halloooo

[Anonym bruker]

Alle dere som snakker om at dere ber til jesus ..og han kommer inn ihjerte..og dere blir frelst.hvor iall videste verden finner dere støtte til dette i bibelen??? Det står tydelig at det er Gud man skal rette sine bønner til... og jesus lærte oss jo til og med og be til Gud i mønsterbønne... Og Gud er større enn jesus...han sa selv"ingen er større enn meg FORUTEN om Faderen(Gud)"tror dere trenger litt bibellære jeg

[fremtidoghåp]

Ja, men da kan du be til Gud, da!

Tror ikke det spiller noen rolle, fordi Gud, Jesus og Den hellige ånd er ett. (Tre men likevel ett. Akkurat som solen er både stråler, varme og lys. Tre, men likevel èn).

 

Jesus sier også i Johannes 14,13 : "Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre". Vi skal altså be i Jesu navn, enten vi sier "Kjære Jesus, jeg ber om.... " eller "Kjære Gud, jeg ber i Jesu navn om....."

 

Når det gjelder at Jesus bor i hjertet til dem som tror på ham, står det:

"Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter" (romerne 5,5)

Og Jesus er nettopp Guds kjærlighet, legemliggjort. Jesus bor altså i hjertet til dem som tror på ham.

 

Bibelen omtaler også hjertet som senter for troen:

"For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst." (Romerne 10,10)

 

Det er bare å åpne hjertedøren og be Jesus komme inn, så vil hans kjærlighet fylle deg. Han vil gi deg sin fred!

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke skjønner dette med å refse og tukte i verset under. Det er et svært tøft vers å forstå, særlig for dem av oss som har gått gjennom mye vondt. Men tror vi skal få svar engang... :-)

Verset taler i hvertfall om å åpne (hjerte)døren og slippe Jesus inn:

 

"Alle som jeg har kjær, refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone."

 

(Johannes åpenbaring, 3,19-21)

 

 

Jeg vet ikke om jeg når gjennom til deg, men jeg ønsker deg i allefall alt godt! :-)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

hei... det står at man må be igjennom jesu navn for og nå til Gud.. ta en titt på mine svar til innlegg som gjenferd og demoner innlegget,arvesynden ,det som handler om kors... Man må følge bibelens lære om man skal ha den rette religionene!! Sånn som kors...himmelen og helvete som ikke støttes i de opprinnelige skrifter... osv... De som eventuelt tilhører slike som taler i tunger...burde jo vite at bibelen sier det opphørte for lenge og lenge siden.... Og Bibelen støtter IKKE treenigheten.

«Da Jesus ble døpt, kom det en røst fra himmelen som sa: ’Du er min Sønn, den elskede.’ Hvis Gud befant seg på jorden og ble døpt, ville han da overføre sin stemme til himmelen og tilbake igjen slik at ordene kunne høres på jorden? Ville ikke det være villedende? Ville Gud, ’som ikke kan lyve’, gjøre noe så bedragersk?» — Lukas 3: 21, 22; Titus 1: 1, 2.

DETTE BURDE DU LESE: kom med motargument etter å ha lest hele om du vil.

 

Den dag i dag er det millioner av mennesker i kristenheten som tilber en treenighet. Hvis du er en av dem, så spør deg selv: Kjenner jeg egentlig den Gud jeg tilber? Hva er min Guds navn? Hvordan kan han være tre personer i én Gud? Hvor skriver min tro seg fra?

 

De som tror på treenighetslæren, går sannsynligvis ut ifra at Jesus Kristus og apostlene forkynte denne læren, og at den er bibelsk. Men det er den ikke. New Catholic Encyclopedia sier: «Formuleringen ’én Gud i tre personer’ ble ikke fullstendig utformet og absolutt ikke helt innlemmet i de kristnes liv og trosbekjennelse før ved slutten av det fjerde århundre [altså flere hundre år etter at Jesus og apostlene levde på jorden]. . . . Blant de apostoliske fedre hadde det ikke vært noe som overhodet nærmet seg en slik tankegang eller et slikt perspektiv.»

 

På den annen side var læren om en treenighet solid rotfestet blant folkeslag hvis religioner var basert på mytologi, flere hundre år før Jesus Kristus kom til jorden som menneske. Egypterne i oldtiden tilbad den treenighet som bestod av Osiris, Isis (hans hustru) og Horus (hans sønn). Og hinduene tilber den dag i dag den trehodete Trimurti, som består av de tre gudene Brahma, Vishnu og Shiva.

 

Istedenfor bare å fortsette å tilbe slik som andre omkring deg tilber, bør du derfor undersøke tingene nærmere for å forvisse deg om at du virkelig kjenner det du tilber. Atenerne, som tilbad det de ikke kjente, fikk vite at Gud ’ikke er langt borte fra en eneste en av oss’, og at alle som oppriktig søkte ham, kunne finne ham. Vi kan derfor være forvisset om at hvis vi oppriktig søker den sanne, levende Gud, vil vi finne ham. — Apostlenes gjerninger 17: 27.

 

En uttalelse i Bibelen som lærere i teologi ofte bruker til støtte for treenighetslæren, er Jesu befaling om at hans etterfølgere skulle gjøre disipler og ’døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn’. (Matteus 28: 19) Dette skriftstedet nevner unektelig tre begreper, men det sier ikke at de er tre personer eller at alle er én. Dessuten kjenner vi Faderens navn (Jahve) og Sønnens navn (Jesus), men hva heter den hellige ånd? Derved oppstår spørsmålet:

 

Er den hellige ånd en person?

 

Det faktum at Bibelen ikke på noen måte viser at den hellige ånd har et personlig navn, tyder i det minste på at den ikke er en person. Et annet naturlig spørsmål er: Er det noen som har sett den hellige ånd? Da Jesus ble døpt, viste den seg som en due, og på pinsedagen som tunger som av ild. (Matteus 3: 16; Apostlenes gjerninger 2: 3, 4) Hvis den er en person, hvorfor framstod den ikke da som en person? Og hvis den hellige ånd ikke er en person, hva er den da? Den er uten tvil Guds virksomme kraft, som ble ’utøst’ over disiplene på pinsedagen. (Apostlenes gjerninger 2: 17, 18) Ved hjelp av denne virksomme kraft utførte Gud sine skapergjerninger — «Guds virksomme kraft beveget seg hit og dit over vannenes overflate». (1. Mosebok 1: 2, NW) Under inspirasjon av denne virksomme kraft skrev også Bibelens skribenter. — 2. Timoteus 3: 16.

 

Profeten Daniel var en av dem som skrev under inspirasjon. I Daniel, kapittel 7, gir han en beskrivelse av et betagende syn som han fikk av Gud: «En som var gammel av dager», satt på sin himmelske trone blant skarer av engler som tjente ham. Daniel så også at «en som var lik en menneskesønn [Jesus]», «fikk herredømme, ære og rike», og at ’folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skulle tjene ham’. (Daniel 7: 9, 10, 13, 14) Men hva med den hellige ånd? Den blir ikke omtalt som en person i denne himmelske scenen.

 

Den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, beskriver andre bemerkelsesverdige, himmelske syn. Det blir der sagt om det høyeste Vesen, Gud, at han sitter på sin trone, og at Lammet, Jesus Kristus, er med ham. Heller ikke her blir den hellige ånd omtalt som en konkret person. (Åpenbaringen, kapitlene 4—6) Den siste boken i Bibelen åpenbarer derfor heller ikke at det er tre personer i én gud.

 

Enda et viktig spørsmål

 

Treenighetsdogmet er blitt omtalt som «den kristne religions sentrale lære». Hvis det er tilfellet, hvorfor forkynte ikke da Jesus denne læren da han var på jorden? Disiplene hans, som var israelitter, trodde at Gud er uforlignelig. Jødene siterer fortsatt 5. Mosebok 6: 4: «Hør, Israel! [Jahve] er vår Gud, [Jahve] er én.» Det blir ikke antydet noe sted i de hebraiske skrifter at det høyeste Vesen består av tre personer. Det er derfor naturlig å stille følgende spørsmål: Hvis treenighetslæren er sann, hvorfor ble da denne «sentrale lære» et dogme først i det fjerde århundre — og da som et resultat av en bitter strid som forårsaket omfattende forvirring?

 

Noen sier kanskje: ’Men Jesus sa jo at «jeg og Faderen er ett».’ (Johannes 10: 30) Det er sant. Men på hvilken måte er de ett? Jesus klargjorde dette da han senere sa i en bønn: «Hellige Far, bevar dem [hans disipler] . . . så de kan være ett, likesom vi er ett.» (Johannes 17: 11, 22) Faderen og Sønnen er derfor ett på samme måte som de sanne etterfølgere av Kristus er ett — de samarbeider og har den samme hensikt.

 

Noen vil kanskje likevel hevde at selv om Jesus ikke forklarte treenighetslæren, gjorde apostelen Johannes det i 1. Johannes 5: 7, hvor det står ifølge norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente: «For det er tre som vidner i himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett.» Moderne oversettelser utelater imidlertid ordene «i himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett». Hvorfor? Den katolske oversettelsen Jerusalem Bible forklarer i en fotnote at denne teksten ikke er med i de eldste greske eller de beste latinske bibelhåndskrifter. Den er ikke ekte. Den ble uten tvil tilføyd i et forsøk på å støtte treenighetslæren. (Ordene er også utelatt i 1978-oversettelsen, EN, GN, UO, LB, NTM, NW.)

 

Som du kan se i din egen bibel, innledet Paulus ofte brevene sine med uttrykk som: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» (Romerne 1: 7) Hvorfor nevnte han ikke den hellige ånd som en person? Fordi «den hellige treenighet» var ukjent for Paulus. Jakob, Peter og Johannes brukte lignende uttrykk i sine brev og nevnte heller ikke den hellige ånd. Hvorfor ikke? Fordi de var heller ikke trinitariere. Den hellige ånd er ikke en person, slik som Gud og Guds Sønn. Men siden Sønnen er en person, oppstår spørsmålet:

 

Er Jesus det høyeste Vesen?

 

De som tror på treenigheten, svarer ja. Men du bør være mer interessert i det Jesus sa. «Faderen . . . er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.» (Johannes 5: 19) Paulus sa også: «Kristi hode er Gud.» — 1. Korinter 11: 3.

 

Tenk også nøye over følgende spørsmål: Har Jahve(Gud) en Gud? Selvfølgelig ikke, han er den høyeste, den Allmektige. Har Jesus en Gud? Etter sin oppstandelse sa han til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Apostelen Peter skrev: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» — Johannes 20: 17; 1. Peter 1: 3, NW.

 

Har Gud noen gang vært død? ’Naturligvis ikke,’ svarer du kanskje, og det er selvfølgelig helt riktig. Gud er udødelig. Profeten Habakkuk sa om Gud:: «Min hellige Gud, du som aldri dør.» (Habakkuk 1: 12) Jesus derimot, døde. Hvem oppreiste ham da fra de døde? Peter sa: «Gud reiste opp [Kristus] fra de døde.» Det er derfor tydelig at Jesus ikke er det høyeste Vesen. — Apostlenes gjerninger 3: 15; Romerne 5: 8.

 

Og vi kan fortsette: Har noen noen gang sett Gud? «Ingen har noen gang sett Gud.» (Johannes 1: 18) Men det var tusener som så Jesus da han var på jorden. Har Gud noensinne bedt til noen? Hvem skulle han be til? Han er den «som hører bønner». (Salme 65: 3) Men hva med Jesus? Han bad ofte til sin Far; ved en anledning bad han en hel natt. Er Gud prest? Selvfølgelig ikke. Er Jesus det? Vi leser: «Se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus.» — Hebreerne 3: 1.

 

Er det ikke innlysende at Jesus ikke er det høyeste Vesen?

 

Forårsaker treenighetslæren skade?

 

Ja. Denne utbredte læren forvrenger den enkle bibelske sannhet at Gud alene er det høyeste Vesen, at Jesus er hans Sønn, og at den hellige ånd er Guds virksomme kraft. Treenighetslæren skaper forvirring ved at den innhyller Gud i et mystisk slør som resulterer i et åndelig mørke.

 

Du behøver imidlertid ikke være i dette mørke. Du kan innprente følgende sannheter i ditt sinn:

 

Treenighetslæren er ikke omtalt i Bibelen. Den er en ’teologisk utlegning’ som gradvis ble til flere hundre år etter Jesu tid, og den ble tvunget igjennom under trussel om døden på en pæl. Den har vanæret tilbedelsen av det høyeste Vesen og lært folk å tro på et mysterium.

 

Hva bør du nå gjøre hvis du hittil har trodd på treenighetslæren? Jeg l oppfordre deg til å studere Guds Ordt. Det er livsviktig å gjøre det. Jesus sa at vårt evige liv er avhengig av at vi tilegner oss kunnskap om ham og om Gud — «den eneste sanne Gud». — Johannes 17: 3, NW.