????

[Anonym bruker]

noen fler som er blitt sexuelt misbrukt som barn? hvis det er det hvordan takler dere graviditeten og følelser ang fødsel? velger å være anonym selv om det ikke er mange som kjenner meg igjen på nick..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke betegnelsen på "seksuelt misbruk", men hadde et par ekle oplevelser da jeg var 8, som av og til kommer i retur... Har mange ganger lurt på om jeg egentlig skulle hatt litt proff hjelp med dette, men har klart meg ganske bra,tror jeg... Har fortalt mannen min at jeg har opplevd noe ekkelt ift min fetter, som er en kompis av mannen min, men har aldri fått meg til å fortelle HVA som hendte. Fortalte vel hendelsene til et par venninner når jeg var 12-13 år, men er nå redd for at folk skal oppfatte meg som opp merksomhetssjuk hvis jeg tar det opp nå,så lenge etterpå... Har egentlig hatt lyst å fortelle det til flere, mange ganger, men har aldri fått meg til det, nettopp pga det. Ikke vil jeg at foreldrene mine skal vite det heller, fordi de har nok å tenke på med hver sine former for depressjoner...

 

Siden jeg har en forståelsesfull mann, som jeg har vært sammen med halve mitt liv, og kjenner ut og inn, har jeg det egentlig bra, og tenker ikke på "overgrepene" ifm fødsel og svangerskap.

 

Hvordan er det med dere andre? Går ut ifra at vi sikkert er flere som har opplevd sånt, det hjelper å skrive om det..! Jeg har lyst til å prate med noen om dette, derfor tar jeg i på denne tråden, selv om den ikke er helt ny...

[Anonym bruker]

ja noen ganger er det veldig bra å få pratet ut om det..alt et barn ,under 16 år , blir utsatt for av en eller annet form for "sex" er overgrep. når jeg nevner "sex" så er det alt i fra å bli berørt til å ha "samleie".

bra du har en forståelsesfull mann som har kunnet vært der for deg..det er aldri forsent å si det til noen.

jeg ble utsatt for overgrep fra 7 år til 14 år men fortalte det ikke til noen føre jeg var 22 år og da gikk jeg til politiet å anmeldte det etter mye om og men og saken min var ferdig mai i fjor.. og jeg fyller 25 år i sommer..det var veldig hardt for jeg var veldig redd for ikke å bli trodd etter så mange år..

 

det å være gravid nå kjennes mange ganger ut som et overgrep i seg selv for jeg kan ikke kontrollere hva som skjer med min egen kropp og det er det jo selvfølgelig ingen som kan under en graviditet, men dette er en veldig vanskelig situasjon synes jeg.

jeg selv har verdens beste kjæreste som behandler meg utrolig bra og jeg kunne ikke levd uten han og han vet om min situasjon også, men han klarer ikke alltid å forstå..

derfor la jeg inn dette innlegget for å høre om det er fler her ute med noen samme synspunkter..

veldig bra du svarte på dette for da har du allerede sagt det til noen

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Det er faktisk første gang i mitt voksne liv... Er godt! Og en vet selvsagt at det finnes andre i samme sit, mn man kommer ik så enkelt i kontakt med disse,har jeg inntrykk av... Hvordan var det å ha sak på overgrepet..?

Dessverre må jeg snart avslutte på pcn for i kveld,antakelig, mn vi kan godt føre tråden videre i morra også..?

[Anonym bruker]

jeg har opplevd det samme som deg... ble seksuelt missbrukt fra jeg var 7-12 år. har bare fortalt det til x-kjæresten min... vil si det til mammaen min, men er så redd for at hun ikke vil tro på meg... er jo så mange år siden det skjedde så.....

men hvordan gikk det med saken din?? fikk du erstatning eller??

 

det verste er at han som forgrep seg på meg er ste-faren min og er fortsatt sammen med mora mi... klarer ikke se han inn i øynene og klarer ikke være alene med han...

sliter skikkelig med dette.....

[Anonym bruker]

nei man gjør ikke det har jeg funnet ut også.. å få saken ut av mitt system og inn i politiets var krevende men utrolig deilig.. er verdt alt strev og slit. vi kan godt føre tråden videre i morgen ja. viktig å få snakket litt åpent om sånne ting må avslutte selv nå også. ønsker deg en fin kveld videre.

