Er jeg vanskelig? Eller bare dum?

[Kreoline]

Jeg er "sammen" med en mann med 3 barn fra før. Vi har det siste året møtt hverandre sporadisk, gjerne med måneders mellomrom. Jeg har nå ikke møtt han siden slutten på februar og alle våre planer om å møtes blir avlyst med reelle ting han må ordne. Vi hadde egentlig avtale neste helg, men da måtta han rydde og ordne ut av hytta som han har solgt. Derfor foreslo jeg at vi kunne treffes i pinsehelga, men da hadde han lovt den ene sønnen sin at de skulle være sammen på den nye hytta. Er det jeg som er vanskelig og dum når jeg sitter her å gråter fordi jeg alltid blir skyvd til sides, tross at jeg ikke vil stå i veien for far og barn. Hvor mye skal jeg godta før jeg kaster inn årene og sier takk for meg. Føler meg utrolig dum som sitter å venter som om han er den siste mann på jord.

[Gjest]

Hvis dere har møtt hverandre det siste året, har du møtt barna?

Har du det så kan det gå ann å treffes selvom barna er der.

Bor dere langt unna hverandre, siden dere ikke får truffet hverandre så ofte.

Kanskje du burde ta en prat med han å fortelle hvordan du har det, selvom du kommer inn i livet hans trenger ikke du å stå i veien, dere kan stå sammen.

Snakk med han å avklar hvordan du ønsker å ha det framover og hva du ønsker å gi av deg selv for han og barna.

Hva du ønsker å ta del i osv.

Ikke alltid lett for med tre barn blir det aktivitet i hverdagen til foreldrene. Kanskje han er usikker på hvor stor del i hverdagslivet du ønsker å ta del i med å uten barna:

Føler ikke det var så mange kloke ord nå men håper det ordner seg for deg.

[ana baroma]

Du må iallefall si fra at han ikke kan ha deg gående på gress, og aldri prioritere deg. Da er det bedre at han er ærlig og sier fra hvor landet ligger.

Dette handler ikke om å stå i veien for farog barn, men om at dersom du skal ha noen rolle i forhold til hans voksenliv, så må dere jo treffes! Og å ikke treffes oftere er vel ikke det sm kanskje berger forholdet! Selv om man har barn så finnes det jo en balansegang, og da må han jo nesten prioritere deg også...

Husk, du fortjener kun det beste!!

Lykke til:)

[Kreoline]

Nei, vi får møtt hverandre så sjeldent at vi er ikke kommet helt i mål når det gjelder å finne ut om vi skal satse eller ikke. Han vil gjerne flytte sammen med meg neste sommer, jeg vil også det, men da må jeg få møte han. Jeg vil diskutere hvordan han ser på en fremtid sammen med meg og hvordan vi sammen skal få til en familie med hans og våre barn. Jeg blir ikke inkludert i livet hans overhode. Vi kunne ha sett hverandre i pinsehelga og diskutert dette og vi hadde til og med hatt en ekstra dag. Etter dette ville jeg ønske å møte barna hans. Nå er jeg pappas hemmelige venninne som han møter 1 gang i kvartalet. Jeg bor et par timers kjøretur fra han.

[ostekaka]

Jeg tror jeg ville fortalt han at jeg trengt litt mer. Jeg ville forsikret meg om at forholdet er monogamt, og at dere gir hverandre løfter om det, om dere ikke allerede har gjort det.

Deretter ville jeg ha krevd litt mer, si du behøver litt mer, om dere skal være i forhold til hverandre, faste avtaler om når dere skal treffes nestegang. Du må være fleksibel, men han må sette det høyt opp på prioriteringslista. Minst en helg i måneden bør en ha, samt ferier.

Jeg synest ikke han bør bruke barna som en unnskyldning for ikke å ha tid. Han har dem på vanlig samvær har je forstått? Dvs annenhver helg, da bør du fritt få disponere de andre helgene.

[Kreoline]

Jeg blir nesten deprimert av dette. Neste helg var tredje helga vi må avlyse fordi det kommer ting i veien + at vi hadde en avtale midt i uka som også ikke ble noe av. Derfor ser jeg ikke på meg selv som kravstor når jeg krever å få møte han i pinsen. Forholdet ryker nå, for han avlyser nok ikke samværet han skal ha med sønnen. Han har barna annenhver helg, og dette er i motsatt helg. Gutten har ikke samvær med pappa annenhver helg, fordi sønnen krangler sånn med datteren at de har funnet ut at datteren må få litt fred. Oppførselen til gutten kommer av diagnosen hans, så det er ikke lett.

[Kreoline]

Jeg sa krast i fra til han om at jeg syntes at han burde prioritere oss i pinsehelga, fikk svar tilbake om at han forstod om jeg ikke ville mer og ønsket meg lykke til. Jeg vil så gjerne, jeg er tålmodig og viser forståelse, jeg går til og med og tror på bedre tider. Kjærlighet gjør dum, men greier ikke å kutte ut. Jeg får finne styrke et sted å innse at han ikke er den rette.

[Gjest]

En gang i kvartalet er jo ikke så ofte så da er det ikke lett å finne ut ting.

Som du sier er det kanskje viktig at dere finner ut av ting hvordan dere vil gjøre det framover og hva dere ønsker av hverandre, både for deg , han og barna.

Det føles jo ikke helt riktig å sitte å "vente" i evighet heller og sikkert ikke lett for deg.

Tror for din del at dere burde fått tid til å prate slik at dere kan legge ting på bordet om hva dere ønsker i fremtiden, for har dere felles mål og kjemi og kjærlighet er det vel ingenting i veien for at du etter et år kan begynne å ta del i hans og barnas hverdag.

Lykke til.

[Kreoline]

Han har forresten 2 av barna annenhver helg, men den tredje er der av og til, fordi han ikke fungerer sammen med søsteren sin. Det blir bare hyl, skrik, krangel og juling fra morgen til kveld.

[ostekaka]

Det er ingen skam og snu!

Godt mulig han tester deg litt, for å se hvor mye bein du har i nesa, for å se om du er villig til å ofre nok.

Helt feil innfallsvinkel i så tilfelle, men menn de finner jo på så mangt, og de har sine egne ting å måle etter.

Spør han om det også, spør om han tester deg for å se hvor mye du tåler, han er sikkert litt redd for å satse med sånn en bagasje. Ikke nok med at han har tre barn, men et barn med en diagnose som fører til at han krangler og juler opp søsteren. Uten at jeg visste at det fantes sykdommer som fører til at folk blir voldelig.

Vil du virkelig dette resten av livet? Hvordan kommer dette barnet til å bli mot deres barn, en fare, en risiko? Orker du dette? Er han virkelig verdt det?

[Kreoline]

Gutten er autist og kan være en propell som tar energien fra både store og små. Han mangler sosiale antenner og liker ikke jenter spesielt småjenter. Faren sier at han rett og slett hater søsteren sin, derfor har de valgt å dele samværet slik at denne gutten er et annet sted under samværet. Denne gutten er hos far av og til, da er de sammen på hytta der det er aktiviteter denne gutten liker å gjøre. Ja, jeg har tenkt veldig mye på dette og er kommet frem til om gutten ikke er snill med mine barn, reiser jeg bort sammen med barna ellers reiser de og er på hytta.

Jeg kommer til å elske mine barn høyere å det må bare aksepteres selv om det er helt ukorrekt her inne.

[Gjest]

Kjære deg, Lakerol!

 

Jeg synes det er så tydelig i det du skriver, at du vet innerst inne at du bør forlate denne mannen.

 

Du drømmer om kjærlighet og om barn, og møtte en mann du trodde kunne gi deg dette, men han viser jo at han ikke er villig til å satse på deg, han avlyser avtaler og setter deg langt ned på prioriteringslista.

 

Han har 3 barn, og det er vel tvilsomt om han har det samme barneønsket som du bærer på. På toppen har han en voldelig og krevende sønn, og du snakker om å reise bort med evt fellesbarn når denne sønnen kommer på samvær.

 

Drømmen din er fin, men mannen du har funnet har nok med seg selv og sine.

 

Jeg håper du klarer å legge denne mannen på hylla. Det trenger jo ikke bli noe vondt oppbrudd! Hvis du ikke tar initiativ til noe, vil han nok bare være lettet over at han slipper mas og krav fra din side. Om en stund vil han nok ta kontakt og be om å få møte deg igjen. Håper du har kommet over han da, slik at du kan avslå invitasjonen.

 

Det høres kanskje kynisk ut, men jeg foreslår at du går aktivt inn for å finne en ny kjæreste! En som matcher deg i ønsker og drømmer, alder og utdannelse. En mann med styrke og integritet, som vet hva han vil, som også drømmer om trygghet og nærhet med familie og barn.

[Kreoline]

Du har helt rett, det er jeg som krampeaktig holder på drømmen min. For når jeg stiller krav til han backer han ut med at han forstår om ikke jeg vil mer og at jeg bør finne en mann uten barn o.s.v. Ingen kompromiss eller imøtekommenhet. Jeg merker nå at han har nok med barna sine for han er ikke villig til å gi meg noe. Jeg skal gi mens han har barn fra før så det føler han seg fritatt fra.

[augustjanuar]

han her hadde jeg kuttet ut med en gang. det er veldig lett for meg å si, her jeg sitter med verdens beste mann. men det er noe som heter respekt, og det får du ikke av ham.

[Gjest]

Jeg må bare spørre, skrev ikke du i et annet innlegg her at din mann tvang deg til å passe barna hans?

At du ville ha flyttet hvis dere ikke hadde hatt et felles barn sammen?

Syntes ikke han høres helt perfekt ut da heller.

Ikke for å komme inn på noe nytt men leste nettopp den andre tråden og ble litt forvirret av det du skriver.