Ingen "normale" alenemødre her da?

[Anonym bruker]

Misforstå meg ikke, men jeg synes det er veldig mange folk her som ikke har kontakt med barnefar eller som gikk etter rusmisbruk og uføretrygd, som sverger til bostøtte og OS og som er unge etc.

 

Ikke at det gjør noe selvfølgelig, men hvor alle i min situasjon? Alenemor med grei kontakt med grei pappa som bare har vært igjennom et høyst ordinært samlivsbrudd, med grei økonomi og ikke purung?

 

Kom frem!

[Anonym bruker]

Ja, hva er "normale" aleneforeldre..? Jeg vil tro det du tenker da, er de det er flest av...?

[Anonym bruker]

Ikke at det gjør noe?! Bare det at pur unge, mødre med idiotfedre av ymse slag etc vi er ikke normale?!

Vel jeg velger å "misforstå" deg, for det er rimelig stygg vurdering du har der!

 

Hilsen en som er litt eldre enn gjennomsnittet med både greit forhold til bf-eks og bf-eks som truer osv.

ergo er jeg da pr definisjon (din) ikke normal )

[MrsReaff]

vel jeg er ung.. har bare os og bostøtte som inntekt,men jeg har deimot kontakt med barnefar og vi gjennomgikk et helt vanlig samlivsbrudd.og er gode venner nå idag

[Korse76♥]

Jeg er 30, hadde et greit brudd, greit forhold til eks. I full jobb og føler meg ganske så normal... Men i dag er jo det meste normalt :-)

[så var vi 4]

Hvor går grensa for å være purung?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke vi som er unormale, men fedrene.

Så jeg er unormal fordi jeg mottar os og bostøtte? Går på skole for å få meg en utdannelse så jeg forsørge barnet mitt selv om et par år. Har ikke dårlig samvittighet for å ta imot penger jeg har krav på.

[Gjest]

ser på meg selv som normal jeg da..

er 30, alene med snella, pappa bor i utlandet og har ingen kontakt med henne. men satser på at de møtes ved neste tur til thailand. ser ikke på det som verken unormalt eller galt.. bare et valg vi begge har tatt som voksne mennesker.

 

er delvis hjemmeværende og fra høsten i jobb og på skole.

 

men ser vel at det her er noe som ikke er normalt for deg.. så deg om det;)

[Gjest]

er forresten 30

[liten og lettmett]

Vel da datt jeg "dessverre" ut av kategorien normal. For jeg har ikke noe greit forhold til barnefar, en barnefar som stiller opp minimalt.

 

Men bortsett fra det er jeg godt voksen, mottar ingen stønader, lever mitt liv som om jeg skulle vært i et forhold - dvs. jeg har tid til både meg selv og ungene.

[Gjest]

"sverger til bostøtte og os"..... seriøst? jeg er hvertfall veldig glad for at det finnes sånne ordninger når jeg plutselig ble alene etter å ha vært samboer i 4 år og etter at vårt veldig så planlagte barn kom, men pappaen plutselig ikke "ville ha barn" likevel.. så ja, jeg sverger til os, for å klare å komme meg gjennom utdannelse og et liv som plutselig ung alene mamma. fint for deg at du føler deg så normal og at alt er bra, men synes å lese gjennom linjene i brevet ditt en nedlatende holdning til andre som ikke er i samme situsjon.

[Singelmamma og banden]

Jeg ser også på meg selv som normal, jeg er 28 år, har jobb, hus, bil, hund og snart tre barn med tre fedre og tre historier (så der datt jeg også ut av normalkategorien). Jeg har hatt sambo, og brudd med barn, men han stiller ikke så mye opp for det. Men jeg har også erfaring etter å ha blitt gravid etter mitt første og eneste one-night-stand, med null kontakt med bf. Hva som er verst vet jeg ikke, men i bunn og grunn synes jeg ikke det er noe verre enn å sitte igjen etter et samlivsbrudd. Det er fordeler og ulemper med begge deler.

 

Jeg har også en snart tredje med en grei og oppegående pappa som kommer til å ta sin del ;-) Så der kom mitt normale innslag... ;-) Jeg har grei økonomi, får ikke bostøtte, har red os pga inntekt (inntekt utgjør mesteparten av det som kommer inn), står stort sett på egne ben, har eget nettverk og har generelt en del ressurser. Fornøyd med tilværelsen og for tiden syter jeg bare over å være 9 dager på overtid! Blææææ.........

 

Men hvorfor være normal når hele verden er gal?... ;-)

[Galskapens overhode]

Nesten normal jeg.. Dog ikke heeelt alenemor lenger da..

[Lykkelig tobarnsmor <3]

Hei.

Jeg er vel muligens litt i samme situasjon som deg. Er 34 med ei jente på 3år. Greit forhold til barnefar (vi samarbeider jo mye bedre nå enn da vi bodde sammen 8-)) Er i 100% jobb, har eget hus m stor hage hvor vi koser oss masse.

[gilmore girl]

heisann..jeg var alenemor me 5 barn å jeg er 28 år...hadde et spennt forhold me x mannen min ganske lenge men har nå begynnt å komme seg voldsomt bra jeg jobber d jeg får av jobber å motar os for di dagene jeg ikke jobber..syns vel at alle her er normale alenemødre selv om fedrene til ongene av mange her inne ikke er helt vadder i hodet..stå på alle sammen ha en strålende dag å nyt livet me barna deres alle sammen....

[Gjest marie-s]

Ser du har fått mye kritikk her, men jeg skjønner hva du mener. P.g.a mange holdninger ute i sammfunnet så har jeg heller begynt å si at jeg er aleneforeldre i steden for alenemor. Jada, får sikkert kritikk for dette nå, og jo jeg vet at det kun er noen få som ødlegger, men sannheten er at det skal 10 positive historier til for å rette opp en negativ.

 

Selv er jeg 35 år og sønnen min er 5 år, har nok ikke helt greit forhold til pappaen, men det er fordi han glemmer at han har en sønn så jeg har i grunn bare gitt opp, men jeg klager ikke av den grunn og vi kan fint snakke saklig sammen de gangene vi treffest.

 

Frem til nå så har jeg gått på skole, men løper rundt på jobbintervjuer nå så satser på jeg får meg en god jobb før sommeren er over:-)

 

 

[Anonym bruker]

HI HER!

På ingen måte meningen å fornærme noen, men ser at formuleringene ble litt feil.

Poenget var at dette er det eneste forum jeg vet for alene-foreldre, og når jeg leser om jenter på 20 som er blitt gravide etter første date eller om de som må stille i rettsak mot barnefar, så kjenner jeg meg liksom ikke igjen, og lurte derfor på om det var flere i min situasjon.

 

Så sorry! Can't we all be friends?

[Matja]

Jeg er 33 år, har god økonomi, egen leilighet, sikker jobb og bil, men jeg har ikke kontakt med barnefaren fordi han ikke vil. Han er også en helt ordinær normal fyr som bare ombestemte seg da jeg var 11 uker på vei. Vi kjente hverandre fint lite da jeg ble gravid, men jeg var veldig usikker på å ta abort. Han syns det var greit at jeg beholdt, så da han forandret mening ble jo jeg den store stygge ulven.

At han ikke vil ha kontakt er opp til ham. Jeg holder døren åpen for ham den dagen han velger å komme inn i livet til datteren vår, og inntil da er jeg hennes nærmeste og eneste omsorgsperson.

 

Jeg ser forresten hvor du vil hen, men jeg tror det ble litt provoserende ;-)

 

[Anonym bruker]

Lurer bare på hva du mener med å gå etter uføretrygd jeg??

[Gjest]

Til HI.

Så da kan ikke du prate med jenter på 20 som er blitt gravide etter første date, eller om de som må stille i rettsak mot barnefar, er det sånn?

Eller var de det som mottok stønader som ikke var bra nok?

Sorry, men synes det var et tragisk innlegg!

[Singelmamma og banden]

Til HI: Foreslår at du går inn på www.aleneforeldreforeningen.no, og melder deg inn i diskusjonsforumet der. Der finner du hele pakka: Alenemødre, alenefedre, delt omsorg, samværfedre, samværsmødre, med rettsak, uten rettsak, med samarbeid, uten samarbeid, full jobb, deltidsjobb etc. Store barn - små barn, men de fleste forumdeltakerne er noe eldre enn her, og de fleste har vært gjennom et samlivsbrudd.

 

Lykke til :-) Ja innlegget ditt ble noe krasst, men for å gjøre det enkelt, de fleste her inne er normale og oppegående mødre, men noen havner i unormale situasjoner, og de fleste kan ikke noe for det. Men det er alltid fint å kunne diskutere med andre i samme situasjon, og det er ikke sååå mange andre her i din situasjon, ei heller i min... ;-) Men problemene og utfordringene blir gjerne de samme likevel.

[Mamsen86]

Nei, da er jeg nok ikke normal. Å nei.. Der knuste du alle håpene og drømmene mine! Hva skal det bli av meg som ikke er normal?

 

 

Vel.. Jeg er en jente på tjue år, en jævlig diggbar jente faktisk! Og yes, jeg har en idiot-tulling-tøysegutt av en babydaddy, som ikke stiller opp, som er tidligere straffedømt og en pakistaner av verste sort. Jeg har ikke fullført utdannelsen min, og jeg er totalt avhengig av OS'en min.

 

Høres det ikke tragisk ut..? Jo..

 

Men.. Jeg er HELT alene, jeg har null hjelp fra babydaddyen. Jeg er selvstendig og sterk, jeg går på skole mens jeg er hjemme med gullet mitt. Jeg elsker å gå turer sammen med venninner som også har barn, jeg syntes det er vanvittig koselig med jentekvelder, jeg syntes det er deilig å kunne krype opp i sofaen med en god bok under teppet, jeg lager en knakende god kyllingsalat og jeg liker å bli kjent med nye mennesker.. Og om dette er noe mindre unormalt for deg - vel.. Da må det være deg det er noe med, kjære deg.

 

Dont judge the book by its covers.. Det er alt jeg sier!

[Anonym bruker]

Når man absolutt skal si hva som er normalt og ikke... så tror jeg det finnes flere alenemødre som har probl. med eks enn som ikke har det... det er jo som oftest en grunn til at det ble slutt og

 

Vi hadde vært sammen enda hadde det ikke vært for at det viste seg at han ikke var noen god pappa... ette at han hadde blitt det...

[Anonym bruker]

Jeg er vel en av de unormale alenemor, tenker jeg. Jeg er 28 år og sønnen min er hos faren sin hver helg. Så det som gjør meg unormal, er vel at jeg må søke bostøtte fordi jeg studere, for å kunne legge mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen??

 

2 av 3 er vel ikke dårlig??

[mammatil2 nydelige jenter <3]

hmm. tja. du mener altså en alenemor som lever "ukomplisert" kanskje?

vel. vi alle er i forskjellige situasjoner. det eneste vi har til felles er vel at vi er alene med barn.

Jeg er 26 år, alene med datter på 3 år, eier tomannsbolig, jobber 100%, men tjener såpass lite at jeg får os. så mye for å være normal. haha