[Anonym bruker]

kjære deg, det er ikke bra. sånne mennesker fortjener ikke noen ting her i livets lange løp. jeg klarer ikke forstå hvordan du holder ut med dette..

uff jeg vet jo at det er vanskelig å fortelle det for jeg sleit lenge selv men fant ut at jeg mått bite tennene sammen å få det ut. overgriperen min var en god venn av familien og kunne vært min bestefar.

jeg ble trodd på alle punkter og ble tilkjent erstatning men en pengesum kan aldri rette opp for min "ødelagte" barndom og ikke minst livet mitt som er blitt totalt forandret. jeg sitter igjen med skyldfølelse, bitterhet, sårbarhet, selvforaktelse og alt det andre som følger med og i tilegg skal jeg oppdra ei lita jente..

alt i alt så har ting blitt utrolig mye bedre etter at jeg fikk sagt det og jeg får så utrolig mye støtte hos terapeuter og famile og alt er blitt annerledes.

 

om du ikke klarer å si det så VIS det. vis det med hele kroppen og for all del ikke vær der han er..alle takler sånne ting forskjellig, men hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd mitt ytterste å si det til moren din hvertfall..han er ikke pappan din men en mann din mor er sammens med..

 

uff jeg skjønner deg er det jeg kan si..

[Anonym bruker]

Ble seksuelt misbrukt da jeg var 6 aar. Selv om dette kun skjedde en gang, saa er det selvsagt noe som vil forfoelge meg hele livet. Jeg fortrengte hendelsen i mange aar, inntil det dukket opp igjen i tenaarene. Har snakket med flere av mine naermeste venninner om dette, og samboeren min vet selvsagt om det. Foreldrene mine har jeg bare aldri klart aa si det til, og det blir ikke enklere. Jeg er vel egentlig redd for at de vil bebreide seg selv fordi de ikke saa signalene (om det da var noen signaler aa se?)

Heldigvis har graviditeten (min foerste) aldri blitt paavirket av denne hendelsen. Faktisk har jeg ikke tenkt paa det paa en god stund, inntil jeg leste dette innlegget... Saa selv om det er traumatisk, saa har jeg vel bearbeidet det paa en maate.

Det er nok dessverre mange av oss der ute. Haaper det er flere av dere hvor graviditeten ikke har faatt frem vonde foelelser.

Lykke til videre.

[Gjest]

jeg lurer på om jeg kommer til å få problemer med amming pga en ekkel opplevelse som 13 åring.

klarer ikke at jeg eller kjæresten eller noen tar på puppene mine etter dette så jeg tenker mye på om dette ikke kommer til å gå. men jeg må vente å se. det er fryktelig trist å tenke på da.

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt da jeg var ca 4 år gammel og husker det som det skulle være i går. Jeg fyller 23 i år.Det var av faren min og jeg har hatt problemer i forhold til han senere. Jeg fortalte det til barnehage tanten min som tok det opp med mamma. Hun trodde meg selvfølgelig men når det ble tatt opp med faren min så nektet han selvfølgelig og nekter for det fremdeles. Det ble ikke anmeldt den gangen men lurer på åssen det kunne ha gått hvis vi gjorde det. Jeg har ikke slitet med dette hverken når det gjelder sex eller annen kontakt med menn så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne ha fått skikkelig problemer pga det så jeg syns jeg er heldig sånn sett!! Sånne folk som kan gjøre sånt burde være kastrert eller verre.. Jeg har kontakt med faren min pr i dag men jeg blir kvalm når han kommer nær meg eller klemmer meg osv.. Jeg har sagt til mamma og samboer at jeg kommer ikke til å la datteren vår være i nærheten av han hverken alene eller ellers i frykt for at han skulle gjøre noe med henne.. Det er flere som har sagt de syns det er helt utrolig at jeg fortsatt har kontakt med han og det er jeg forsåvidt ganske enig i.. skjønner det ikke helt selv..

[Anonym bruker]

Vil bare si at min jordmor sa at en fødsel gjerne fikk følelser rundt dette til å blusse opp. Hun mente minner og følelser blir "råere" spesielt under en fødsel, og det er sikkert lurt å ha bearbeidet dette i forkant.

Håper du har noen å prate med, du burde i hvert fall nevne det for jordmor, slik at de kan ta noen forholdsregler. (F.eks at de ikke er borti deg unødig eller uten å spørre.)

Forferdelig synd at dette skjedde deg, og det er også trist at du får relativt mange svar med lignende historier.. Er det virkelig så mange av disse folka der ute? Virkelig, virkelig trist..

 

Lykke til.