Dette er til alle dere med "umulige" tenåringsjenter =)

[Northernlights]

Det er lys i enden av tunellen!

 

Jeg fikk den nydeligste lille tulla i hele verden i 1988. Hun var bare så nydelig og skjønn, at hun tok pusten fra meg da jeg fikk holde henne for første gang etter at hun ble født en solrik sommerdag i Trondheim.

Med tårer i øynene kunne jeg konstantere at jo, dette var den vakreste lille jenta i hele verden! Ingen tvil!

Ei prinsesse med stor P var hun. Kjoler og blonder og hårpynt, - hun elsket å pynte seg =)

2 stolte storebrødre som kosa og klemte på søstra si hadde hun også.

Aldri trengte jeg heve stemmen min til henne.

Hun var blid og glad som dagen var lang.

"Kjemisk fri fra å mobbe andre" sa læreren hennes,da hun begynte på skolen.

Hun var lys og blid,trivelig og snill. Sang hele dagen lang. Aldri et nei. Aldri skriking og skråling. Bare smil,kos og fryd og gammen.

 

 

Så ble hun tenåring...................aner ikke når det skjedde...men en dag var jenta mi "borte".......

 

 

Så jeg vet hvordan det er,og hvordan du har det, du som står midt oppi det nå:Hormonbølletenåringsdatteren!

Jeg har hatt ei sånn...

Ei datter som sa hun hatet meg...

Som AAAALDRI skulle ha noe med meg å gjøre når hun bare fylte 18,og ble myndig! For da skulle hun flytte! Og aldri mer komme hjem!

Jeg skulle aldri få møte evt barnebarn,heller...

Ei som rasende fortalte meg at jeg ikke bestemte over henne,og at jeg ikke forsto henne,fordi det var "annerledes da du var ung"!

Ei som tøyde grensene lengre enn jeg som mor trodde var mulig...

 

 

 

 

Forrige uke ser samme jenta på mora si,over bordet på en restaurant. mamma og datters "alene-tid" ute:

"Mamma, har jeg noen gang fortalt deg at jeg er kjempeglad for at akkurat DU er mora mi?"

(får tårer i øynene akkurat nå,bare ved å tenke på det!)

 

Vi har kommet over "kneika" =)

 

Datteren min er kommet tilbake til meg ;o)

 

Så fortvil ikke; èn vakker dag vil det samme hende med deg og din datter også!

 

 

 

 

PS;Du har ikke noen tenåringsdatter enda, sier du?

Vel, da klipper du ut dette innlegget, gjemmer det på et sted du kan finne det igjen om 10-12 år.

Tro meg; en dag vil du like å høre min lille historie! =)

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Det er klippet ut!

 

Min datter er 6 år, og jeg aner allerede hvordan det kommer til å bli. Det er allerede vanskelig!

 

Jeg skal gjemme utklippet, for jeg tror jeg kommer til å trenge all den oppmuntring jeg kan få.

 

Tusen takk!

[allerhelstNorge]

Har heller ikke tenåringsdatter ennå, men sambo har!!!!!

Det som nå faktiskt er det pinlige å innrømme er at jeg faktisk HUSKER at jeg sa nettopp nøyaktik det samme til min egen mor for ...... antall år siden. Det triste er at jeg ikke lærte å sette pris på mamman min før jeg var laaaaang ut i 20 åra. Får håpe jentene mine ikke tar etter mamman sin der...

Fikk helt tårer i øya når jeg leste om restaurant besøket ;=)

[Travelmor]

Takk for et flott innlegg!

 

Er midt oppi det der. Det er godt å kunne dra fram gamle bilder og minner når det røyner på som verst. Innimellom er det vanskelig å forstå at man er i nær familie.

Men så varierer dagsformen, gjerne også time fra time. I går hadde vi et skikkelig slag, men jeg fikk nå et kyss på kinnet etter noen timer. Vet ikke om det var glemt, eller et unskyld for munnhuggeriet tidligere på dagen.

Andre har sagt som deg, at de "kommer" tilbake en dag.

Jeg er så utrolig stolt av jenta mi! Syns at hun er noe av det flotteste som finnes. Håper bare vi kommer oss helskinnet gjennom med prøvekaninen vår. Det kommer flere etter henne:-)

 

Kjekt at du og datteren din kan kose dere med alene-tid. Tror det er noe vi må tenke på for å få det mer kjekt sammen.

 

[Northernlights]

Jeg tror ikke de glemmer, men de vil jo selv ikke ha det sånn,og så får de bittelitt dårlig samvittighet og bare må susse eller klemme mora si innimellom...Det er viktig uansett at man forteller disse jentene at vi er stolte av dem,og at vi er glad i dem.

Leste engang i ei avis at tenåringsjenter er på en måte "sinnsyke" når de er på det verste i tenårene. Hormoner som gjør det,og de har det jo slett ikke greit når de gråter og roper både det ene og det andre til mamman sin.....

 

Nå flyttet datteren min ut den dagen hun fylte 18 i fjor sommer.

Hun bodde hos kjæresten,mot min vilje,men det var jo lite jeg kunne gjøre. Kjæresten var ikke noe bra, og han bodde hjemme hos faren sin, og 3 andre søsken.

Jeg skjønte jo at det etterhvert kom til å skurre...ikke ble hun godt behandlet av han hun var sammen med heller. 2,5 år varte det...

 

Nå er hun sammen med en kjekk gutt på 19,som hun ikke ser ofte, men da får de jo se om det er noe å samle på siden,om de klarer alle brasene nå.

Han har nettopp dratt til Sør Amerika sammen med noen misjonærer for å lære bort landbruk. De kan ikke engang snakke på telefon akkurat nå,med mindre han finner en telefon han kan ringe henne fra. Ikke mye telefoner der han er.

 

Så nå har hun mest seg selv å tenke på.College og framtiden blir formet inni hodet hennes disse dager, og jeg aner allerede hva hun vil. Jeg skal ikke stå i veien for planene. Hun har virkelig blitt voksen dette siste halvåret.

Det beste man kan gi barna sine,er vinger å fly med.

Jeg har prøvd i mange år å lære henne fly riktig. Og jeg håper det går bra når hun flytter hjemmefra neste gang. Da skjer det nok under andre slags tårer enn dem jeg felte da hun dro i sinne på 18 årsdagen.

 

Nå ble det litt på siden dette her,da..men men.

 

 

 

 

 

[Urtete]

Åjj, dette var et innlegg til ettertanke! :-)

 

Jeg har to småjenter, og det aner meg vel at jeg har mangt & mye i vente! De er neppe rosa prinsesser til evig tid, nei.... :-)

 

 

Takk for fint innlegg om noen av livets opp- og nedturer, Northernlights!

 

)

[Ronja65]

Så flotte ord. Kjenner meg lit igjen:-) Har en liten selvisk en på 17 år:-)).

 

[Reveenka]

Takk for denne - den skal jeg huske på å ta frem når de fire revejentungene kommer i tenårene c",)

[-Lin]

Takk for denne, men kan jeg virkelig tro på at det vil komme en dag?

Da håper jeg dagen kommer snart! -Før vi går helt i oppløsning her.

Min er 16 år og det eneste viktige for tiden er fest, fest, fest. Samma hvem hun er med, bare det er fest. Hun ringte meg for et par timer siden for å si at hun var på vei til byn fordi jeg har sagt at jeg alltid vil vite hvor hun er. Det er jo ikke akkurat så bokstavelig jeg mener det, men men. Men når hun ringte hørte jeg jo at hun var temmelig påseilet... Jeg hører at du ikke bør drikke mer nå, sa jeg. -Neida jeg skal ikke det heller. Hvor har du fått alkohol fra da? -Fra SPAR, det var en som kjøpte til meg. Men jeg vil ikke si hvem, for jeg vil ikke at du skal få et dårlig inntrykk av han, sa hun. Hvor mye kjøpte du da? spurte jeg. 12 bokser med øl, sa hun..... -12?????? -er du gal???

-Slapp av, jeg skal ikke drikke mer. Jeg har bare begynt på den 7.

Selvfølgelig sitter jeg låst her hjemme med en 2 åring og mannen i nordsjøen... Nå skal naboen hente henne. (Det var avtalt på forhånd)

 

Baby og tenåring er fullstendig krasj!

Jeg håper du har rett, Northernlights! Og jeg er i allefall glad på dine vegner! )

 

Og dere som sier det er viktig å være og vise at vi er stolt av dem... jeg aner ikke hva jeg skal skryte av, utenom utseendet, Hun er flott å se på, men det er alt... ( Jeg er så enig i at skryt er viktig for selbildet, men...

 

[Gjest]

dette innlegget skulle jeg hatt for mange år siden =)

mi lille tulle kom også til i 88....

sta,egen,sinna,søt,nydelig,snill,hjelpsom,ikke hjelpsom...osv...vi har vært gjennom hele regla.å vi overlevde,begge to,hehe

men du skulle sett oss da vi gikk gravide begge to...snakk om hormonbomer som eksploderte for "itte no"..=0) men det gikk bra da også ;o)

nå vet jeg at hun er fornuftig,klarer seg selv,og kommer hjem hvis det trengs gode råd,eller hjelp.

men jeg er begynt på trinn to jeg...min første lille søte sønn er blitt 15.der har jeg ingen peiling hvordan ting blir.hehe

så har du oppskrift på det,skriv det ned til meg så jeg kan lese det...

