Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvorfor har ikke vi lov å skryte av det?

Hvorfor ikke være stolt av å ikke bruke noe smertestillende under fødsel?

Hvorfor ikke skryte over å ha bit tenna sammen mens bryst har blødd og betennelsene har satt i?

Hvorfor ikke skryte av at om jeg hadde levd for 100-200 år siden hadde ikke mitt barn død verken inni meg eller etterpå, som så mange stakkars små gjorde denne gangen.

 

Jeg er en ur-kvinne og er STOLT av det.

Men må signere anonym siden så mange er smålig her inne. Å ikke takler at vi er forskjellige. Har du noen gang tenk ut ditt barns skjembne og du hadde vært født 100-200 år tidligere.

Det gjør jeg og er stolt over at det hadde gått knirkefritt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

TJa, nei, jeg aner ikke...

Jeg er stolt jeg. Jeg er like stolt over begge fødslene mine, men jeg er mer fornøyd med den jeg hadde uten smertestillende. Fordi jeg hadde satt meg et mål om naturlig fødsel, og klarte å gjennomføre det. Men det var riktig for meg, der og da, og jeg har jo ingen anelse om andre kvinnes smerte eller terskler når det kommer til hva de er villig til å holde ut bare for å kunne smykke seg med "naturlig fødsel". Jeg har vært heldig, lette raske fødsler som gjorde det mulig for meg å orke å holde ut smerten uten bedøvelse. Man må være litt ydmyk og innse at kanskje andre trengte smertestillende fordi de hadde en hardere fødsel, rett og slett..

 

Men ammingen er jeg betingelsesløst stolt av! Jeg gav opp første gangen, fikk det ikke til og følte meg mislykket. Andre gang bet jeg meg gjennom MYE smerter for å få til ammingen, jeg skrek av smerte når hun tok tak og gråt meg gjennom ammingen, men gav ikke opp. Det viste meg ting om meg selv om jeg faktisk ikke var klar over. Og fremdeles blir jeg varm inni meg når jeg tenker på hvor flink jeg har vært og at jeg fikk det til denne gangen. For det krevde mye arbeid og energi, rett og slett..Jeg har vært begge steder, jeg har gitt opp fordi det var umulig å få til ammingen, og jeg har fått det til tross at det var vanskelig. Begge valg var riktig der og da!

 

Jeg er ikke redd for å signere med nick.

Skrevet

Jeg har aldri tenkt over at jeg er en ur- kvinne eller noe sånt, men jeg var ikke en dag syk hele svangerskapet, hadde ikke hjelpemidler under fødselen, ammingen går også knirkefritt her, babyen min er bestandig fornøyd og har bare grått når tanna kom opp =)

Jeg skryter ikke av det, men i mitt stille indre er jeg mektig stolt av at alt har gått så bra. Jeg og mannen min ventet mange år med barn, fordi vi trodde nærmest at livene våre ville slutte når vi fikk barn, hehe. Så feil kan man ta =)

 

Skrevet

Det er ikke pga manglende smertestillende (for mor) at babyer døde før i tiden, men heller manglende hygiene og medisinering.

 

Jeg måtte føde uten epidural fordi det gikk for fort, men det var ikke frivillig. Alle var så imponerte over meg etterpå, babyen min var 4,7 kilo osv osv, men jeg følte meg ikke stolt, jeg ville bare fortrenge hele opplevelsen, og grøsser enda ved tanken på å få en til senere.

 

Jeg syns hele problemstillingen er dum, man skal få lov å føde som man vil, med eller uten smertestillende. For min del syns jeg at siden vi lever i 2007 og har så gode tilbud på sykehusene OG de fleste europeiske land vil øke fødsler pr kvinne, kan de som vil FÅ epidural el. annet så vi tør å gå igjennom en fødsel.

 

Det er ikke galt at du er stolt av å være urkvinne, men jeg vil ikke være en! :)

Skrevet

Mener du at om man ber om smertestillende ( les: smerteSTILLENDE, ikke smerteFJERNENDE), så er man ikke en ordentlig kvinne? Hva er en UR-kvinne da? Skjønner ikke innlegget ditt faktisk. Jeg er da like stolt over å klare fødselen av min sønn på 5 kg , selv om jeg bad om smertestillende? Om jeg hadde fått en så stor baby for 100-200 år siden, er ikke jeg sikker på at alt hadde gått så knirkefritt, han hadde nok kommet seg ut, men det hadde nok tatt tid. Siden jeg bad om smertestillende hadde jeg litt tid mellom riene til å samle krefter til å presse ham ut, noe som tok over 2 timer.

 

Jeg er mektig stolt UANSETT. Lenge leve framskrittet!!!

Skrevet

En ting jeg vil kommentere:

Dere snakker om at dere brukte smertestillende fordi dere hadde 5 kilo tunge babyer?!!?

Det har da ingenting med saken å si? Det er smerten ved riene som tilsier om dere ønsker smertestillende eller ikke. Når dere hadde ca 7 cm åpning var dere på toppen av intensiteten av riene. Da ble dere tilbudt smertestillende, og sa enten ja eller nei. Dette er før pressriene, så tyngde på baby og smerte har ingen sammenheng sånn sett. Bare til informasjon, altså!

Skrevet

Det er ikke galt å føle seg som ur-kvinne, men det gjør man da både med og uten smertestillende!

Det å føde er så enormt for kropp og sjel, og det er meningsløst å sammenligne. Bare konstatere egen opplevelse!

 

Skrevet

fordi helsevesenet bruker det argumentet om urkvinnen i mot den fødende som ønsker epidural eller keisersnitt.

Urkvinnen hadde det ikke så lett hun heller skjønner du, det var kun den sterkeste og friskeste som overlevde en fødsel i gammel tid, mange mange døde i barsel slik som i Afrika i dag for eks.Tenk i Afika IDAG så er det mangel på helsepersonell som kan hjelpe dem med keisersnitt ved setefødsel for eks. og hvet du hva.......? VET DU HVA?Jo fødselen starter og ungen kommer ikke ut og må moren ligger og pines i et døgn og....ungen dør og må ligge der til den har skrumpet inn og kommer ut av seg selv....og ja du kan jo tenke deg kvinnen.....infeksjonene og faren for at hun også dør.Mange kvinner i afrika blir ikke operert etterpå dersom de overlever og må gå sånn...ødelagt i underlivet og stinkende av illeluktende infeksjon og mannen vil ikke ha dem og det er ikke måte på elendigheten!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ugh....vennligst ikke snakk om det sprøytet at vi er urkvinner takk..........

Skrevet

Kanskje du skulle sett ferdig hele den dokumentaren anonym?!

Problemstillingen der er IKKE normale kvinner med normale barn.

Det er barn som får barn og når barnet ikke kommer ut og underlivet deres blir ødelagt (stort sett for alltid) er det fordi bekkenet er for smalt til å føde barn når man er 12-13 år.

Det handler ikke om normale voksne kvinner.

Og ett døgn?! Neida, jenta de fulgte i dokumentaren var i aktiv fødsel i 5!!! døgn før hun kjente barnet slutte og sparke og dø inne i magen hennes. Det gikk yttligere 2 døgn før barnet kom ut, da stykkevis fordi fødselen og de store kreftene som var i sving rett og slett "parterte" barnet hennes etter det var dødt for å klare å få det ut.

Men som sagt, 12-13 åringer har INGENTING med urkvinner å gjøre!

Skrevet

Jeg har ikke sett den dokumentaren du snakker om men lest endel på Fokus og andre ting om situasjonen i Afika og det gjaldt ikke 12-13 åringer det.En setefødsel er et problem om man er barn eller voksen det kan ikke benektes og dersom du leser historien så vet du at kvinner har dødd i barsel og fødsel som fluer i gammel tid

 

 

Skrevet

Jada, DET vet jeg, altså at de dødde som fluer, og at setefødsel er et problem, men det er ikke det som er det store problemet der nede, eller det største om man skal være korrekt...

 

Og sånn for resten av debattens skyld, smertestillende eller ei, unge det fikk jeg!

Skrevet

Ja ungen kommer gjerne fint ut til slutt og vi her i Norge får jo gjene hjelp vi i dag................men ikke for mye hjelp heller ..........smerte skal vi helst ha massevis av for å gjøre jordmor Matja fornøyd......og ks er et stort TABU for hu gamle jordmor Matja

Skrevet

Jeg fødte begge mine barn med epidural og lystgass, og vet du hva???

 

Føler meg som VERDENS BESTE URKVINNE ANNO 2007, som er det årstallet vi lever i nå.

Verdens beste faktisk, og det UTEN å sammenligne meg med andre mødre!!

 

Det er vel ikke slik at den som har lidd mest vinner?

 

Nå skal jeg lese på eksamen, fordi det er slik vi urkvinner anno 2007 kan koste på oss, være mødre og studenter hvis vi vil. Fint verden går videre og vi har valgmuligheter alle mann.

Skrevet

På sykehuset jeg fødte synes alle at epidural var fantastisk. Jeg må jo egentlig si meg enig. JM snakket og snakket om den fantastiske epiduraln og hvordan alle skulle ha kunne fått den.

 

Jeg føler da absolutt ikke det er noe nederlag, hadde en kjempefin fødselsopplevelse (etter at epiduralen var satt riktignok)

 

 

Skrevet

Og for og svare på et av spørsmålene dine, så ville jenta mi mest sannsynligvis ha dødd om ikke det var for at vi lever i dag. Men HELDIGVIS trenger jeg som regel ikke tenke på det:)

Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira
Skrevet

Den dagen du går ned til elva og håndvasker all klesvasken DA kan du kalle deg en urkvinne!

Skrevet

Unnskyld meg, HI, men siden du tydeligvis kun er skapt for å føde, som en urkvinne - hvorfor sitter du her i stedet for å reprodusere deg? Utover det så forstår jeg at ditt høyeste ønske garantert må være å dø i barsel - som den urkvinnen du er.

 

 

Skrevet

HVis du hadde vært stolt av det hadde du vel ikke gjemt deg bak annonymknappen.Skjerp deg! Vær stolt av deg selv helt og holdent eller hold smella på deg! Ingen vits i å legge ut anonyme "se hva jeg har gjort" innlegg bare for å irritere de som brukte smertestillere og ikke kjempa seg gjennom amming..

Skrevet

jøss, for en fin generalisering!

Skrevet

Etter å ha lest svarene her så skjønner jeg godt at HI velger å være anonym.

Skrevet

Dette må være noe av det dummeste som er diskutert her inne (og jammen leser jeg mye dumt!). Vi kvinner er her på jorden av en eneste grunn; bli befruktet, bære frem og føde barn. Det er vår jobb, og det har det vært i de millioner av år vi har vært her!

 

Jeg forstår at du er stolt over å ha satt barn til verden, det er vi alle!

 

Men en fødsel er vond og tung for de fleste, og det er like stor grunn for alle å føle at de har gjort en fantastisk jobb både med og uten smertestillende!

 

Jeg har født tre barn, to helt uten smertestillende og en med. Etter 18 timer med forjævlig smerte pga at babyen lå feil ble det gjort klart for keisersnitt og da måtte det settes epidural. Jeg skal love deg at det var den fødselen, med størst og mest langvarig smerte som ville fått frem urkvinnen i meg, ikke de to uten smertestillende der barna kom i løpet av få timer.

 

Jeg har også ammet mine barn med SMERTE, BLOD OG TÅRER, men

det skulle bare mangle!!

 

Mitt midterste barn ville sannsynligvis dødd om det var for 100 år siden, men det synes jeg absolutt ikke er noe å tenke på. Og å sammenligne afrikanske barnefødsler med våre er helt usaklig. De som mister barnet sitt eller dør selv i fødsel er som regel barn selv (12-13 år, kanskje yngre), eller gjensydd som følge av tradisjon og tro. Det er ikke vi her hjemme og det sier seg selv hvorfor andelen dødelighet ved fødseler høyere i Afrika, i tillegg til mangel på hygene og medisinsk utstyr.

