Jaha!? Besteforeldre som ikke hjelper særlig til (synes jeg)...

[Anonym bruker]

Hvor mye kan man egentlig forvente av besteforeldrene til barna, da? Mine svigerforeldre er midt i 60-årene, friske og spreke uten spesielt mye å gjøre. Han jobber, men hun går hjemme. De har overskudd til å dra til Sverige og handle titt og ofte, og til å styre og pusse opp ENDA mer i det allerede skinnende blanke, perfekte huset sitt.

 

Jeg er klar over at mange ikke har noen som helst mulighet for barnevakter fordi de bor langt unna familien. Men det er altså ikke tilfellet her - besteforeldrene bor 5 min unna med bil. Og da hadde det vel vært hyggelig for alle parter om besteforeldrene hjalp litt til, eller hva?

 

De ER interessert i barnebarna, vil gjerne ha kontakt.. Det er bare det at det passer best når barna er friske og ikke smittefarlige, blide og greie.. Og det passer best søndager etter kl 12, til en fin søndagstur i solskinnet eller en perfekt, nusselig liten familiemiddag hos dem eller oss...

 

Det passer ikke å hente i barnehagen når en av oss for eksempel er på reise og den andre har mer enn nok med jobb og henting og levering og matlaging og legging.

 

Det passer ikke å ha barna på overnattingsbesøk (de kunne jo finne på å våkne om natta eller stå opp halv sju).

 

Det passer ikke å komme opp til min mann i dag, som har fri fra jobb sammen med barna, men er syk, barna er syke, han er kjempesliten og helt på felgen. Jeg er på jobb. Han ringer dem og lurer på om de skal finne på noe sammen, han er syk og trenger noen å dele alt ansvaret med.. Men nei. De vil ikke risikere å bli forkjøla, og dessuten må de levere selvangivelsen i dag.

 

Blir utrolig skuffa. Får lyst til å dra hjem, men han sier at jeg skal bli på jobb, at han greier det.. Uff.

[Anonym bruker]

helt ærlig så hadde jeg vært kjempeskuffa jeg og....

[aug-mamma ble novembermamma!]

Kjenner til problemet, men her jobber alle besteforeldrene så de er litt unnskyldt da.."nå er det så lenge siden mormor har sett lillegutt" sier hun med en sånn påtatt trist stemme..da pleier jeg å svare at jaja, mormor vet da hvor lillegutt bor:-)det forventet liksom hele tiden at vi skal komme på besøk ..vi er i full jobb begge to, og når vi kommer hjem kl 16.30 og det skal lages middag, lekes, bades og legges før kl 20.00 da er det liksom litt lettere at de kommer til oss. Det er heller aldri noen som tilbyr seg å passe, hente i bhg eller ha på overnatting. Neida vi må spørre og da får vi en sånn njaaaaa tone tilbake. Arghhh, vi må huske på dette når vi selv blir besteforeldre:-)

 

Godt å få ut litt agresjon:-)

[Northernlights]

Skjønner du er fortvila. Når man trenger hjelp i sånne situasjoner så er det en selvfølge at familien hjelper til,synes jeg.

 

På den andre side så er de besteforeldre, og man kan ikke kreve at de SKAL hjelpe til,heller.

Tror mange besteforeldre setter ned foten før de bør, for å unngå å bli utnyttet.(de føler de allerede har hatt barn og oppdratt dem, og orker ikke emr ansvar).

 

Hadde nok tatt en lang prat med disse der, hadde det vært mine barns besteforeldre. Mamma hadde stilt opp dag og natt,hadde hun bodd i nærheten Det vet jeg. Men jeg hadde aldri utnyttet henne. Det er mine barn og hovedansvaret er mitt.

Når det er sykdom inn i bildet,og ingen andre er der for familien,så synes jeg det er fryktelig rart dere ikke får hjelp fra dem.

Er det derimot grunner som fks at den ene er under kreftbehandling, og ikke kan være rundt forkjølte mennesker,så er jo selvsagt det forståelig.

Og mange sier faktisk ikke fra til familien at de er syke...

