Et par oppklarende ting om graviditet og fødsel... ;-)

[Gjest]

Tenkte å skrive en liste og håper andre vil føye ting til den, så kanskje vi kan holde den på topp en stund? Dersom det er stemning for det da :-) Ting som mange ofte lurer på. Nå er jo ingen av oss eksperter, men vi har gjerne erfaring og snakket med jordmor/lege om disse tingene.

 

*At slimproppen går betyr IKKE nødvendigvis at fødselen starter innen det neste døgnet (men for noen gjør den det), denne kan gå mange, mange uker før man føder. Man trenger heller ikke ringe føden fordi om den går. Går slimproppen rundt termin sier det seg jo selv at fødselen er like rundt hjørnet uansett ;-)

 

*Magen trenger ikke å synke, på de fleste gjør den det, men ikke på alle og at den ikke synker er på ingen måte ensbetydene med at man går over tiden.

 

*Rier MÅ ikke være regelmessige. De fleste får regelmessige rier, men ikke alle (gikk selv til full åpning sist gang uten regelmessige rier), så mener du selv at du er igang selv om riene ikke er regelmessige så insitert på å få en sjekk!

 

*Sånn ca 99% av alle fødene VET det når de har skikkelige rier, er man i tvil har man som oftest ikke skikkelige rier, men gjerne maserier eller vonde kynnere ;-)

 

*Klyster er valgfritt, men tar man ikke klyster må en belage seg på at det kan komme ut avføring under pressriene, i så fall vil jordmor diskret tørke dette bort underveis, så det er ikke noe å grue seg for.

 

*Rier kan sitte ulike steder for den enkelte, noen får dem i magen, noen i ryggen, noen i hoftene og noen i lårene og noen flere steder på en gang, men det aller mest vanlige er å få dem nede i ryggen og nede i magen, uansett er det ingen fasit. Smerten kan også variere, ikke bare fra kvinne til kvinne og hvor i fødselen man er, men faktisk fra fødsel til fødsel.

 

*Å revne er ikke vondt for de aller, aller fleste, man merker det ikke engang normalt sett, og blir man sydd så får man bedøvelse, ikke grue dere for mye til dette.

 

*Renselsen etter en fødsel kommer av såret som er etter der morkaken satt og i snitt blør man ca 6 uker etter en fødsel, men alt fra 1 uke til 8-9 uker er like normalt og det er også vanlig at en blør mindre og mindre, for så å blø mer en dag, så mindre og mindre, så mer en dag osv til den er over. Dette fordi skorpene som danner seg løsner og det dannes nye.

 

*De fleste førstegangsfødene (men ikke alle) og endel fleregangs vil oppleve litt startvansker med ammingen, enten bare bitte litt som litt såre brystvorter, eller store problemer som at babyen har feil sugeteknikk og ikke får tak, blødene brystvorter, store smerter når utdrivningsreflesken begynner, sopp/tørkse, brystbetennelse osv. Dette skriver jeg ikke for å skremme eller ta motet fra noen, men kan være greit å vite om dette slik at en ikke får sjokk (som jeg gjorde, trodde ammingen var SÅ enkelt jeg), og også vite at det er normalt og vanlig å måtte streve litt for å få til ammingen og at de fleste klarer det om de bare tar i mot hjelp på barsel og gir det litt tid. Lufttørking, brystskjold, pumpe seg og gi flaske osv er tiltak man kan gjøre om man får såre brystvorter.

 

*Det er helt normalt å gråte og føle seg nedenfor i dagene etter fødselen, dette kalles barseltårer.

 

*Mange førstegangsfødene er lite vant til babyer og bekymret for hvordan de skal klare dette når en knapt har skiftet bleie før. Tro meg, etter 1-2 dager med babyen er man dreven som bare det, man blir utrolig fort vandt med å håndtere babyen sin! ;-)

 

*Ikke føl deg som en dårlig mor om du ikke skjønner hvorfor babyen din gråter, det der med at mødre instinktivt vet hvorfor babyen gråter er veldig oppskrytt! ;-) Bruk heller elimineringsmetoden om du står bom fast.

