dette, og jenta di har det helt sikkert bra selv om hun stresser litt med måltidene og alt går seg helt sikkert til etter hvert selv om det er fortvilende akkurat nå. Husk at det er hjelp å få om du trenger det, både på ammehjelpen, ammepoliklinikk og helsestasjon!-ser at du allerede har fått hjelp, men om du fortsatt sliter så er det jo bare å ta kontakt på nytt!

 

Håper det ordner seg for deg!! :-)

 

klem