Hvorfor finner vi oss i alt....ang svigermor.

[konvall]

Leser side opp og side ned om svigermødre. Jeg misliker både min svigermor og s.far. Har gått så langt at jeg blir uvel bare jeg ser de ringer eller hører stemmen dems. De vil helst være her hver dag De går turer

"tilfeldighvis" forbi huset vårt.... Jeg vil ikke høre at jeg skal være glad

de kommer. De har vært drittsekker mot meg fra dag 1. Ingen liker de. Ikke engang dems egne foreldre. Hvorfor finner vi oss i det? Vi lever livet

vårt med mennesker som gjør livet vårt tungt å leve... Hvor mye godtar vi?

Er selv godt voksen og ei stille og rolig jente.... merker det ødelegger livet

mitt.....men, ønsker ikke gå fra sambo. Han vil ikke se feilene dems selv om han nevnte de ofte før vi ble sammen.

[Anonym bruker]

Lurer på hvorfor vi skal finne oss i all driiten selv faktisk.

Hadde noen andre oppført seg slik, hadde vi kuttet dem tvert. Men siden det er mannens mor, skal man finne seg i alt.

Hvorfor skal de renne ned dørene hos deg, når de ikke engang liker deg? Frekke drittfolk altså.

Min hater meg også, hun prøver å undergrave meg som mor, ved å feks, gi snuppa (2 år ) mer kjøtt til middag, etter at jeg har gjort et poeng ut av at hun mpå spise potet og grønt også. "værsågod, her er mer kjøtt fra farmor!!"

Jeg studerer på kvelden og er tobarnsmor til to tette, da sier hun "så bra n.n.bruker tiden hun går hjemme til noe fornuftig" EEEHH, "går hjemme, jeg jobber hjemme for helvete!!! Nattammer,og bor høyt uten heis og har to små, det er vel ikke det samme som å gå hjemme. jeg skal ikke være flink til noenting.

Hun mener vi har for dårlig råd til alt, vi skal ikke ha noe, men hun og faren hans DE skal ha råd.

Da vi døpte eldstesnuppa, klikka det for henne fordi vi to mnd før bestemte hvilken dato dåpen skulle være. Hun skulle nemlig i konfirmasjonsselskapet til datteren til naboen den dagen!!!! Hun ringte daglig og truet og hylte, for å få viljen sin. NOE hun ikke fikk. De kom i kirken, men dro for¨å rekke festen til naboen. Våre barn er de eneste barne-barna deres, litt rart å ikke gidde å dra i dåpsselskapet da.

Etter det skrev hun de mest hetsende mail om meg til sønnen sin, uten at han sa noe for å ta meg i forsvar. Dette ødela mye, jeg merka det da jeg tifeldigvis åpna en mail fra henne på hans jobb-pc.

Kunne fortsatt i timesvis, som f.eks at jeg og eldstedatteren min ikke var invitert i 60-årsdagen hennes, jeg var høygravid hjemme med Snuppa, mens de andre var ute og spiste på en av de mest ekslusive restauranter på sør-østlandet. Hun virkelig nøt å ikke ha meg der, hun ville nemlig bare ha de nærmeste der...

Hun har ødelagt så mye i vårt ekteskap, klarte ikke å respektere han når han alltid forsvarer henne og ALDRI meg.

Men en ting kan de aldri bli, og det er kona hans. Kanskje det er derfor de blir så sprø i hodet.

 

LYKKE TIL, VI ER FLERE SOM DEG SKAL DU VITE!! :-)

 

[konvall]

Leit å høre at du har det slik. Vil gjerne skrive masse nå, men sambo

er i stua, så jeg må vente til i morgen.

[Anonym bruker]

Er SÅ enig med deg HI!

Vi bor i samme gate som mine svigerforeldre, bare jeg hører stemmen hennes blir jeg helt dårlig , har hatt store problemer med hun i 4 år nå. Jeg har ingen barn ennå men er sikker på at hvis jeg fikk et barn så tar hun over hele oppdragelsen å ALT.

HATER HENNE SÅ TIL DE GRADER!!!!

[Anonym bruker]

Hva er det vi gjør med oss selv... Er ikke livet for kort til å omgås mennesker vi ikke liker.....

[Anonym bruker]

Vi har kuttet ut svigermor, det er deilig å ikke ha henne i livet lengre, synd å si det, men sånn er det. Tok mange år før vi gjorde det, 4-5 år etter at svigerfar døde, men da hadde vi fått nok, savner henne ikke. Bare synd hun får vite ting om oss fra andre i familien, det vrir hun alltid til å bli negativt. Vi har gode jobber, god inntekt, det har ikke hun, så tror det ligger mye misunnelse bak hennes oppførsel, men det går ikke an å ha samvær med mennesker som man gruer seg til å være sammen med, som protesterer på alt du sier, som snakker dritt om deg til andre, som det ikke går an å ta noe opp med (for da er det bare å begynne å grine siden dere er så slemme-taktikken) og som suger deg for krefter. Jeg har lang utdannelse, har klart meg selv økonomisk siden jeg var 16, vært sammen med mannen min like lenge, vi er begge over 40 nå, men hun tar ikke fem øre for å kalle meg for drittunge...fin diskusjonsform...går ikke an å snakke med folk som er på sånt nivå, så nå er vi "fri", det er GODT.