 

Ja, det var det jeg kom på nå, andre som vil føye til mer?

 

 

[Anonym bruker]

Fint initiativ:)

 

Vil bare føye til at tegningsblødning ikke er ensbetydende med at fødselen er i gang, eller rett rundt hjørnet! Fikk selv litt hetta for 2 uker siden da jeg fikk dette, og hadde lest her at da var fødselen rett rundt hjørnet. Snakket med gynekolog og jordmor som sa at det ennå kunne drøye lenge!

[Gjest]

Kjempebra skrevet Alva!!

[Gårdsspire]

så flott innlegg!!

 

Vil føye til at: Det r e lov og spsie som før selv om man er gravid. har en spist noe før graviditeten uten problemer, vil det lite sansylig gi problemer nåe en blir gravid.

[Elllis]

veldig bra Alva;)

 

et tips nå på slutten er å sooove sove sove...for det får man virkelig ikke etterpå. Det kom faktisk som et sjokk på meg selv om alle sier det.

 

Dersom man har opphold på barsel, la pleierne passe barnet om natta, så får man sove litt i allfall....det gjorde ikke jeg og angret skikkelig på det. .

 

Ellers vil jeg tipse om å sjekke status der nede - dvs om man har soppinfeksjon, og kvitte seg med det før fødsel. En soppinfeksjon øker risiko for revning fordi slimhinnene blir rørrere.

[*Milla74*]

Så bra, Alva!!!!

Kandu ikke skrive noe om etterbyrden og etterrier? Jeg vet lite om dette, hadde KS sist....

[Forandringfryder ♂♂♂]

Bra skrevet!

Jeg har ikke noe å tilføye faktisk...

Ang etterrier og etterbyrd husker jeg ikke noe av det, men mange syns etterriene er smertefulle... Skal visst være værre for flergangsgravide...

[(Muskat)]

Flott.

 

En ting til: For veldig mange kommer ammetåka som et sjokk, selv om man har hørt masse om den. De første månedene kan gå i en slags "tåke", og så skjønner man ikke at man har vært helt utenfor før måneder og år etterpå... Følte selv jeg gikk rundt inni en boble, og alt var uinteressant utenom det som hadde om babyer å gjøre.

[Xenaen]

Etterbyrd er morkaka, den kommer til vanlig ut av seg sjøl, vha ei mild pressrie samt at jordmor drar litt i navlesnora. Renselsen er blødninga vi har etter fødselen (fordi morkaka etterlater et sår når den løsner) og den er massiv i en-to dager (så man må bruke bleier) og avtar mer og mer til den bare er utflod og forsvinner helt. Myke bind er en fordel

 

For noen varer den i noen få uker, mens andre som meg blør i 5-6 uker. Den kan også forsvinne og komme tilbake.

 

Blødningas lengde og mengde kan ha noe med hvor raskt livmora di trekker seg sammen. Det er kjempeviktig å tisse ofte, og gjerne ligge på magen. Noen sier hold-inntruser hjelper livmora å trekke seg sammen. Amming er også et middel!

[Xenaen]

Etterrier. Førstegangsfødende kjenner somoftest ikke disse. Det er livmora som jobber med å trekke seg sammen. De blir verre og verre for hver fødsel, fordi det blir vanskeligere for livmora å trekke seg sammen!

[Anonym bruker]

Åh kjære meg.... Here we go again... Har du et så stort behov for å øse ut av deg med din visdom, ALva? Sukk....

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Genialt, Alva!

Godt å ha noen med erfaring her:) Mye man glemmer fra gang til gang!!

You go, girl!!

[o7baby]

Jeg fikk vonde etterrier, etter min første fødsel. Spesielt da jeg ammet. De som jobbet på barsel, trodde nesten ikke på meg, siden det var min førstefødte, men det var faktisk veldig vondt. Denne gangen er jeg forbredt iallefall...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ikke bry deg om anonym overfor her alva!