 

 

 

Barnevakt innimellom når man er sliten,det synes jeg ei bestemor og en bestefar godt kan hjelpe til med,ja. Uten at det er tvang og forventinger inn i bildet.Og ikke altfor ofte.

 

Hvis de eldre aldri stiller opp for dere, så kommer ikke dere til å stille opp for dem heller, skulle de bli syke på "gammeldagan".

Kjenner ei som har ei mor som aldri stiller opp for henne. Og hun har en krevende 3åring,og veldig liten familie.

Mora ville ikke engang passe han når de måtte dra til Kanada på begravelse, eller når venninnen min måtte opereres. Da var jeg der,og hjalp henne, mer enn hennes egen mor!

Nå er denne mora syk,.....datteren er ikke interessert i å stå på for henne nå...what goes around,comes around.

Veldig ofte.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke man skal forvente noe av verken besteforeldre eller annen familie. Det er deres unger og dermed deres annsavar. Om de tilbyr seg av egen vilje er det greit.

[Anonym bruker]

enig med sistemann her, selv om jeg skjønner at du er skuffet siden dere bor så nært. Men synes ikke man kan forvente noe, men det er jo selvfølgelig lov å spørre. Men de er ferdige med småbarnsperioden og har "lov" til å nyte livet uten bleier og barneskrik..

[Anonym bruker]

men det skal jo være stas å være besteforeldre! hjelpe til litt, ha på besøk osv. Sånn har i hvertfall jeg hatt det. mine besteforeldre bor 2 timer unna, men jeg og søs har alltid vært der mye, de vært hos oss osv. Mormor pleide å komme inn til oslo og bli 1 uke for å hjelpe mamma med oss små. Så for meg er alt annet "unormalt", så lenge de har tida. (mine var alle pensjonerte da vi ble født)

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

alle besteforeldrene her jobber men de hadde ofret mye for å få noen ekstra tid med barnebarnet sitt. mamma vil gjerne at vi reiser bort en helg så de kan ha henne for seg selv....men det er jeg ikke klar for ennå.

[Anonym bruker]

Kjenner til problemet..sånn er mine svigerforeldre også. Jeg har en mor og far som stiller opp når de er her,bor langt vekk:( jeg er ikke trist for min egen del,for det er besteforeldrene som taper på det,kjenner at terskelen for og gidde og besøke og hjelpe de igjen er veldig høy!! Dessuten så ser jeg at mannen min blir lei seg når han ser og hører om andre sine foreldre..her om dagen sa han:"jeg skal aldri bli en sånn bestefar som min far:(" En familie skal kunne fungere til gjensidig hjelp og glede synes jeg:))

[Anonym bruker]

Jammen godt jeg har så gode besteforeldre!!!

[Anonym bruker]

Huff, enig med HI. Har min egen familie i nord og bor selv i sør, men moren min tilbyr seg å reise ned og være her en uke, fjorten dager i slengen for å hjelpe til når jeg har reiser på jobben og mannen er i nordsjøen. Så i min familie hjelper man hverandre når det trengs, og det går selvsagt begge veier. Svigermor bor 5 minutter unna, og hun har besøkt lillegutt 2 ganger kun for å se han; på sykehuset da han ble født og etter en stor operasjon han hadde da hen var 5 mnd. Ellers møter hun han bare i familieselskaper. Skammelig at en frisk og oppegående dame bryr seg så lite.

 

Men det er min mening. Beundrer dere som ikke bærer nag til slikt, for det plager meg virkelig mye!!!

[Mamma So]

Bestemor tar helt over vår datter (nå 18mnd gammel) når hun kommer på besøk fra England.

Og da er mamma ikke no populær lenger. Jeg syns det er fint de har så god kontakt, men føler meg som en dårlig mor når barnet foretrekker bestemor i enhver sammenheng.

Jeg er tilbake i veldig travel jobb som også innebære noe offshore jobbing. Bestemor var ikke noe problem å be og hadde datteren min i England i 2 uker (!) mens jeg var offshore. Etter dette føler jeg at jeg har mistet endel av den fine kontakten vi hadde. Vurderer å prøve å gå ned til 50% stilling på jobben.

