Gjest Skrevet 2. mai 2007 #1 Skrevet 2. mai 2007 Jeg har ei venninne med sosial angst, vi har vært bestevenninner siden sjette klasse men ser ikke hverandre så ofte siden hun har den angsten.. Møtte henne i går og hun spurte meg hvem som skulle være med på fødselen til Lucas og jeg sa at mamma og ei annen venninne skulle være med. På morgenen nå får jeg en mld fra hun venninnen med sosialangst.. tydeligvis sendt feil om hvor fornærma hun er for hun hadde jo automatisk trodd hun skulle være med meg på fødselen så hun skal ikke være venn med meg mere på grunn av at hun ikke får være med. Men det er jo min fødsel og jeg kan ikke jenke meg på dette bare for å holde på henne som venn.. Jeg må ha med noen som er en støtte og en ressurs, ikke noen med sosialangst som sitter hysterisk i ett hjørne og glemmer at fødselen handler om meg og babyen og ikke henne.. Vi har jo bare møttes tre ganger siden jeg ble gravid og jeg trodde hun skjønte at hun ikke kan være med på fødselen i og med at jeg aldri har spurt henne og pga angsten hennes.. jeg må desverre for henne tenke på meg selv denne gangen og ikke hennes følelser.. men hvordan få sagt det til henne.. hun svarer ikke på mld mine og nekter å ta tlf.. hun legger på til meg:( Uff jeg blir så sliten.. føler at hun vil ta den enten er du min venn og jeg får være med ellers er vi ikke venner lenger.. det er så barnehage oppførsel og viser jo en gang for all at hun ikke er den ressursen jeg trenger under en fødsel...
Keiko&Sivert Nikolai<3 Skrevet 2. mai 2007 #2 Skrevet 2. mai 2007 D hørtes ikkje ut som at ho va ei ekte venninna, og herregud kor barnslig, skikkeli barnehage!! Og har du bare møtt henne 3ganger unde rsvagerskapet så e jo ikkje ho akkurat den som har stilt mest opp heller, selvom ho kanskje e den du har kjent lengst. D e jo din fødsel, og ei ekte venninna hadde ikkje blitt fornærma og gitt deg et sånt alternativ. Sånne venninne har man egentli ikkje bruk for. Ikkje la deg presse, ta me dem du vil og de som du føle kommer tell å være bra for deg under fødseln!
Singelmamma og banden Skrevet 2. mai 2007 #3 Skrevet 2. mai 2007 Jeg foreslår at du lar være å ta mer kontakt med henne, med unntak av at du sender henne en mld der det står at du fremdeles ønsker å være venn med henne, og håper hun også ønsker det. Og så lar du være å ta mere kontakt, med unntak av en mld senere om at nydelige lille Lucas er født :-) Deretter opp til henne. Forhåpentlig har du noen andre venner (felles av dere) som forteller henne hvilken barnslig måte ho oppfører seg på. Og om ho ikke klarer å se det selv og fremdeles bare tenker på seg selv, så la det være. Du har andre venner, og når Lucas er født er det grenser for hvor mye tid du har på hver enkelt av dem (dessverre)! Det er når man får barn man lærer hvem som er sine virkelige venner... Jeg har også gjort et par erfaringer der. Når man er ung og lever livet er det ikke alle som synes det er gøy å ta hensyn til en alenemor. Derimot kommer de gjerne diltende tilbake når de selv får barn... Hev deg over oppførselen hennes du, og ta med deg de du vet kan være der for deg da!
Gjest Skrevet 2. mai 2007 #4 Skrevet 2. mai 2007 takk for gode råd:) har snakket med henne nå og forklart henne at jeg ikke mener å såre henne men at jeg er nødt til å tenke på meg selv og lucas denne gangen,men at hun godt kan få komme å besøke meg på sykehuset når han er ute og sånn:) hun skjønte til slutt at det var fornuft i det jeg sa så det ordna seg heldigvis:)
Lunas gutt f:11.06.07 Skrevet 2. mai 2007 #5 Skrevet 2. mai 2007 så bra - for sånne situasjoner er ubehagelige - veldig ubehagelige. Min mor har meldt sin ankomst langveisfra den 27/5, og jeg har termin 3/6. Jeg synes det er greit at hun er der før og etter fødsel, men ikke UNDER fødsel. Et sånnt fabelaktig forhold har vi ikke hatt. Jeg har lyst å ha med ei venninne. Noen tips?
Gjest Skrevet 2. mai 2007 #6 Skrevet 2. mai 2007 det er de absolutt! hun som mor burde vel skjønne deg.. hun har født selv og vet nok at man vil ha med noen som man virkelig føler seg komfortabel med å ha dær, forklar henen forsiktig at du føler det kan bli litt rart og at du ønsker å ha med ei venninne som du føler du har ett nært forhold til.. det er ikke alltid man er så bekvem med at mor skal se det aller helligste og det er ikke alltid mødre er noen ressurs under fødsel da de har en tendens til å bli hysteriske eller "ta over" fødselen din om du skjønner.. så tror hun vil skjønne det om du bare forklarer det på en oen måte og sier at det ikke er for å såre men for at det trossakt er din fødsel:) skal selv ha med mamma og ei venninne.. for jeg vil gjerne ha med mamma, men føler at venninna mi er mere en ressurs som i at hun kan massere meg, tørke panna og diverse, er ikke mamma sin feil men føler ikke det er naturlig for meg at mamma skal gjøre det for meg, vi er ikke vant med å være så nære kroppslig selv om vi er det i psyken om du skjønner:)så hun kan få være dær å se på, men venninna mi får oppgaven med å være min "partner" om man kan kalle det d:)
linnpiia Skrevet 3. mai 2007 #7 Skrevet 3. mai 2007 Jeg har ei venninne som til tider kan bli veldig intens og sur hvis ikke jeg kan finne på noe med hu, eller hu blir sur hvis ikke hu for det som hu vil.. Jeg har mange venner men ikke så veldig mange her hvor jeg bor som står meg nær, de jeg kunne tenkt å ha med meg på fødselen bor for langt unna... Så jeg spurte denne ene venninna om hu ville være med på fødselen, begynte å få litt panikk for at jeg ikke hadde noen å ha med meg... Nå angrer jeg selvfølgelig, er redd for at hu skal ta over helt når ungen kommer ut å skal bære å dulle osv... Kvier meg veldig for å ta opp med henne at jeg setter pris på om hu ikke sender mld til noen når babyen er født, det vil jeg gjerne gjøre selv, også tenker jeg på at man får ligge på fødestua en stund etter at man har født for å bli kjent med den lille men da tror jeg ikke at jeg vil ha hun der hele tiden, er det frekt å si dette?
