Hører ikke helt hjemme her, men:

[Anonym bruker]

kan ikke være anonym på mine-dine-våre

 

Har vært sammen med typen i 7 mnd nå, vi har begge 1 barn hver fra før. Vi er veldig ulike, forskjellig syn på barneoppdragelse og døgnrytme.

Han har sitt barn 50 % og jeg har hovedomsorgen for mitt med samvær med far annenhver helg.

Nå har det vært mye styr i livet hans siden jeg ble kjent med han og nå har det toppet seg med alt. Xn hans er blitt banket opp av sin kjæreste/x i dag. Vedkommende har truet henne og barnet på livet og er bruker av narkotiske stoffer.

 

Nå er jeg så i tvil om hva jeg vil videre. Vi har møtt så mye motstand i løpet av forholdet at jeg nesten lurer på om det er verd det. Ser jo ut til at ting ikke roer seg heller. Nå er politi og barnevern innkoplet, hvor mye skal vi tåle? Jeg er en rolig person som aldri har hatt kontakt med rusmidler eller noe og aner ikke annet enn fra media hva som kan skje i sånne saker.

 

Et innlegg her løser nok ikke våre problemer, men det er godt å skrive av seg litt frustrasjon uanset.

[konvall]

Skjønner godt hva du mener. Min ex, mannen til barna begynte også m stoffer og et liv jeg ikke ville ta del i. Det aller første du må tenke på er

barnet ditt. Er det dette livet du ønsker for barnet? Siden kan du tenke på deg selv. Vet det er vanskelig, men vil du virkelig bli innblandet i et miljø

du ikke trenger å være i??? Håper du finner ut av det.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok brutt ut av dette for barnets skyld... Når eksen hennes truer henne og din kjærestes barn på livet, så kan dette raskt involvere deg og ditt barn også....

 

Og gå inn på barnimagen.com på mine dine der, der kan du fortsatt være anonym.

 

Lykke til!

[Mamsen86]

Jeg ville nok ha brutt jeg også.

 

Jeg har selv en eks som er i et belastet miljø (gjengkriminalitet etc.) og det er ikke et miljø man vil rote seg borti. Dessverre vil jeg alltid ha det hengende over meg, vi har tross alt et barn sammen - men hadde jeg kunnet så hadde jeg "brutt med alt sammen" jeg også.

Du kan evnt. kontakte politiet, ha en uformell samtale med dem og rådføre deg litt om hvordan dere skal takle dette.

 

Som den over her sier - før du vet ordet av det så kan du og ditt barn være innvollvert også. Assa, man kan ikke forutsi noen ting. Jeg personlig hadde holdt ungen min vekk fra det.

[Anonym bruker]

Hi her

Det går nok bare en vei her er jeg redd. Og det er ikke bare pga hendelsen i helga, men det at vi er så ulike også. Jeg tør ikke ta sjansen på et forhold /framtid når vi har ulikt syn på barneoppdragelse og har så ulik måte å leve på.

Men jammen er det trist, følelsen av å ha mislykkes igjen... Var så sikker da jeg traff han på at dette var meant to be liksom

[yinyang]

Synes det er bra du finner dette ut, jo før jo bedre...

Tenk om dere to hadde fått barn sammen, og så hadde det skjært seg.

Eller at du bare hadde holdt ut og holdt ut, i et forhold som likevel ikke er noe bra!

 

Dette kommer du over. Og man lærer så lenge man lever, sies det.

 

Lykke til.