Ønsker kontakt med mødre til urolige barn

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg ønsker å komme i kontakt med andre mødre som føler de har slitt gjennom store deler av det første året med babyen deres. Hun er nå ni mnd. Har snakket med noen her inne før, men skulle gjerne hatt kontakt med dere igjen.

 

Det finnes ikke barselgruppe her jeg bor, da vi har flyttet og ikke kommer inn i det nå som permisjonen snart er over.

 

Vi har hatt et kjempeslit hele veien. Barnet vårt hadde kolikk i fire mnd, gråt masse og sov nesten ikke den første tiden. Vi føler oss helt alene i verden med å ha fått et slikt barn, og syntes alle andre kan ta med seg sine barn ut blandt folk, sitte rolig på resturant ol. Det kan ikke vi.

 

Barnet sover ennå lite, og har mått rugge og bæres i søvn. Nå kan hun ikke leke alene uten at vi sitter med henne, og hun klarer ikke å være med på kafe eller være borte. Hun åler og vrir seg og er urolig, sutrer og klager hele tiden. Å kjøre bil er ikke moro og ender med grin etter få minutter. Samme med å sitte i vogn. Vi kan ikke en gang gå tur i byen med barnet, da hun etter kort tid sutrer og skal opp, bæres eller "det må skje noe". Så vi sitter for det meste inne alene, eller er i hagen. Nå er hun blitt mammadalt og skal kun sitte på armen min hele tiden. jeg syntes det er så fælt å se henne så sur og grinete hele tiden, når hun var så ønsket og får så mye kjærlighet. Hun er ikke noe "kosebaby" og skal helst klare alt selv.

 

Hun er ikke syk av noe slag som legene kan finne, og de mener det skyldes at hun er utrolig sta og har veldig mye temperament.

 

Jeg ble veldig syk i begynnelsen av å ha henne, da jeg ikke fikk søvn overhode på 6 mnd og ikke fikk i meg mat. Nå er det bedre, men jeg tror jeg hadde hatt godt av å høre om det er andre som har slitt med ett eller flere barn? Uroen for at det er bare hun i hele verden og at det skulle være noe galt med henne, gjør at jeg syntes hverdagen er vanskelig.

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff, hørtes ikke greit ut! Har dere prøvd babymassasje? Bæresjal? Kanskje hun ville roet seg litt i det?

Ellers kan det jo sikkert være godt å ha barnevakt en kveld/dag i uken, så dere kan få litt kjærestetid eller vært litt ute blant folk.

[Thula]

Jeg hadde to slike babyer for 4 år siden, trøsten er at de nå er to store og veldig fornøyde småjenter. De var akkurat som jenta di, og jeg var så fortvilet og utslitt, men det kom seg, heldigvis

[Anonym bruker]

Vi har bæresjal og bæresele til henne, og har prøvd alt som går an for å roe tror jeg. Hun er mye bedre nå enn det hun har vært, men det er så vanskelig når hun har det temperamentet og er så sur og urolig hele tiden.

Alt er en kamp med henne: få henne til å spise maten sin og ikke minst få henne til å spise noe hun bør spise, kle av og på, leke, klippe neglene, kjøre noen sted osv.

 

Det er mer at jeg er utslitt etter å hatt et slikt barn i snart ett år og har ikke noe sted å hente mere reserve krefter fra.

 

Så nå lurer jeg på om det finnes noen der ute som også har urolige, vanskelige og krevende barn som jeg kan dele litt erfaring med og få gode råd. Vi får avlastning fra foreldre i helgene - ellers er de på jobb. Så hverdagen er tyngst.

 

Går det over noen gang? Det lurer jeg på, og tynger meg i hverdagen. For jeg holder ikke ut i 20 år til, med dette temperamentet.

[Fødemaskinen]

Jeg har et urolig barn. Han har kiss og er snart ferdigbehandlet(håper jeg). Han er veldig lik sånn du beskriver jenta di, men jeg regner med at du har utelukket kiss. Gutten her har jo blitt båret så mye, at det er kun på fanget han er noenlunde fornøyd nå. Han har blitt litt miljøskadet, kan en si.

Så jeg er ikke en av de mammaene som har sittet på cafe hele permisjonstiden og kost meg

[Anonym bruker]

Sender en stor trøsteklem til deg. Det må være forferdelig slitsomt ut å ha det sånn over lang tid. Det er slett ikke alle som har rolige, medgjørlige babyer som kan tas med på kafebesøk eller babykino. Jeg har holdt meg mest hjemme pga. at gutten min har vært så urolig at jeg har kviet meg for å gå ut.

 

Jeg har selv en gutt som har vært veldig krevende, men synes heldigvis det går mye bedre nå (han er 8 mnd.). De første 5 månedene var forferdelig slitsomme, og jeg har fortsatt svært lite overskudd. Mange av trekkene du beskriver høres veldkjent ut. Min også har skreket masse, vært vanskelig å få til å sovne, lite interessert i å leke alene. Det har vært mye bæring, trøsting og ikke minst trilling for å få gutten til å sove. Tror jeg også hadde blitt syk dersom det ikke hadde blitt bedre.

