Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Off de hormonene altså... har tre veldig gode venninner som gleder seg veldig til å bli "tanter", og vi har snakt lenge om når jeg er på sykehuset, og at de skal komme på besøk ol... Nå har de bestemt seg for å reise på ferie tre dager før termin, og de kommer hjem 11 dager etter. Jeg ble utrolig skuffet, er den første i vennegjengen som får barn. Har jo andre folk rundt meg, men de er noen av de jeg aller helst skulle hatt der når den lille kommer... Er det jeg som overreagerer???

[Solskinnsjenta]

Det er klart du er skuffet over at de reiser vekk akkurat når du skal oppleve noe av det største i livet. Nå vet jeg ikke hvor gamle dere er, men kan godt hende at dine venninner ikke vet hvor stort dette faktisk er.

Mitt råd, prøv å ikke henge deg opp i dette. Det er de som går glipp av noe stort, ikke du. Det kan og hende du har nok med besøk av nærmeste familie de første dagene.

Dessuten kan det hende de tar med søte babyting med fra utlandet når de kommer hjem - hihi

 

Lykke til

[Gjest]

Huff det var jo drit kjipt... jeg skjønner godt at du er lei deg og jeg syns ikke du overreagerer i det hele tatt.. Du skulle visst hvilke småting i forhold som jeg blir forbanna over.

Det er ikke greit.

 

Men en gang skal vel de også ha barn, så da skjønner de hvor trist man kan bli av sånt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk at du overreagerer litt. De er jo ikke i familie eller noe, og det blir nok nok av besøk de 11 første dagene uansett.Folk kan jo ikke sette livet sitt på "vent" fordi du skal ha barn.. Hadde det vært besteforeldre det hadde vært snakk om hadde saken stilt deg anderledes.

[Anonym bruker]

Ikke tenk så mye på det.

De har kanskje ikke lakt så mye i snakken som deg når det gjelder besøk etter fødselen. Kanskje det er litt skremmende for dem også?

Det er så lett for oss jenter å tolke ting langt ut forbi det som er normalt

 

Men jeg vil gjerne forberede deg på at vennskapet kan bli annerledes nå som du får barn. Det er en del ting du ikke får vært med på som de sikkert kommer til å fortsette med. Og du kommer helt sikkert til å få ett annet fokus enn du har hatt tidliger. Men annerledes betyr ikke nødvendigvis dårligere

 

Lykke til

 

 

[Gjest]

Jeg hadde nok også blitt kjempe-skuffa.

Har bare mer og mer insett at mine barnløse venninner ikke har peiling på hva som er viktig i livet

...jeg mener, en ny baby er jo f.eks minst like viktig som et bryllup, og hvem ville vel reist på ferie når venninna skulle gifte seg?

 

Men dine venninner er i det minste ærlige. Opplevde for noen uker siden at den "beste" venninna mi droppa en avtale med meg og ungene ...det hele leda til en krangel, hvor hun fortalte at hun egentlig aldri hadde vært så interessert i ungene mine men prøvd å vise interesse ...bare for å være hyggelig liksom.

 

Fy fader, da ble jeg forbanna. Sikert noen som synes jeg overreagerte også, men det gjelder tross alt ungene vår , det største i livet.

[Anonym bruker]

Kan på en måte skjønne at du syns det er litt kjipt, men de kan jo ikke legge opp livet sitt etter din termin da. Så dersom du uttrykker skuffelsen din overfor dem og forsøker å gi dem dårlig samvittighet syns jeg du overreagerer.

 

Husk også at det kan godt hende at babyen ikke kommer før etter at de er hjemme igjen, eller at babyen kommer før de drar. Ikke godt å vite sånt :-) Og de første dagene etter fødselen får dere sikkert mer enn nok besøk uansett, så du vil neppe rekke å savne dem så veldig.