Ho e bare sjalu fordi ho ikkje e smart nok me å komme me så gode tips!!

Tusen takk for de fine og gode tipsan, no e no i hvertfall eg litt mindre urolig!

[Gjest]

Jeg ventet faktisk bare på en slik anonym, er vandt med dem ;-)

 

Ser noen ba meg skrive om etterier og etterbyrden også og synes xenaen har svart veldig bra på det. Selv hadde jeg etterier også etter første fødselen og de kom helst når jeg ammet, var ikke helt forberedt på det nei! Det er vondt, men man får både paracet og ibux og evt sterkere ting dersom de er skikkelig ille. Etterbyrden var hos meg i hvertfall overhode ikke vond å få ut noen av gangene, bare litt ekkelt akkurat når den kommer, merket knapt noe til det, men er liksom så opptatt av babyen da :-)

[Mammatiltoskatter* spire 2016]

Tusen takk Alva! Jeg trengte å lese dette! Er ikke godt å vite hva som venter en når en ikke har født før, men gode råd og ord beroliget meg mye=)

[shr&e&lillesusanne]

..den der blodklumpen som kommer en stund etter fødsel og morkake kan være overraskende stor... Det skal være sånn, ikke bli redd (var ikke klar over at det skulle komme noe sånt min første gang, huff var litt kjipt) Viser bare at såret etter morkake gror fint, eller noe sånt..

[MAMMA1]

Du er vel på vei mot din 3 fødsel, så anonym må skjønne du sitter inne med nyttige tips...Vel, jeg vil tilføye noe som er veldig viktig, spesielt for førstegangsfødende.Det er, som du sier kan ammingen være vanskelig og komme som ett sjokk på mange..derfor: hvis du prøver alt du makter å amme, få opp produksjon men babyen bare skriker og viser tegn til misnøye..IKKE vær redd eller føl dere som en dårlig mor om dere gir tillegg da.Det merkelige er at helsestasjonen pr dags dato tydeligvis ikke kan tipse førstegangsfød om dette, det hadde forenklet alt for både mor og baby.Ammingen skal ikke bli ett mareritt, da er det bedre å kose seg sammen med flasken..det er lov!

[Gjest]

Ja, det er jeg enig i. Jeg hadde som oftest overskudd av melk, men noen kvelder var det lite og da var det veldig greit å kunne gi mme på flaske med god samvittighet :-)

[Hattifnatt]

Bra initiativ! Jeg hadde helt glemt dette med etterrier og slikt...

Det eneste jeg kan tilføye er:

Dersom du har fått mye epidural og ikke kjenner riene lenger, bør du si ifra med en gang slik at de kan skru ned evt slå av epiduralen. Det er veldig slitsomt å presse uten mål og mening og uten at kroppen spiller på lag med deg.

Jeg presset dessuten fra brystkassa (holdt pusten og presset sammen mellomgulvet), og dette hadde jo seff null effekt. Alt som skjedde var at jeg ble svimmel og dødssliten. Ikke før jeg oppdaget at jeg kunne gjøre "omvendte" knipeøvelser, begynte det å skje noe dvs konsentrer deg om å åpne musklene i skjeden istedet for å knipe.

[gizka]

tusen takk:)

[flashdancepants]

dytter fint innlegg!

[Anonym bruker]

Hvordan er det med nedpressfølelse samtidig med kynnere/rier? Noen som vet om dette kan vare lenge før fødsel?

[Anonym bruker]

Dytt

[ramløsa- nok en gang]

Fint innlegg, har ikke noe å bidra med siden jeg er førstegangs, men bra orientering. Har lurt litt på hvor lenge man vanligvis er veldig redusert etter fødselen? Det aner meg at det også er veldig individuelt, men er det noen erfaringer fra noen som ikke har hatt spesielle komplikasjoner når det gjelder dette?