Hjertesukk fra meg...

[Gjest]

åh, som jeg er frustrert nå. Besøk fra svigermor.. Egentlig bruker det å være kjempehyggelig og gå veldig greit. Men nå er jeg lei etter 2 dager. Dama bare MÅ blande seg opp i alt jeg gjør med barnebarnet hennes.. Ammestilling er feil, lengden på amminga er feil, jeg holder ham for mye (stakkaren kan jo bli bortskjemt av kroppskontakt)... Og toppen på kransekaken var i går når hun ville ha oss med på shopping. Noe som i og for seg er greit. Men ikke 5 timer i strekk, ikke inn og ut av bilen for å dra 100 forskjellige plasser. Og ikke beskyld meg for å være hysterisk når babyen hylskriker og jeg ikke klarer å amme ham offentlig enda!!!

 

Til slutt måtte jeg spørre hvor mange 14 dager gamle babyer hun brukte møte på sine shoppingrunder.. det var ikke mange. Men gutten min er jo så stor, og da tåler de mer.. Hah, han svømmer fortsatt i str. 50, og veier knappe 3,4 kg!

 

Til slutt måtte jeg bite meg i tungen for å ikke gråte på senteret.. Gråt når jeg kom hjem i stedenfor. Men da hsdde hun invitert slekt og venner, så vi hadde 8 stk på kaffe i går.. Gjett om jeg gjemte meg på rommet med lillegutt. Unnskyldte meg med at vi måtte amme..

 

Gleder meg til i morgen, da skal alle i konfirmasjon, og jeg og

Matteo kan kose oss alene!

 

Pappaen orker ikke krangle med mor om alt, men han tok henne en del! Spes når hun kommenterte ammingen! Da tilta han! med det hjelper lite på min selvtillit!

 

Trodde jeg hadde et godt forhold til svigermor, men dette tok kaka!

[Samsyn, Camilla og Therese]

Uff ikke greit det derre. Kjipt når man ikke føler man kan si ordentlig i fra selv heller. Skjønner godt at du blir frustrert og lei deg.

 

Det er mye som er annerledes nå enn da hun var småbarnsmor. Nærhet og kos er jo noe av det viktigste man kan gi de små. Da får man tryggere barn senere, tror jeg iallefall.

Du kan jo fortelle henne at det er en som har forsket på angst hos voksne, han har kommet frem til at mye av årsakene til at det er så mange voksne med angst er bl.a at før i tiden lot man babyene gråte lengre perioder, skulle ikke ta dem opp hele tiden for de kunne bli bortskjemte osv osv....sier litt om hvor viktig det er å gi dem den tryggheten de trenger tidlig i livet slik at de tør å ligge alene senere og dermed blir trygge på seg selv også.

Det er viktig for de små å vite at mamma og papper er der

Mamma vet best, og det er du som er Mammaen til Matteo, ergo Du vet best!

Godt at mannen din sa ifra ang. ammingen.

 

Kos deg masse med Matteo :-)

[Tussi og Maja]

Stakkar deg! Det høres utrolig slitsomt ut! Jeg synes du har vært drit-tøff som i det hele tatt ble med på shopping når han er så liten enda! Det turte ikke jeg... Og amming klarte jeg kun i sofaen hjemme. Jeg slet nok med å få det til der. Så jeg synes du er kjempeflink jeg!

 

Støtter det Samsyn skriver. Det var andre tider da hun hadde små barn. Du får fortelle henne at de heldigvis har gjort fremskritt i forsking på hva som er best for disse små siden da, og at hun har gått glipp av noen ti-år..

 

Håper hun ikke skal være på besøk så lenge. Men det er klart at hun ikke kan fortsette slik fremover. Det er dere som foreldre som vet best!

 

Lykke til, og nyt "fri-dagen" i morgen:-)

[Millapril]

Huff, dette hørtes ikke koselig ut. Det er alltid slitsom med bedrevitere og spesielt når det gjelder ens eget barn! Som Samsyn sier; du vet best hva som er bra for ditt barn og hva dine følelser forteller deg. Jeg vil ikke at noen skal fortelle meg når jeg skal la mitt barn skrike eller ikke. Her er det kjærlighet og varme som teller og man kan vel ikke gi for mye av det til sitt barn mener jeg.

 

Stå på ditt og stol på at du har full støtte fra mange andre mammaer på at det vi gjør nå er riktigst for våre barn.

[dritgrei hei hei!]

vi kan sukke sammen vi..... men hold ut, og vit at hun ikke har monopol på sannheten. det er din sannhet og dine valg som er riktige for deg og Matteo og din familie!!!

 

Jeg har min her på besøk, og jeg er sliten og lei, hun har vært her et døgn, og forteller meg gladelig alt jeg gjør feil med ungene (jeg er verken uopplyst, eller fjern), og hvor stygt jeg har det hjemme...

 

jeg heier på deg jeg, og ingen kan vel invitere gjester hjem i andres hus???? er de søstre disse damene våre eller?