 

Det er kanskje en fattig trøst, men det er flere som har svært krevende barn; har selv hørt om mange. Heldigvis blir det bedre etter hvert, selv om det kan ta noe tid. Datteren din har ikke nødvendigvis en veldig krevende personlighet selv om hun er krevende i spedbarnstiden.

 

Lykke til videre.

[mathilde]

Det høres ut som du er kjempesliten, etter 8 måneder med intensiv babyoppfølging. Dere har gjort en kjempejobb så langt! Sannsynligvis så er dere over verste kneiken snart. Barnet ditt skal gjennom viktige utviklingstrinn nå som kan endre hennes frustrasjon. Mange sier at mye ble bedre etter at barnet fikk sjansen til å styre mere selv (krabbing/ gåing og økende evne til å uttrykke seg). Det er ihvertfall helt sikkert at tingene ikke vil bli make!

Har en god venninne som hadde en ekstremt krevende jente, mye til felles med det du beskriver her: hun er i dag en superskjønn 3-åring. Ble tidlig "moden" på grunn av selvstendighetstrangen, er kjærlig og flink til å uttrykke seg verbalt.

Tenker også det er viktig at jenten deres har vært sjekket hos leger, og at du kan utelukke at noe skal "være galt" med henne- prøv å stole på det.

Ønsker dere lykke til videre- og husk å få pauser med venner innimellom for å få påfyll

[teoball]

Det er godt å høre at det er flere som har det som oss.Vi har en gutt på 6mnd og han har kiss.Han har sovet lite,vil ikke sitte på fanget, hater å kjøre bil.Etter 2 behandlinger er han blitt litt bedre,men her e det mye grining og sutring.Alle sier at det blir bedre så får håpe de har rett.

[Anonym bruker]

Er selv så lei i dag, kjenner at tårene er like bak. Nå satte jeg meg ned med pcn. Ungen ligger og sutrer på leketeppet. Konstant ulyd. Hun er 5 mnd, har vært urolig hele veien. Vi har bysset og bært. Jeg har ikke gått til lege, men jeg er overbevist om at det er magen/luft som plager henne. Beina går som trommestikker. Har prøvt det meste uten hell. Men har ventet at det skal roe seg etter 3 mnd, og ved 5 mnd..... Jeg er svært mye alene med henne og må han henne med på butikken og handle mat o.l, kan ikke ha barnevakt hver gang. Det er pyton, er alltid grinete da. Kafe har jeg prøvt noen ganger, men må bare gå. Det er mange som sier at en skal få noen andre til å passe, en kan jo ikke gjøre det mange ganger i uken når barnet gråter mye. Jeg vil ikke plassere henne hos besteforeldre for ofte når hun er slik, jeg vil at de skal kose seg med henne. Vet hvordan du har det. Håper det forandrer seg litt for deg snart.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har også opplevd mye av det du beskriver, men kanskje i mindre grad. Det Anonym 18.59 skrev føler jeg at jeg kunne skrevet selv. Det tok meg mange uker før jeg kom meg ordentlig ut på kafe etter fødselen, men nå som han er ni mnd. er det sjelden vi er på kafe (hele barselgruppa har gitt det opp, så på denne tiden er det vanlig at det ikke er så lett).

 

Vår gutt er blitt bedre når det gjelder søvn, men er fortsatt mye masete og vil bæres mye. Det har ihvertfall kommet seg med å ha han i bil og vogn også. Men jeg går og passer på han og holder på med han store deler av dagen. I tillegg våkner han fortsatt ofte om natten og skal ha pupp, vi har ikke klart å venne han av ennå og det sliter veldig på.

 

Jeg vet ikke hva dere har prøvd, men mitt råd er å fortsette å prøve å ha han i bil og vogn, selv om jeg vet du kvier deg for det. Nå som hun er ni måneder kan hun sitte oppe og se, det hjelper. Ta med leker som hun kan holde på med i vogna og bilen. Gi henne brødbiter å tygge på. Vi oppfatter det sånn at gutten vår er veldig ambisiøs og vil lære og utforske hele tiden, og at det er derfor han maser og ikke liker å sitte stille. Sånn er det antakelig også med jenta di?

 

Vet det er utrolig slitsomt, så jeg vil bare gi deg en klem og et klapp på skulderen. Tenk at med tiden så forandrer de seg, så dette varer garantert ikke evig!

 

 

[shanty73]

Hei.. Dette hørtes kjent ut!!!