Gjest Skrevet 3. mai 2007 #8 Skrevet 3. mai 2007 jeg skjønner hvordan du føler det, men nei det er ikke frekt å si det til henne.. det er ikka menge ganger vi opplever den store opplevelsen en fødsel er og å få den ødelagt er ikke bra. Du kan forklare henne feks at du er kjempeglad for at hun ville bli med men at du etter litt tenking har kommet fram til at det ikke passer så bra for deg og det du skal gjennom å ha henne med, ikke fordi du ikke liker henne og ikke fordi det er noe galt med henne men fordi du føler det blir feil og at du kunne tenke deg å ha med noen som kjenner deg enda bedre feks... fortsår hun ikke det slik min venninne ikke gjorde først så får du bare si at du mener virkelig ikke å såre men dette handler om deg og din baby og ikke om henne!!:) Og det med sms er jo en selvfølge, det er du som skal få fortelle dine kjære og nære om at du har født , ikke venninnen din, jeg kommer selv til å varsle mamma og hun venninnen jeg skal ha med på fødselen om at jeg selv vil fortelle folk at jeg har født:)
linnpiia Skrevet 3. mai 2007 #9 Skrevet 3. mai 2007 Ååååh jeg synes virkelig at alt dette er så innmari vanskelig... Veit ikke helt hva jeg skal gjøre egentlig, det er jo ingen jeg virkelig vil ha med meg... Tenker jo sååå fælt på dette om dagen, sikkert fordi det nærmer seg...
Gjest Skrevet 3. mai 2007 #10 Skrevet 3. mai 2007 skjønner det er vanskelig, men du er jo ikke nødt å ha med noen om du ikke vil heller da? finnes mange som velger å føde bare med jormor og diverse til stede fordi de ikke finner noen de vil ha med... du kan jo å velge å ha med deg en du er ganske nære også heller be personen gå ut om du skulle føle det ikke passer likevel..
linnpiia Skrevet 4. mai 2007 #11 Skrevet 4. mai 2007 Etter MYE grubling og tenking fram og tilbake har jeg endelig bestemt meg... Skal være såå "feig" å sende mld til hu som egentlig skal være med å si at jeg begynner å grue meg og vil ha med meg noen som har vært igjennom dette før... Blir hu sur så er hu ingen god venninne uansett!! Så da blir bestemor med også ei anna ei som er en ganske god bekjent som har fått unge før
Gjest Skrevet 4. mai 2007 #12 Skrevet 4. mai 2007 så bra:) det viktige er at fødselen blir en bra opplevelse for deg, det dær tåler hun om hun er en ekte venninne:)
linnpiia Skrevet 4. mai 2007 #13 Skrevet 4. mai 2007 Meldingen er iallefall sendt, men jeg har ikke fått noe svar tilbake, så hu går vel rundt å surmuler, men det får hu jaggu bare gjøre!!
Gjest Skrevet 4. mai 2007 #14 Skrevet 4. mai 2007 bare blås i henne Louise!! det er din fødsel. hun kommer tilbake når hun er klar for det.
Gjest Skrevet 4. mai 2007 #16 Skrevet 4. mai 2007 vi har fått ordna opp nå, har snakket med henne og hun skjønte endelig at denne gangen handler det faktisk ikke om henne:)
Gjest Skrevet 5. mai 2007 #18 Skrevet 5. mai 2007 hehe jeg er ikke særlig snill, men som oftest ordner deg selv allikevel:P hehe;) jeg er wonderwoman i allefall for i dag har lille meg skrudd sammen to reoler,en kommode ,en barneseng og skrudd opp fester til gardinstenger:D føler meg steeeerk, og det med nyinnkjøpt verktøy:P hehe
linnpiia Skrevet 6. mai 2007 #19 Skrevet 6. mai 2007 Har duh kjøpt like fint verktøysett som jeg har? 50 kroner på Ikea
Gjest Skrevet 6. mai 2007 #20 Skrevet 6. mai 2007 hehe jepp skal jeg love deg.. we <3 ikea funka fjell det verktøyet:)
Matja Skrevet 6. mai 2007 #21 Skrevet 6. mai 2007 Som sagt før; Er vi 14 år, eller?? Hvis hun ikke vil være venn med deg pga dette, så er det faktisk hennes problem. Jeg har nettopp vært gjennom en fødsel, og vet hvor viktig det er med den rette støtten og en som kan få deg til å føle deg trygg. Og når man er voksen så truer man ikke med å "ikke være venn mer". Det gjør man på barneskolen! Ta med de som gjør DEG trygg, for gudene skal vite at du kommer til å trenge det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå