Fantastisk? nei. Slettes ikke!!

[Anonym bruker]

Jeg er 1 gang. gravid og er nå snart i uke 28. Alle har hele tiden sagt at det er så fantastisk å gå gravid. Og når du går på ultralyden og ser barnet ditt for første gang er det en helt UTROLIG følelsen. Og det er i hvert fall spesielt når du kjenner liv for første gang. DA begynner morsfølelsen virkelig å sette i gang.

 

Men for å være helt ærlig (uten å forhåpentligvis virke for kald) så synes i hvert fall ikke JEG at det er så utrolig fantastisk spesielt som alle vil ha det til.

Jeg vil i hvert fall ikke sette shyhøye forventninger til andre som venter på denne utrolige følelsen.

 

Jeg gleder meg ihjel til babyen blit født og jeg kjenner jeg er glad i han allerede. Men at det hele kan være en smuuuuuuule oppskrytt er det ingen tvil om. Kanskje det stemmer for noen, men slettes ikke alle.

[Anonym bruker]

ja, er helt enige.. det er ikke fantastisk å gå gravid..

hele meg bir jo rar.. grinete å sur.. det som er fantastisk er babyen, at den faktisk skal komme snart.. men det å legge på seg, være trøtt osv, er slitsomt...

 

er 27 uker på vei, og er glad i babyen min allerede!

 

[Yrha]

Hehe, litt enig med deg ja. Jeg går ikke og tenker hvor fantastisk denne tilstanden er (jo, når babyen sparker), men tenker ofte at jeg føler meg svær og ukomfortabel og uvel og sliten.

Men det gjør jo at jeg gleder meg enda mer til babyen kommer ut! Det skal bli deilig, på alle mulige slags vis ))

 

 

[nikoline, prinsen og prinsessa]

vel litt enig. Det er litt oppskrytt.

Jeg må innrømme at jeg har mine lykkelige stunder hvor lykken tar over når jeg tenker på at jeg snart skal få en kjempeliten beby! Men det er bare små øyeblikk. resten har jeg vært plaget med kvalme , hormoner, humørsvinging osv. Personligheten har på en måte blitt forandra, og jeg føler jeg går rundt i hormontåka mesteparten av tiden.

 

Så det er fantastisk at vi er gravide og venter små miraker, men ventetiden er ikke SÅ FANTASTISK som mange skal ha det litt,

 

 

[Gjest Lykkeliggift_]

Man kan legge til den forsvunne sexlysten hos gubben, så får man fullt bilde.

[Love my kidz]

Hm.. tenker at dere som føler det slik blir litt snytt jeg, og det er jo synd! Jeg er sånn som føler alt veldig fantastisk. Jeg våkner opp glad og tenker mye på babyen. Stryker på magen og prater med den, synger til den og snakker mye om alt til alle. Jeg har selv noen sv.sk plager, men det velger jeg bort, fokuset mitt er bare på det lille gullet inni meg.

 

Men hurra for at vi er så forskjellige =)

[nikoline, prinsen og prinsessa]

ja det høres deilig ut å ha det så bra,

 

Jeg klager ikke egentlig men hadde de h.... hormonene roet seg litt og jeg ikke trengte å være sinnsykt hissig så hadde livet vært herlig. For jeg vil ikke klage. Jeg er tross alt gravid og kjempelykkelig for det = )

[ennaH]

Jeg trivdes veldig godt første gang, men ikke andre gang. Likevel var det slik at jeg ikke kjente snev av morsfølelse da førstemann kom ut av magen. Sambo gråt over det store øyeblikket, mens det eneste jeg greide å tenke, var "så blå han er"! Det tok flere uker før jeg kjente denne overstrømmende forelskelsen som så mange forteller om. Og det tror jeg er like normalt som noe annet!

 

Vi er alle forskjellige, og takk for det. Det er ikke noe galt med deg av den grunn!

[Anonym bruker]

å, så GLAD jeg er for at flere har det sånn.

føler meg så unormal når alle rundt bare snakker om hvor fantastisk det er å være gravid.

JA, det er fantastisk å kjenne jenta sparke, og selvfølgelig er jeg glad jeg er gravid.

MEN det er ikke gøy å ha vondt, og at tårene bare triller, og at man er supernervøs for å bli mamma før første gang.

[Mamman til Emma og Lukas]

Helt enig med hi... Jeg synes det er grusomt å gå gravid. Er gravid for andre gang nå og hadde det ikke vært for at jeg vet hvor stort det er å få den lille på magen når den kommer ,så kunne jeg godt stått over hele graviditeten...;o) hehe.. Sliten, bekkenløsning, hormonell osv... ingen lykke med det akkurat... hehe.. Men ellers er det bra...

[Miss L å di]

snakk om å redde dagen min.... har heller ikke den utrolig gode følelsen alle snakker om. Tror ikke jeg helt klarer å innse at det er en liten person inni der.

[blåveispia]

Jeg er andregangs og føler det litt som deg. Første gangen var jeg i skyene, så det kommer nok mye an på situasjonen man er i også. Og at vi alle er forskjellige.

 

Men, uten å ville ta håpet fra noen, så vil jeg bare si at det ikke gjør noe om man forsøker å roe forventningene til hvordan det blir etter fødselen heller. Selvsagt er det utrolig å bli mamma og få ta med seg den lille hjem. Men, det er også til tider UTROLIG SLITSOMT. Og hvis man er helt uforberedt på dette så kan det bli tøft å få nattevåk, ammeproblemer, vonde pupper, renselse og null overskudd rett i fleisen!

 

Man skal selvsagt glede seg, for det er det jo all grunn til :-) Men, kjære dere, de første 6 ukene etter fødselen er tøffe. Barseltiden er ikke bare en dans på roser, mye skal læres og kroppen er i forandring både fysisk og psykisk. Vi opplever selvsagt denne tida forskjellig også, men er man klar over at det kan bli slitsomt så blir det lettere å takle!

 

Håper ikke jeg virker som en gledesdreper her, for det er ikke meningen. Ønsker bare ikke at noen skal tro at når fødselen er over, så er alt tilbake i sitt gamle gjenge. Det er nemlig da jobben begynner! Verdens beste og mest utfordrende jobb:-)

 

Lykke til alle sammen, både med svangerskap, fødsel og barseltid :-)