 

æsj.... hvis du sier "dumma"sånn stille inni deg så vet du at det er du som vet best!

 

klem fra

[Två små trollungar]

Skjønner godt at du er lei, sliten og frustrert! Trur ikke at din svigermor har fått med seg at forskingen har gått fremover litt siden sønn hennes var liten, nei! Og er helt enig med de andre her at det er du som vet hva som er best for deg og Matteo. Synes du er kjempetøff og flink, jeg!

 

klem

[Bellen^2]

Besteforeldre er ikke alltid like greie å hanskes med nei, og kanskje spesielt svigermødre:/ Godt at mannen din gikk inn og sa i fra. Vi har måtte sette ganske strenge grenser for våre foreldre når det gjelder Sebastian. De mener som regel godt, men det kan bli litt mye innblanding av og til. Det er vi som foreldre som vet hva som er best for barnene våre, vi ser om de blir trette eller overstimulerte og vi må snakke opp for de. Skjønner godt at du synes en slik shoppingrunde var i overkant, det hadde jeg også synes nå selv om Sebastian har blitt 4 mnd!

 

Til å begynne med var vi ikke så strenge, men så så vi at besteforeldrene begynte å "ta seg til rette" når vi/de var på besøk, så da var det bare å bli streng. Det er ikke alltid så lett å si i fra, men mannen min og jeg er enige om at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved ikke å gjøre det. Hvis de ikke hører på hva vi sier når vi er tilstede, hvordan kan vi da ha tillit nok til at de skal gjøre det når de skal passe småtten når vi ikke er der?

 

På barsel og HS sa de at vi skulle være forsiktige med å ta rådene fra velmenende besteforeldre. Det de sier var kanskje sånn ting ble gjort på den tiden da de selv hadde barn, men det er jo mye som har skjedd siden den tid. Ta til deg det du synes høres fornuftig ut og "henger på greip" og filtrer ut resten:)

 

Kos deg masse med Matteogutten din i morgen:)

Store klemmer fra Sebastian og meg!

[Gjest]

Åh, tusen takk for all trøst.. Det var godt å høre at jeg ikke er urimelig i mine forventninger og krav til hva jeg vil gjøre med mitt eget barn.

 

I utgangspunktet er jeg veldig glad i svigermor, men jeg må innrømme at jeg synes dette besøket ble i slitsomme laget.

 

Jeg har skjønt at det med besteforeldre og velmente råd er noe man må svelge og velge ut hva man skal ta til seg. Men det er lettere å si fra til min egen mor og far enn til svigermor når det kommer til slike ting. Men det var nok kommentarene på ammingen som såret mest. Det er allerede et sårt tema, og det ble ikke noe bedre nå. Har til og med fått kommentarer om at gutten min får FOR MYE mat nå.. Herligland. Man kan aldri gjøre noe riktig.

 

Heldigvis så synes hun huset her er fint, og at vi gjør mye annet riktig, men jeg klarer tydeligvis ikke ta vare på min egen lille sønn godt nok.

 

Artigste med det hele er at hun ammet ikke sin egen sønn. Han fikk mme, for hun synes det var for smertefullt å amme. Også skal hun kommentere ammestillinger og hvor lenge jeg ammer.. SUKK!

 

Kjøpesenter blir det leeenge til jeg skal bevege meg ut på med gutten.

 

Nå må jeg bare samle litt mot til å komme meg på treffet til onsdagen.. Jeg gruer meg litt allerede, for at han skal skrike og jeg ikke klare å roe ham ned. Eller klare å amme ham offentlig.. Sukk. Det er rart å bli sånn en pingle, jeg som bestandig er så tøff...

[Samsyn, Camilla og Therese]

Håper virkelig du og Matteo kommer på treffet på onsdag. Mange som gleder seg til å se dere begge!!

 

Om han skriker så gjør det ingenting :-) Men må innrømme at jeg er fremdeles nervøs for at Camilla skal slå seg totalt vrang :-)

Og ammingen sammen med gjengen gikk mye bedre enn jeg hadde forventet første gangen, vi er jo "gamle kjente" hele gjengen, og så har vi jo så flott rom så helt offentlig blir det jo ikke :-)

 

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Uff, svigermødre er et eget kapittel. Hvorfor de har en egen evne til å såre nybakte mødre kommer jeg aldri til å skjønne. Jeg er så heldig at jeg har en grei svigermor som aldri ville funnet på å kommentere det jeg gjør, men hadde hun det så hadde det blitt huskestue her. Man er så sårbar som nybakt mor, og spesielt ammingen er veldig personlig. Det å kommentere det er som regel alltid et feiltak. Hun mener det sikkert godt, men det blir så veldig feil. Prøv å ignorere henne du, tenk at hun ikke vet bedre. På hennes tid var alt annerledes, og hun vil bare det beste for sitt barnebarn. (Ikke like lett å tenke når det står på kanskje...)

 

Håper også at du kommer på onsdag. Jeg er fremdeles ikke varm i trøya med Mia og er fremdeles like usikker på om hun kommer til å hylskrike på treff, men så går det som regel bra. Barn skriker jo, det er deres måte å kommunisere på. Ingen skjønner det bedre enn den gruppa vår. Håper dere kommer begge to. Den første gangen er verst men så blir man så stolt når alt går bra :-)

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei,

 

Husk at du er blant trygge venner på onsdag. Mathilde er ikke helt i form om dagen heller,. Men hun får bare sutre for på treff det har mor tenkt seg.

 

Når det gjelder svigermødre så bare tenk som så at det er deres barn og ikke hennes. Vi har også vært litt frustrert over svigermor og deres tanker om barnestell. Men jeg har tatt ut frustrasjonen på mannen min og sjønt at jeg nok er litt mer nærtagende med alle disse hormonene. Men jeg synes nå din svigermor er litt vel drøy som ikke selv ammet og som kritiserer deg for metode og tid. Ville latt mannen din ta henne litt ja og sette henne litt på plass. For dette fortjener du ikke. Husk at du er en god mor og kos deg med ammingen. Det går seg jo til etter hvert med rutine på det området. Gjør jo ingen ting om han får litt for mye, he he... Vi gleder oss masse til å se deg på onsdag.

[måken og vesla]

Huff, det høres ut som den klassiske klisjeen...

 

Det er i det minst bra at mannen din sier ifra. Jeg har også et godt forhold til svigermor, men foreløpig har hun bare vært her to ganger og hun har ikke kommentert noe av det vi gjør, bortsett fra at hun trodde at det kunne bli tøft for oss å venne henne av med å få sove i vår seng, men hun maste ikke noe mer med det når vi sa at det i så fall var vårt problem. Håper det holder seg på dette nivået.

 

Jeg har tidligere vært veldig bevisst i forhold til å si ifra til svigermor når jeg er uenig i noe, selv om det er småting - for å prøve å bygge opp et forhold hvor både mannen min og jeg kan si ifra nå når det faktisk har mer å si. Men om det funker vet jeg jo ikke ennå...

 

Håper alle kommer på onsdag! Det er jo et forum med full forståelse for at barn skriker og at amming kan være utfordrende!

[smurfen :o)]

Jeg føler virkelig med deg nå. Ingenting er verre enn at folk kommenterer det som har med barnet ditt å gjøre, spesielt nå i begynnelsen da man oftes er mest sårbar. Det er bra mannen din gir beskjed, så får håpe hun skjønner det til neste gang at hun ikke skal blade seg inn, det er tross alt dere som vet hva det beste er for Matteo. Svigermødre vil ofte det beste, men skjønner ikke helt det ofte sårer mer enn det hjelper.

 

Når det gjelder treffet på onsdag, så tror jeg de fleste forstår hva du går igjennom. Det er kanskje det beste stedet å starte med å ta ut matteo på restaurante. Ingen som er dømmende eller bryr seg om evt skrikingen og her vil du møte bare forståelse. Selv tenker jeg litt som deg. Får kun til en ammestilling jeg og lillegutt sover enten eller så ligger han ved puppen. Ammestillingen min egner seg ikke i det offentlige rom i det hele tatt, blir vel bura inne for blotting da ) Men jeg selv om jeg gruer meg masse, så skal jeg prøve å dra dit. Tror det er det rette stedet å begynne ihvertfall. Så jeg håper du også prøver å komme! Syns du er tøff jeg!

 

 

[Gjest]

He he.. da tar jeg utfordringen fra deg! Vi sees på onsdag! Med eller uten survete unger.. Jeg satser på at jeg klarer å melke nok mat til gullet så han holder i noen timer på DS Louise. - Og at ammingen der går som smurt! (håpe... håpe.. håpe)

 

-fegisen meg skal nok han en flaske i bakhånd for å forsikre meg om at ikke vi begge blir sittende med tårer i øynene og hyle til politiet henter oss..

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Synes dere begge er veldig tøffe jeg :-)

Det er absolutt det tryggeste stedet å starte, alle har jo vært der dere er og vi alle vet hvordan det er. Dere møter bare forståelse, og om dere vil snu dere når dere skal amme, gå på stellerommet, bruke flaske eller la det stå til og amme i vei, så er det ingen som kommer til å si en ting på det. Man er så opptatt med skravlinga og sine egne små at man knapt legger merke til når noen ammer engang. Første treffet er man litt på nåler, men så går det jo greit da, og da lurer man litt på hvorfor man grua seg sånn. Jeg lover!

 

Vi gleder oss masse til å treffe dere og guttene deres :-)

[Millapril]

Må bare si meg enig i Sanasol sitt innlegg; dere er tøffe og dere vil møte bare velvilje og forståelse på dette treffet. Det var ikke skummelt i det hele tatt, selv om jeg gruet meg masse. Men amming eller ei, skriking eller ikke; dette er stedet å starte. Det Kongerommet et faktisk helt konge!