:( Svigermor :(

[Anonym bruker]

Jeg og svigermor hadde et kjempegodt forhold før babyen kom til. Vi snakket mye sammen, besøkte hverandre med sambo selfølgelig og dro på turer sammen. Da hun fant ut at jeg ble gravid, ble hun helt "gal". Hun skulle hele tiden ta på magen min, kjenne, hun snakket hele tiden om at hun ville også bli gravid, ha mage osv. Først trodde jeg bare at hun ble så glad for å bli bestemor igjen, men det viste seg å bli en besettelse fra hennes side. Hun har 2 sønner, sambo og en til. Han er 7 år yngre enn sambo og har ei datter på 6.

 

Da babyen vår kom til forandret hun seg heeelt, og alt vi gjør med babyen er "FEIL" i hennes øyne. Hun sa rett opp i øynene på sambo at din bror skulle heller ha fått babyen for han gjør det mer rettere enn deg. Sambo gråter hver gang han har vært på besøk, og hver gang hun ringer MÅ hun klage på ett eller annet vi gjør med vår baby.

 

I tillegg fikk jeg fødelsdeprisjon, kraftig så å si og hun sa at de tvar trist å høre men det bryr henne liksom ikke. Og det sårer litt. Så jeg klarer ikke besøke henne lengre og det er vondt.

 

Men det som er mest sårenede er at hun maser hele tiden, ringer hver dag. Får babyen mat, bader dere den, sover den, har den varme nok klær, osv. Faen og jeg prøver mitt beste men det hjelper ikke akkurat på når hun holder på slik. Min sambo føler seg ikke bra nok for babyen vår

 

Mine foreldre er motsatte, de sier hele tiden så flinke dere er. Babyen har hatt det veldig bra sammen med dere sier de.

 

Andre med samme problemet?

[Anonym bruker]

Glemte å si at etter at hun fikk vite at jeg har fødselsdeprisjon så sa hun rett ut: Sorry jeg er ikke vant til å ha psykisk syke i familien

[Anonym bruker]

Jeg mener bestemt at når det gjelder svigerfamilieproblemer så bør mann/sambo ta seg av det problemet. Synd at din sambo gråter, men hva med å få litt bein i nesen og si sin mor imot. Om hun ikke har noe positivt å si så får hun holde seg borte. Det vil sikkert skape mer konflikt, men den kampen kan dere ta når barnet blir større. Dette skal jo være en tid hvor dere skal kose dere. Hadde min svigermor ringt hver dag hadde jeg jammen latt vær å ta telefonen.

 

Beklager at dere ikke får mer medfølelse fra meg, men når dere ikke har sagt fra til svigermor er det heller ikke lov å klage. Bli sint tilbake og si at dere ikke liker alle de negative kommentarene hennes.

[Anonym bruker]

Vi har sagt ifra til henne Men hun NEKTER å skjønne, vil være ekkel på en måte Er jammen ikke enkelt..

[Milletrille]

Jeg hadde rett og slett droppet hele dama i en periode. Ikke ta tlf, ikke besøk henne osv.

 

Se hvordan hun reagerer og hvis hun spør, så si rett ut hvordan dere føler det. Gi henne ultimatumet at enten oppfører hun seg, eller så kutter dere kontakten.

 

Og dere er helt sikkert strålende foreldre!!!

[Anonym bruker]

Har ikke besøkt henne på værtfall 7 mnd og hun er fortsatt likedan Men jeg kommer til å unngå henne helt til hun oppfører seg.

[Anonym bruker]

jeg lurer på om dette er deres første barn. Hva med å få en time til noen som kan snakke med deg om samboeren din. en eller annen form for kontakt gjennom lege eller helsestasjon som kan ordne litt på tankene deres og hjelpe dere til å sette ting i perspektiv. og ikke vant til spsykisk syk i fam, hun høres nå i hvertfall syk ut for meg. men uansett dere må prøve å skape ro hos dere og ta seg av deg. konfrontasjonen med svigermoren din vil nok ta så mye av energien at jeg anbefaler deg å omgruppere og samle deg og samboern litt før dere snakker med henne. ta henne med til en samtale med en fagperson til stede og nekter hun. så skift tlf nr, eller koble ut tlf fra alle hennes nr. og lukk henne litt ut for en priode. må dere konfrontere henne så vær stein hard med grensene, hva dere godtar og ikke. Dette blir nesten som å oppdra noen. Håper dette går bra og ikke vær redd for å snakke med helsesøster, jordmor, eller lege om dette. jo mer du deler med andre jo lettere er det å bære selv. Har selv vært i liknende situasjon med min svigermor. Nå har vi en stilletiende overkommelse om å ikke bringe enkelte emner ut i diskusjon. og det passer meg bra for tiden, er for sliten til å krangle mere med en som uansett alltid vet best og aldrig tar feil. Men når jeg er sterkere og er litt mere ferdig med småbarnsstadiet og får mer tid til å dyrke meg og min mann. Da kan hun vente seg, om ikke ting blir bedre.