Anonym bruker Skrevet 4. mai 2007 #1 Skrevet 4. mai 2007 Hei hei. Jeg var gift med en med hiv. Levde sammen i noen år. Fikk en datter, før vi visste at han hadde hiv. Da jenta ver ett år, fant vi det ut. Og heldigvis var både jeg og vår datter testet negative. Vi levde sammen flere år. Mye skrantet etter hvert. Og til slutt klarte jeg ikke mere. Av mange årskar, men sykdommen hans dukker stadig opp i hodet mitt, som en stor årsak. Jeg forlot ham. Og nå er han alvorlig syk. Vår datter er nå 8 år, og bor med meg. Faren har nok utviklet aids nå, men vil ikke engang innrømme hvor ille han er. Han er skikkelig dårlig, og det er så vondt å tenke på. Selv sitter jeg med skyldfølelsen. Den kommer stadig vekk. Og er tung å bære. Jeg skulle vel sittet ved hans side til siste slutt? Hvordan fortelle alt til vår datter. Hva med sorgen når han går bort? Kommer jeg til å takle alt? Jeg vil bare leve. Jeg vil bare se fremover, og gi ett godt liv til vår datter!
så var vi 4 Skrevet 4. mai 2007 #2 Skrevet 4. mai 2007 Huff så trist. Hiv/Aids er en grusom skjebne, men det er ikke din jobb å holde ut for han. Du kan likevel være ved hans side, men det betyr ikke at dere må være kjærester. Ang din datter ville jeg kontaktet en sorggruppe der hun kan bearbeide følelsene og sorgen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå