Han gir meg ikke nærhet...

[Anonym bruker]

Såvidt jeg får klem tilogmed.. Har ikke hatt sex på flere månder, Koser ikke med noen av kroppsdelene mine, gjelder også de to foran. Men han kjenner ikke engang på magen min. Lillegutt er jo inni der, men maks han tar på magen er 1 sek.. Er dette normalt? Flere som har det slik. Er 31uker på vei, og føler at jeg trenger ekstra mye omsorg og nærhet for tiden.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mye som er normalt. Alle kommende pappaer oppfører seg forskjellig akkurat som vi gravide. Det med mangel på sex tror jeg er VELDIG vanlig, kanskje de føler at noen har overtatt plassen deres i denne perioden liksom. Eller de er redd for å skade babyen.

 

Men det med nærhet er vanskeligere å forklare. Jeg tror vi jenter trenger litt ekstra også i denne perioden, og da blir det ekstra merkbart. Jeg er litt i samme situasjon, bare at jeg har ikke flyttet sammen med pappan enda og føler meg fryktelig ensom med magen min de dagene vi ikke er sammen. Ringer og prater om hvordan jeg og babyen har det, men han føler det jo ikke på kroppen på samme måte som meg og har derfor større problemer med å sette seg inn i hva jeg føler. Og da tror jeg han begynner å bli lei av alt "pjattet" mitt. For nå avbryter han nesten når jeg begynner å prate om det.

 

Når vi treffes og er sammen en kveld eller natt, så får jeg mye klapp og kos. Men ikke den "rå" nærheten og kosen som vi hadde før jeg ble gravid. Jeg vet ikke hva det kommer av at han har forandret kose-mønsteret nå, men jeg vil i alle fall med dette forsøke å vise at jeg tror det er vanlig at mennene også forandrer seg i denne perioden.

 

Forsøk å snakke sammen om det! Spør om du kan få ligge i armkroken på sofan om kvelden. Be ham massere ryggen din. Si at du trenger nærhet og kos. Har ingen andre bedre råd til deg, men ønsker lykke til! Vi er omtrent like langt på vei, og nå er det ikke så langt igjen til vidunderet kommer :-)

 

Lykke til og ta vare på hverandre!

[Alba44]

Syns du fikk så mange flotte råd fra hun over meg her, så vil bare håpe at det kan føles bedre etter å ha snakket med han. Det er ikke bare-bare å bli pappa heller med masse tanker i hodet, men nærhet og kos syns jeg er så viktig hele tiden og spesielt nå når jeg er gravid. Så når du skriver at du savner det, så ønsker jeg det beste for deg også!

 

Håper det ordner seg!

[Gjest]

Jeg går gravid med mitt 5 barn med samme mann.

I alle svangerskapene har jeg savnet nærhet og omsorg.

Jeg har kjefta og hylt til og med grått mine bitre tårer for å få oppmerksomhet.

Han forstår det der og da, men så er det den samme gamle tralten.

Jeg vet jo at han elsker meg og alt det der, men han mangler innsikt i hvordan en gravid kvinne har det rettt og slett, kan ikke forstå noe annet.

Eller er det oss som er over hormonelle og over kosne???

Ikke vet jeg men jeg vet at det blir bedre etterpå når ungen kommer til verden, da er det masse kosing både med baby og meg så det er vel ikke helt enkelt for dem.

Men jeg skjønner hvordan du har det ja, og nei du er ikke alene tror det er mange av oss gravide som savner mer kos og klapp

[Anonym bruker]

Signerer denne jeg. Kjenner jeg har ekstremt med behov for kos og klem for tiden, men her er det lite å få. Føler meg fryktelig ensom til tider. Enkelte dager slår jeg meg til ro med at det forhåpentligvis blir bedre når babyen kommer ut, og jeg kanskje får tilbake den gamle kroppen, men andre dager synes jeg så synd på meg selv.

Har prøvd å tatt det opp osv, men kommer ingen vei her. Jeg er snart ferdig nå da, bare par uker igjen til termin, men det er mest den siste tiden jeg hatt behov for å bli tatt på. Har sikkert noe med at jeg føler kroppen er stor og tung og kanskje litt smålei, og man føler seg kanskje ikke så kjempefin akkurat nå, og da hadde det nok vært greit med litt ekstra oppmerksomhet. Og da snakker jeg ikke om masse sex osv, men bare det å få en skikkelig klem i ny og ne'. Men akkurat nå føler jeg ikke at det er jeg som er så interesant i hans liv. Han gjør heller andre ting enn å være hjemme med meg.

 

Men som du over her sier, kanskje det er oss som er over-hormonelle,og 'over-kosne'? Men for meg har det på en måte vært en stor overgang fra å ikke være gravid til være det. Før så var han så alt for kosen, så jeg har nok vært bortskjemt, men omtrent tvert testen slo ut positiv, så ble han liksom som en annen mann. Og ikke vært så fryktelig engasjer i magen. Den har heller vært mer skummel enn interessant tror jeg. Og det er nok noe annet for oss gravide som går og kjenner på alt hele tiden.

I tillegg har jeg nå vært sykemeldt siden desember, pga store smerter i bekkenet, så når man går mye hjemme, så får man nok litt for mye tid til å tenke og da igjen ha litt mer behov for nærhet når mannen endelig er hjemme.

 

Men selvfølgelig, ca. 6 måneder med lite kos og klem, det tar på.

Nei vi får håpe det blir bedre tider når babyen er ute=)