Anonym bruker Skrevet 5. mai 2007 #1 Skrevet 5. mai 2007 Har lyst å gråte men tårene sitter for langt inne.Jeg føler meg trøtt sel etter en lur(nei har ikke jernmangel nå når jeg har gått på jerntab så lenge).Er det babyen som suger ut all livskraft fra meg?Min andre datter er så grinette så ting hun sier å ting hun gjør gjør ikke det noe bedre.Når hun ikke får viljen sin er hun slem å hun er 7 år.Ryggen værker å jeg svetter støtt under de enorme brystene mine som må opereres vekk om jeg skal fungere ett normalt liv.Går jeg en tur en dag blir jeg handikappet neste dag så da må jeg holde meg innendørs.Får så dårlig samvittighet når jeg ikke får gått tur med den lille å spesielt når sola skinner å himlen er blå.Håper ikke det å ikke gå ut med henne kludrer til nattesøvnen hennes,men nå har hun sovet forferdelig mye i hele dag da.Ikke snop eller god mat kan få mitt indre til å smile,det er som jeg er på nedtur nå å det føles så forferdeligt selv om jeg har den snille mannen.Noen andre som også er dypt deprimert?
Gjest Skrevet 5. mai 2007 #2 Skrevet 5. mai 2007 Babyen suger ikke livskraften ut av deg. Dette høres ut som en depresjon. Gå til legen. Terapi/medikamentell behandling hjelper mange!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå