Ho e blitt så vanskelig å legge ....

[tulleku *Oda-06 Alma-09*]

før gikk vi inn å la ho, kosa litt på kinnet også sov ho søtt. tok ca 5-10minutta, men no sitt vi der inne i 40-50 min, og ho hyyyylskrik hvis ho ikke ser en av oss. idag endte det med at æ tok ho opp å vugga ho i søvn,holdt på nesten 1 time før æ ga opp å gjorde det... ho e strax 8 mnd...

tips? eller andre med samme erfaring rundt den alderen?

[så var vi 4]

Det er ikke nye tenner på vei kanskje? Martin styrer litt når han får tenner.

[Meg og bøllegutta!!]

Har ikke barn på den aldereb akkurat nå, men har en gutt på 2 år og en på 2 1/2 mnd. Min erfaring er at alt går i perioder...... og takk og pris for det. Like fort som et problem oppstår forsvinner det..............Kanskje hun får tenner f,eks. På dagen er hun opptatt og styrer med sitt regner jeg med og da er det ikke sikkert hun kjenner noe til kløing eller ømme gommer, men så legger hun seg og da har hun tid til å kjenne etter........... Kan være 100 andre grunner også..

 

Jeg vil anbefale deg å ikke ta henne opp og bysset. Vært tålmodig og gå inn å gi henne smokk når hun begynner å gråte. Hyler hun hele tiden ville jeg sittet inne hos henne g kost henne litt på kinnet og sagt " nå skal du sove". Ta henne opp hvis hun er helt hysterisk, men legg henne ned når hun roer seg, men før hun sovner.............. Lettere sagt enn gjort kanskje............ Lykke til ; ))

[haater husarbeid]

Jeg ser at mitt barn født 27/8 er på omtrent samme alder. Og her er det akkurat det samme!!! Han har fått det som kalles separasjonsangst da. Han roper på meg om jeg går på kjøkkenet eller på do og begynner å grine om han blir alene. Samme greia når han skal legge seg, må sitte og kile han i nakken en stund før han roer seg. Det er noe med at de har skjønt at de er alene og er litt engstelige for det. Går over håper jeg......

I dag prøvde jeg å legge han i senga med taklyset på og var oppe i 2.etg og styret med storebror som badet. Da roet han seg faktisk fort og sovnet uten å bli kost i nakken. Verdt å prøve?

[Gammelamazon]

He, he, nesten som jeg skulle skrevet det selv! Jenta er riktignok 11 måneder, men begynt for noen uker siden helt ut av det blå å bli vanskelig når det gjelder det å sovne for seg selv. Hun har riktignok aldri vært noen sovedukke - har til dags dato ikke sovet natta gjennom, våknet flere ganger på natta - men har i det minste vært veldig grei å legge. Bare å putte henne i senga og forlate rommet.

 

Nå må vi stå krumbøyd over senga hennes og vugge litt på henne til hun sovner (rundt en halvtimes tid) - det være seg dag, kveld eller natt! I tillegg vil hun stå opp tidligere og tidligere, gjerne i fem-tida. Sukk, for en mamma som ikke har lett for å sove/sovne selv i utgangspunktet og som har ventet i evigheter på at hun snart skal få sove en hel natt uten avbrytelser, begynner de timelange "få babyen til å sovne igjen"-seansene på nattestid å drive meg til vannvidd.

 

Aner ikke hva det er som gjør det. Om det er en reaksjon på at pappaen begynte i permisjon, og jeg ikke var sammen med henne hele dagen lenger (men permisjonen er over nå, og jeg er hjemme med henne igjen), om det er tenner (tror nok det er noen som lurer i gommene, men har egentlig ikke inntrykk av at de er så plagsomme), om det var overgangen til eget rom (men det gikk helt fint den første uken hun lå der), en kombinasjon av alt - eller noe helt annet???

 

Har dessverre ingen tips til deg- Har prøvd mye - blendet gardinene, prøvd å la henne skrike (og gått inn med jevne mellomrom), ammet, vært mye ute før leggetid, roet henne ned før leggetid - men uten hell, altså. Gode råd tas imot med takk:-) Får ellers bare håpe det er er fase som går fort over...

[Gammelamazon]

Her har jeg også lurt litt på separasjonsangst. Det rare er egentlig at det har hun hatt siden hun var 4 måneder - har omtrent aldri taklet å ligge for seg selv, for eksempel. Først nå den siste tiden at hun har blitt tøffere på det området...

[tulleku *Oda-06 Alma-09*]

Takk for mange svar og råd! Kan jo såklart være tenner, ho har ingen fra før... men prøvde med dentinx og syns ikke ho roa sæ ned av den grunn!

idag satt æ ved sengekanten og kosa med kinnet hennes, men så måtte æ ta ho opp da ho bare hyyyylte - og da sovna ho tvert i arman mine. Har tålmodighet i bøttevis, så kan sitte der inne leeeenge(pluss at vi sitt på skift,pappan å æ) - men når ho skrik så hjerteskjæranes da må æ bare ta ho opp...

Æ har tenkt sånn på om det kan være at ho e redd, sia ho på lørdagen rulla ut av senga! hm... ikke godt å si, altså

 

Men det e jo sant som dåkker sir, alt går i fasa... plutselig så blir ho vel flinke pia igjen:)

 

No sover ho iallefall søtt:) og æ sitt å fundere på at æ faktisk skal på jobb imårn, blir så raaart!

 

 

[Hvorfor skjer dette meg??]

akkuratt det samme hr. har alltid bare kunnet putte henne i sengen og gå, men siste uken har jeg måttet kose på hodet til hun sovner. med en gang hun merker at jeg er borte hyler hun. er 8 mnd hun og. også på dagtid har hun begynt å hyle dersom hun ikke ser meg. ofte selv om pappaen er der. regner med at det er en kombinasjon av seprasjonsangst og tenner på gang.

[Gjest]

Embla er 7,5 mnd og det er samme her.

Det som har fungert for oss på kveldstid er å gjøre leggerutinen bittelitt lengre.

Tidligere var det sang, ny bleie, pysj, bok, pupp, i sengen og siste sang, natta.

Nå er det sang, ny bleie, pysj, bok, tannpuss, litt tøys, pupp, dentinox, i seng og siste sang, natta...

Da får hun litt mer tid på å forberede seg på at det er natta og nå skal hun sove.

Vi bruker også bittelitt lengre tid med henne når vi synger siste sangen og koser gjerne kinnet littegranne samtidig:)