Vi endte opp for ca en mnd (6 uker siden) hos en dame som driver med alternativ medisin... Da hadde jeg prøvd alt for å få en mer tilfreds baby.. Hun sa med en gang at han "lå" på vannårer som gikk under huset.. og at vi måtte legge søplesekker under senga hans... Må innrømme vi var veeelidig skeptiske men hva gjør man vel ikke istedenfor sovemedisiner etc. Så vi gjorde og etter 4 netter sov gutten i tolv timer i sin egen seng uten mat og skrik.. han våknet litt en liten stund men dette er også over nå.. Da gutten begynte å sove på natten begynte han litt etter litt og endre adferd på dagen.. Regelmessige måltider.. og storfornøyd mellom måltidene... Nå siste uken har vi vært på besøk og i byen uten hyl og skrik!!!

 

jeg kan godt gi deg mer info.. send meg en pm

 

lykke til

[Expat]

Kjenner du The Fussy Baby Book av Dr. Sears?

Norli fører den, mener jeg. Du kan også lese om high-need babies på www.askdrsears.com

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle som har kommet med råd og delt erfaring. Jeg er åpen for å prøve det meste, for å få en mer fornøyd baby. Har såvidt lest om highneed barn, men skal nå se om jeg finner boken. Hun har vært helt gal i 1. mai helgen, reagerer på at ikke alt er som det pleier. Men det jeg også har funnet ut er at hun er forholdtvis rolig hos pappa når han tar henne (hun sutrer ikke og kan leke alene) når hun ser meg blir hun grinete med en gang og blir sinna og kaster lekene rundt fordi jeg ikke tar henne opp.

 

Søvnen er bedre, men hun kan fortsatt våkne om natten, og sover korte lurer på dagen (max en time).

 

Er det flere som vil dele erfaring eller har noen behandlere på østlandet som ville hjelpe, så si ifra.

 

Og dere med KISSKID - hvem stilte diagnosen? På vår jente har det liksom aldri blitt tatt opp til diskusjon, selv om jeg nå ser likheter.

[Beibi82]

du finner info på www.kiss-kidd.no

 

Håper det ordner seg for deg... *trøsteklem*

[Labbetøs]

Hei. Jeg har ikke et spesielt urolig barn sånn generelt sett, men hun er nok kvalifisert som high-need baby. Vi har litt problemer med spisingen, og har rullet inn og ut av sykehus hele hennes korte liv pga dårlig vektoppgang. Jeg har masse melk å tilby henne, men hun vil bare ikke spise. Det er helt grusomt når det står på- Det gjør virkelig vondt i et lite mammahjerte når babyen din HYYYYLER av SULT, og du ikke klarer å få i henne mat. Det resulterer i at hun sover dårlig, og er en god del utilpass. På dagtid sover hun bare korte dupper (noen få ganger en time, men stortsett bare 25-20 min). Ikke så rart det. Jeg sover også dårlig når jeg er sulten. Det at hun ikke vil ta til seg mat gjør at ammingen byr på store problemer. Noen ganger går det bra, men stort sett er det bare styr og grining. Hun er så utolmodig at hun ikke vil suge de 5-10 sekundene det tar før melka begynner å strømme skikkelig. Nå gjør vi førsøk med hjelpebryst og sprøyte for å få i henne melk fra sekund 1, slik at hun kanskje gidder å spise litt.

Jeg kan heller ikke bare gå ut å sette meg på kafe med en venninne. Og dersom jeg prøver så har jeg med en flaske pumpet mm (det er noen ganger lettere å få i henne flaske fordi vi kan massere gommene litt med tuten slik at hu skjønner at den er der selv om hun er sint) og er aldrig langt hjemmefra. Ellers går vi turer og slikt umiddelbart etter at hun har spist slik at vi rekker å være hjemme igjen tim hun blir sulten på nytt. Dette er ikke enkelt, og jeg føler ikke at andre (spesielt svigers) forstår at det ikke alltid er så enkelt å dra ut til faste tider og slikt. Hun er så god å blid når hun har både spist og sovet, så de har en tendens til å se bare det og ikke tro på at hun ikke alltid er slik. Vi er jo stortsett hjemme når styret står på. Er vi ikke det så drar vi umiddelbart når vi ser det nærme seg. Det er enklere å være i hjemmets ro, enn å styre rundt på besøk.

[Fødemaskinen]

Hadde ikke tenkt til å dibbe nå, men måtte bare svare deg. Angående kiss, så har vi aldri fått en diagnose av en lege. Vet ikke om de har en diagnosekode i Norge en gang. Få leger som har kunnskaper om det. Er vel litt omdiskutert i Norge ennå, siden det er så nytt.

Min manuellterapeut har sagt at dette er et klassisk kiss eksempel.

Hvilke likheter ser du hos din jente da? Hvis det er veldig likt, bør du ta deg en tur til manuellterapeut i nærområdet ditt. Hvis du bor på østlandet går det an å kjøre til oslo, eller evt oppegård som jo er kortere. Jeg vet ikke hvor mye erfaring terapeuten i moss har. Det er gratis å sjekke dette, og du trenger ikke henvisning fra lege.

 

Mange av disse kiss barna er high need barn.

Klem til deg:) Bare spør meg om det er noe du lurer på ang kiss.