[M by M]

I morgen skal utrolig nok min nye svigermor passe datteren min som jeg har med en annen enn min samboer! Jeg er så positivt sjokkert over det! Tenk, det er et barn jeg har med en annen mann også kommer hun hjem til oss og passer henne for meg i morgen! En utrolig svigermor jeg har fått :-)

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Jeg skjønner veldig godt at dere er skuffa. Hører mange er inne skriver at man ikke kan forvente hjelp og barnepass fra besteforeldre. og at man har valgt å få barn selv. Men i mine øyne er det naturlig at besteforeldre viser litt interesse, og ønsker å ta del i barnebarnas liv. Da er det også viktig at de får pleie forholdet (barnebarn og besteforeldre) med å være litt alene sammen. Ikke minst er det da vanlig at man hjelper hverandre innad i familien?? Sånn er det iallefall i vår familie! Og det er jeg utrolig glad for.

 

Vi er heldigvis veldig heldige. For mine foreldre forguder barnebarnet sitt mer enn alt. De ønsker å bruke mest mulig tid på han og oss. Og benytter en hver anledning til det. De stiller opp når vi måtte trenge det. Selv om vi ikke har hatt såå mye behov for barnevakt enda. Vet vi at de er her når vi trenger det. Og det er kjempe godt.

 

Skulle ønske alle hadde det sånn. For jeg kan lett skjønne skuffelsen din.

[Anonym bruker]

:-)

 

Sånn svigermor håper jeg at jeg blir!

[Gjest]

Skjønner du er skuffa. Får man barn, må man regne med barnebarn og at det forventes at man stiller opp!!! Jeg regner med å stille opp for mine barn når/hvis de får barn. Skulle bare mangle. Hvor egosentriske kan man bli? Jeg har da sittet barnevakt for mine venninner, fordi jeg ønsker å hjelpe dem. Hva var en kveld en gang imellom når jeg hadde alle andre kvelder for meg selv?

[Anonym bruker]

Hmmm.... Kan forstå at du er skuffet og såret over dine barns besteforeldre. Men det er ingen selvfølge at besteforeldre skal stille opp for barn og barnebarn. Jeg tror samfunnsutviklingen og mediafokuset er med på å bidra til at vi ønsker og tror at besteforeldre skal anse barnebarn som "livets dessert". Media og reklame fremstiller besteforeldrerollen svært romantisk, uten at alle nødvendigvis opplever det slik. Ulike familier har også ulike tradisjoner, og noen familier er rett og slett av den "kalde" sorten!!!!

 

Jeg selv har svelgt ett tonn med kameler og såre følelser. Mine svigerforeldre stiller lite og heller ingenting opp for sine barnebarn, og har gjort det klart for oss at de heller ikke ønsker noe mer. Det er en søndagsmiddag i ny og ne, og det er ofte dersom det er en gang pr mnd. Ellers ser ikke barnebarna sine besteforeldre, og de er aldri alene sammen med dem. Joda, de bor svært langt unna, hele 5 min biltur.

 

Jeg har etterhvert innsett at dette faktisk er mitt problem som bunner i såre følelser på barna sine vegne. Både min samboer, barna mine og besteforeldrene er fornøyd med situasjonen. Jeg prøver å forstå og forklare, og VET at det ikke skyldes at mine barn er spesielt vanskelige, for det er de IKKE. Heldigvis har mine barn mormor og morfar som er til de grader dedikerte besteforeldre, og som tar opp mine slektstradisjoner med inkluderende og tilstedeværende besteforeldre.

 

Jeg mener barn har godt av å ha flere voksenmodeller å forholde seg til, og jeg er glad for at mine foreldre viser mine barn hva kjærlighet og omsort er. At farmor og farfar ikke er interessert, vil til slutt falle tilbake på dem selv. Om 10 år er det for sent, og da kommer en tid hvor DE faktisk trenger ett besøk av noen som bryr seg. Ikke for å være hevngjerrig, men som man reder så ligger man!!!

 

Mamma'n til snuska og snuskelusken