 

At du er stolt over at ting har gått knirkefritt blir feil siden du ikke er noe som helst herre over din egen kropp i en slik situasjon, og ting kan fort gå gale. Du er en av de heldige, slik heldigvis størsteparten av oss er. Men ved en evt ny barnefødsel kan ting være helt annerledes, det har jeg selv erfart. Håper du ville vært like stolt neste gang selv om ting ikke skulle gå knirkefritt. Du er ikke unik,vet du, selv om du sikkert føler det slik, det tror jeg de fleste gjør etter en slik bragd. Bare husk at det er helt naturlig å føde, og kroppen lager smertestillende selv, med forskjellig styrke fra kvinne til kvinne, uten det hadde vi dødd av smerte.

 

Stolt skal vi være alle som har født, enten det var med eller uten smertestillende, lang eller kort fødsel, stående eller liggende, stille eller skrikende, gutt eller jente, friskt eller sykt, levende eller dødt barn, på sykehus eller hjemme, alene eller med støtte, for tidlig eller overtidig.

 

Vær for all del stolt, men ikke over å være sterkere kvinne enn andre, husk at du er bare en av milliarder i samme situasjon. Ur-kvinne er du ikke, de hadde ikke oppfølgingen som du har hatt med ultralyd og det hele gjennom svangerskapet og tryggheten ved å komme til utdannet helsepersonell den store dagen. De gikk uviten og utrygg i ni mnd for så å føde alene på bakken i skogen ved hjelp av intuisjon og innstinkt, de dro ut sin egen morkake og bet over navlestrengen. Det regner jeg med at du ikke gjorde. Etterpå var det tilbake til hverdagen, gjerne med mange andre barn og store oppgaver.

 

Ur-kvinne er ingen av oss. Vi er vanlige fødende, ammende kvinner som ønsker det beste for våre barn og oss selv.

Skrevet

Jeg er kjempe stolt av legen som kom å tok ut babyen min med sugekopp, da han satt helt fast i bekkenet!

Jeg er kjempe stolt over legene som klarte å redde livet til gutten min! Jeg er kjempe glad for at vi har hjelpemiddler for å gjøre ting lettere!

 

Jeg hadde en kjempe tøff fødsel uten epidural.

Men hadde nok vært like stolt over meg selv uansett om jeg hadde brukt smertestillende eller ikke.

Dummeste avgjørelsen jeg noen gang har gjort var å velge å ikke bruke epidural, angrer meg i hel!!

 

Har tenkt masse på viss jeg var født for noen 100 år siden, da hadde kanskje jeg ikke overlevd fødslen. Å gutten min hadde garantert ikke overlevd.

Nei, heldigvis lever vi i 2007 :)

Skrevet

Jeg er stolt jeg også. Jeg er stolt av å være mamma, og stolt over at jeg klarte å motivere meg selv til å gjøre ferdig studiene selv om jeg var sliten da jeg gikk gravid.

 

Når det gjelder fødselen er følelsen vel heller takknemlighet enn stolthet. Jeg er takknemlig for at jeg hadde en såpass grei fødsel at jeg ikke hadde behov for medisinsk smertelindring eller hjelpemidler. Jeg føler meg ikke som noen urkvinne selv om jeg fullammer og klarte meg uten noe særlig hjelp da jeg fødte, for jeg fødte i visshet om at all slags medisinsk ekspertise var tilgjengelig og at dersom jeg hadde behov så ville jeg få smertelindring. Det er noe urkvinnen bare kunne drømt om. Dessuten hadde jeg nok dødd likevel dersom jeg hadde vært urkvinne, for jeg fikk kraftige blødninger etter fødselen og måtte sys...og selv etter å ha bli sydd viste det seg at pinglete meg faktisk måtte ha blodoverføring for å komme meg på beina. For å si det sånn, jeg har mange ganger tenkt på hvor heldig jeg er som er en moderne kvinne født i norge og ikke en urkvinne i sumpene i zambia eller noe sånt. Mange kvinner blør ihjel etter fødsler rundt omkring i verden, og jeg kunne godt ha vært en av dem.

Skrevet

Jeg fødte uten smertestillende og er STOLT av det. Jeg ønsket meg en naturlig fødsel og jeg klarte å gjennomføre det til tross for en lang fødsel. Ingen får meg til å ikke være stolt av det!!! =)

 

pga drittslenging her inne signerer jeg også:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...