Anonym bruker Skrevet 5. mai 2007 #1 Skrevet 5. mai 2007 Minien på 12 mnd. er så mammadalt. Han vil helst at jeg skal sitte å leke med han på gulvet, eller å gå å bære på han. Det går jo ikke. Har er på 3 år og jeg føler at småen tar all oppmerksomheten, så merker at hun på 3 år begynner å gjøre ting for å få oppmerksomhet. Løping og herjing. Noen som har tips til meg? Skal jeg bare la han få klage og syte uten at jeg tar han opp? Jeg er nok litt svak for denne sytingen, og når han henger i beina på meg er det lett for at jeg tar han opp. Tror ikke det er en fase han går igjennom, for han har nesten alltid vært slik.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2007 #2 Skrevet 5. mai 2007 Min gutt er også slik (13 mnd), men verst når vi er bare familien; mor far og storebror. Og spesielt når jeg er alene med han. Har vi besøk er han kjempegrei, og det samme er han hos dagmammaen. Han er blid som en sol bare jeg sitter på golvet og ser på at han leker, men med en gang jeg går fra han, henger han i leggen på meg. Orker heller ikke høre på sytingen, og tar han som regel opp. Har prøvd å la være noen ganger, men han gir seg ikke.... Trenger også råd!!
sprellemor Skrevet 6. mai 2007 #4 Skrevet 6. mai 2007 Jeg har det også sånn. Det er til å bli gal av. Med en gang jeg gjør noe annet enn å sitte hos henne og se på, kommer hun etter og begynner å "sutre". det er egentlig grining, og hun har utrolig sterk stemme (en på toget hørte henne og sa til sin baby: ja, nå tror jeg du har møtt din overmann. Det er en første gang for alt) så jeg holder på å bli sprø. Jeg håper og tror det er en fase, for tidligere kunne jeg ignorere henne litt (husker jeg ga en annen det rådet her tidligere) og så ga hun seg etterhvert. Det er umulig nå, og jeg trekker tilbake det rådet jeg ga den gangen med en beklagelse. Sa til faren hennes at så lenge jeg er på gulvet md henne er det greit, så da gjør jeg det, og da sa han at det er vel en kortsiktig løsning og at det kanskje var lurt at hun lærte at jeg ikke kunne være md henne hele tiden. Men jeg orker ikke mer skriking og avledningmanøvre. Håper noen kan hjelpe oss. Unnskyld at dette ble litt langt, men jeg trengte å tømme hodet litt. :-) Hilsen sliten
nov.gutt-05+ *ny baby* Skrevet 6. mai 2007 #5 Skrevet 6. mai 2007 Høres kjent ut Følger med på tråden..
Sina73 Skrevet 6. mai 2007 #6 Skrevet 6. mai 2007 Sikkert ikke mye til hjelp men min gutt er også sånn. Han blir 12 mnd om få dager. Do er ikke lenger et hellig sted, han følger etter meg der også og står opp etter beina mine. Jegprøver så godt jeg kan å avlede og overse, men det hjelper lite.
sprellemor Skrevet 7. mai 2007 #7 Skrevet 7. mai 2007 Nå har jeg lest inne på første leveår, og det er visst litt vanlig at de blir litt klengete rundt ett års alder. Vi får vel bare sette oss ned på gulvet...
snull Skrevet 7. mai 2007 #8 Skrevet 7. mai 2007 snuppa er 1 år idag faktisk, og er supermammadalt !!! Kan faktisk ikke gå på do uten at hun hyler og skriker etter meg, så hun får sitte på fanget mitt på do også ! tror det er vanlig i denne alderen ja....
-Petrine- Skrevet 7. mai 2007 #9 Skrevet 7. mai 2007 Jeg blir litt forundret når jeg leser her. Er det så negativt at barn er kontaktsøkende? Klart de vil være med mamma. Barn lærer av å samarbeide med voksne og andre barn, så jeg ser på det som positivt at hun ønsker å ha noen sammen med seg i lek. Var det noe jeg måtte gjøre tok jeg henne på ryggen i mei tai eller Ergo istedet for at både hun og jeg skulle bli misfornøyd. Kos dere med de små, plutselig er de store og vil ikke ha noe særlig med mamma å gjøre. Som bestemor sier, når de er små tråkker de deg på beina og når de blir stor tråkker de på hjertet ditt. Å bli tråkka på beina er ikke så ille. Boktips er "ditt kompetente barn" av Jesper Juul.
sprellemor Skrevet 7. mai 2007 #10 Skrevet 7. mai 2007 Ja det er jo forsåvidt sant det. Men for meg er det ikke helt at hun er klengete som er det største problemet, det er skrikingen når hun ikke får det akkurat som hun vil. Og da blir det vel sånn at klengingen som begynner i det jeg skal gjøre noe annet på en måte blir dråpen som tipper begeret. Tidligere kunne vi bare si nei og ta tingen som hun ikke skulle leke md fra henne, og det var greit og hun begynte å leke med noe annet, men nå er det helt vilt kaos når hun får et nei. Hun blir helt vill. Men det gir seg vel kanskje etterhvert det også. :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå