Er så trist og lei meg

[Anonym bruker]

Da jeg møtte sambo sa han at han egentlig ikke ville ha flere barn(han hadde da 2). Jeg sa klart fra at om han ikke ønsket flere barn ville jeg ikke la dette forholdet utvikle seg, jeg ville selv ta det valget om å ikke få barn, ikke gå inn i et forhold hvor mannen ikke ville ha barn og kanskje angre når det ble for sent. Han ville gjerne at jeg skulle få oppleve den lykken å få barn, og han ville så gjerne satse på en fremtid med meg.

Nå sitter jeg her med verdens nydeligste lille gutt, og har plutselig begynt å tenke mer og mer på det å kunne få en til, nevnte dette forsiktig for sambo i går, men han klikket nesten fullstendig bare ved tanken, ble veldig lei meg og såret, men jeg forstår han jo på en måte, nå har han tre han skal følge opp. Han minnet meg på at jeg en gang hadde sagt at om jeg bare kunne få en skulle jeg være mer enn fornøyd, joa, jeg husker å ha sagt det, men nå har alt forandret seg for meg, jeg vil jo så gjerne oppleve det å gå gravid, og føde en gang til, syntes det var en så fantastisk følelse, nå misunner jeg alle med fin, stor og rund mage.

Jeg ble såret og sa mye dumt, deriblant at jeg da måtte finne en annen mann som ville ha barn med meg, da ble jo han veldig lei seg, dumme kvinnfolk, snakke så mye piss, jeg er jo kjempeglad i han, ville ikke byttet han ut for noe, det bare datt ut av meg.

Noen som har vært i samme situasjon, og kanskje fått mannen litt på gli...med tid og stunder?

[veronica t]

stakkars deg. skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. det går seg sikkert til eterhvert. den fineste gaven en kan gi til et barn er en liten søster eller bror.

[så var vi 4]

Jeg skjønner deg veldig godt som vil ha flere barn, og det er jo synd dere ikke er enige i dette temaet da. Men når det er sagt må du nesten bestemme deg for hva som er viktigst for deg, mannen din eller flere barn... Det kan jo tenkes han ombestemmer seg om en stund, men om du er fast bestemt på å få flere barn og han absolutt ikke vil ha er dere vel ganske langt fra hverandre når det gjelder stadier i livet, og om det er overkommelige kompromisser dere må gjøre for å trives sammen er en vurderingssak.

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd dette, men kanskje du kan unnskylde deg til ham og si at det selvfølgelig er han du vil være med og prøve å la være å nevne det med barn en liten stund, kanskje han trenger litt tid på å tenke gjennom den situasjonen? Du skal se at han kanskje ombestemmer seg, hvem vet?

 

Jeg har ikke noe annet råd enn at jeg tror dette vil løse seg tilslutt.