Fivrelde

[Anonym bruker]

Jeg leste i et tidligere innlegg at tvillingene dine var svært urolige som små. Jeg har selv en gutt (kolikk og kiss) som er svært urolig. Han er nå blitt 2år og fremdeles veldig urolig. Han er ekstremt aktiv og sover lite. Du kunne fortelle at dine små ble ganske rolige etter som de vokste til.

 

Jeg lurer på når de begynte å roe seg ned?

[Thula]

Hos meg kom det seg ganske tidlig. Søvnen var forferdelig det første halvåret, men ble mer regelmessig etter hvert. Det var ikke det at de var så aktive, men det at de var så sutrete, utilfredse og krevde mamma mye, på tross av at jeg, så vidt jeg kan se, gjorde alt "riktig". Vesla har fått samme behandling, og hun er en veldig tilfreds og rolig baby. De bedret seg litt når de rundet 14-15 mnd, da ble humøret bedre, men fremdeles tålte de lite. Å dra i besøk/lekedate/hvorsomhelst med dem var umulig, da klatret de på meg, gråt og ville hjem.

 

Det jeg har kommet frem til i ettertid, som jeg mistenker er årsaken til mine barn var som de var de to første leveårene, var at de var premature og at de ble overstimulert. Vi fikk ingen info om at de ikke skulle utsettes for mye lys/lyd eller stressende situasjoner, og siden de var tvillinger ble det jo mye ekstra oppmerksomhet. Jeg prøvde jo å skjerme dem i begynnelsen, men etter hvert regnet jeg med at de tålte å omgås folk. Egentlig burde jeg ha holdt dem veldig adskilt fra andre det første halvåret, holdt mye mer ro omkring dem osv. Men hvordan skulle vi vite det, vi hadde ingen erfaring med premature og fikk lite opplysninger.Mye hadde nok blitt annerledes om jeg bare hadde visst..

Sakte men sikkert vokste de seg til, og når de fikk språk og vi hadde klare rutiner bedret ting seg. Nå er de 4,5 år gamle, og etter det jeg har sett veldig rolige jenter. De er blide, utadvente og det er jammen ikke mye spor etter mine sutrete urolige små hveteboller

 

 

Ble nok lite nyttig for deg dette her, men et spørsmål fortjener jo et svar