[Anonym bruker]

Ikke bry deg så hardt om det. Når ungen kommer er det ofte nok å snakke med dem på telefon. Du synes sikkert det er godt å være litt alene med ungen og barnefaren. Send dem bilder på msn av babyen, så blir de helt dårlige. Kanskje du går 14 dager over tiden? Jeg har sagt fra tilo mine venninner at de ikke får besøke meg de første 14 dagene. Man vet aldri hvilken baby man får og heller ikke hvilken fødsel. Jeg var ikke i stand til å ta i mot folk de første 3 ukene forrige gang jeg fødte. De aner heller ikke hva du skal gjennom og hvor stort dette blir for deg. De vil nok ikkje skjønne det før de selv får barn. Dere har resten av livet på å få besøk av vennene dine, du kan til og med bli litt lei. De vil kanskje sitte der å strutte av sin ungdomsglede, mens du strutter av morsglede, noe de ikke forstår noe av. Du må sitte å amme mens de kanskje tenker på fest og morro. Heldigvis ser du mer glede i å sitte inne med amming, bæsjbleier o.l. enn hva de vil fatte.

Dette går nok supert skal du se. Del gledene med familien din og typen din og ikke minst barnet i første omgang.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor gammel du er.

Men jeg har mange venninner som har fått barn før meg. Og det har aldri vært det største i livet for meg når en venninne har fått barn. Jeg har rett og slett vært litt småsjalu på ungen som har tatt min venninne fra meg. Plutselig har de ikke tid eller mulighet til å være med på alt det de var med på før. Alt vi kunne gjøre sammen var på ungenes premisser. Jeg synes unger er ålreigte, men det er fortsatt ikke det største som har skjedd meg at de har fått barn.

Nå er jeg siste man ut i venneflokken til å få barn. Nå har ingen av dem tid til å vise meg noen voldsom interesse for det største som skjer meg. De har sine egne unger å forgude

Jeg tror ikke du skal forvente at venninnene dine skal forgude din lille like mye som du selv gjør. Og pass på så du snakker om andre ting også etter den er født. Er ikke like interresant å høre om ungen har bæsja, spist nok, hvor mange bleier du har skiftet, hvor mange timer du sov siste natt,se på bilder hvor 20 av bildene egentlig er helt like...

 

Lykke til, venninne dine skal sikkert være glade for babyen din uansett når den kommer, og så kommer du sikkert til å få noen gaver av dem og de blir sikkert strålende tanter, men det er neppe det største som har skjedd dem at du blir mor. Og så lenge de ikke skal være med på fødselen vil jeg vel kanskje ikke sammenligne det med et bryllup heller

Tenk om de hadde utsatt ferien en uke bare for å ikke reise bort til din termin og så gikk du 14 dager over termin, eller hva om de reiste på ferie så de var hjemme 1 uke før termin og du fødte 2 uker før?

 

Kanskje de er hjemme når ungen kommer. tenk på det du

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig for mange gode svar...har hjulpet meg til å sette perspektiv på ting, og i tillegg har sambo også snakt litt fornuft i meg. Han lurte på om det ikke var nok å ha han der når lillegutten kommer, og det er sant nok. Han mente det var hormonene som snakte da jeg nevnte dette or han =). Skal bli deiligt å ha litt kvalitetstid for oss selv, og i tillegg kommer det sikkert til å henge nok av andre folk rundt oss, og da SPESIELT våre to herlige familier. Nå gjenstår det bare å glede seg! Hormonene har roet seg i dag...men syns enda der er litt dumt! =)

 

PS: er 25 år i år =)

[juni-august-mai gull:):):)]

jeg mistet mine veninner frem til di fikk barn selv,var 18 den gangen...di kom til meg når ingenting annet skjedde,ble rett å slett brukt.forholdet til de er ikke det samme lengre selv om flere av dem er fått barn nå 8 år etterpå....forbered deg på dette ikke for å være negativ,men snakk med di om følelsene dine kansje det hjelper.men ærlig tror jeg ikke de forstår noen ting før di er i situasjonen selv....