 

takk for et fint innlegg =)

 

 

[Northernlights]

-Lin, det var trasig lesning. Unge jenter blir jo ofte utnyttet når de er påvirket av rus, så da kan ting skje som ikke er så bra...

 

Min jente var veldig langt nede selv,hun.Men andre ting enn alkohol. Det gikk i andre saker,ja..Og jeg satte foten ned, sammen med min mann (ok, det var vel helst HAN som satte ned foten litt hardt...) og dro til politiet og fikk dem involvert den gangen.

De ringte henne, og sa hun hadde til klokka 20:00 til å komme seg hjem,og det litt fort!

Åh,du aaaaaaaaner ikke alt vi har gått igjennom!!Så jeg forstår hva du sitter der med for tanker og knugende redsel for at noe skal gå fryktelig galt (les;verre)

 

Jeg forlangte urinprøve,for at hun kunne bevise for meg at hun var "ren".Den første feilet, men det visste vi jo.

Den andre noen uker senere var fin =)

Jeg forlangte at skolen skulle bli tatt mer på alvor. OG for å klare det, så dro vi på skolen,og fikk igang møte hvor hun måtte møte opp i.

Samtale med hjelperektor og lærere,og oss tre (meg,min mann og datteren)

Hun fikk beskjed om å ta seg sammen,ellers sto hun aldri i verden til å få eksamen (high school diploma)

Kort fortalt, så begynte hun sakte med sikkert å ta seg sammen.Tett oppfølging fra skolens side hjalp enormt!

At andre folk sier ting hjelper MYE mer enn om vi foreldrene sier det.Så har du noen i skolen eller slektinger hun ser opp til,så bruk dem!

 

Jeg var gravid midt opp i det verste "styret",og livredd for å miste babyen,så jeg orket ikke bråke så mye med henne...mens mannen min var temmelig uredd (litt for mye enkelte ganger,men det var kanskje det hun trengte?)

Det er sant; det er ikke lett med baby og tenåring i hus.

 

Jeg skal huske på dere i kveldsbønna mi =)

Har bedt mye for denne jeg fikk, og grått nokså mange tårer. Men som sagt, nå er vi litt "i mål" her,føler jeg.

Trodde heller aldri den dagen skulle komme. Men det gjorde den.

Lett sier jeg ikke det er,men det går an.

 

Lykke til!

 

[Attpåklatten :-)™]

Fantastisk enig med deg i dette ja:-)

Det er virkelig et helvete mens det står på og jeg priser meg lykkelig over at det er mange år mellom mine tre døtre........det var nok høyere makter som endelig unte meg litt godt og tenker jeg;-))

 

De kan bli som "gale", det er ikke overdrevet, men vi må aldri glemme at det handler veldig mye om hormoner, og det klarer de bare ikke styre:-)

 

Vi vet jo hvordan vi selv kan være innimellom - heldigvis!

[Ronja65]

Så flott at det ser ut som om det ordner seg med jenta di N L. Har aldrig drevet med noe sterkere en alkohol. Men flyttet hjemmefra på 18 års dagen, til en fyr, som kunde vært snillere. Du kan tro det har vært en god lekse og erfaring. Husker godt fortvilvte foreldre på den tiden ja. Ble fort voksen da ja...Bodde der ett år, til jeg innsåg hvor fint jeg hadde det hjemme.

 

Håper Lins jente også forstår alvoret snart, og våkner opp. Folk som handler røyk og alkohol til unger burde straffes hart. Forstår jeg er heldig med mine to som er 15 1/2 (gutt) og 17 år.

 

Heldigvis, så har min eldste greid seg fint. Men noen mer selvopptatt, egoistisk og pengeslukende jente som hun kan være til tider, er slitsomt. Men så er hun plutselig gullego og kryper omtrent inn i fanget til mamma. (som oftest når det er noe hun vill ha. Hm Hm). Mamma går i fellen hver gang.... :-)

[Northernlights]

Lurer nå fælt på hvordan det gikk med jenta til Lin-

 

 

Jeg ville nok truet med anmeldelse av hvem det nå er som skaffer henne alkohol!

Det har jeg gjort ved et tilfelle med ene sønnen min.....wow,så sinna jeg var!! Dro utenfor huset, opp til bilen hvor de eldre ungdommene satt, med blyant og notisblokk, gravid som jeg var,FULL av mammahormoner,og forlangte adresse og navn på hver og en av dem!

Jeg forklarte dem meget sinna (aldri vært så sint før!) at DE var ansvarlige dersom noe skulle skje med sønnen min når han hadde drukket!

 

Ingen torde si et ord...ingen ga meg hverken navn eller adresse,men de var skitredde der de satt,og trodde sikkert jeg var DEN furia. Hvilket jeg også var den dagen.

hehe

 

(her i USA er jo grensa 21 år for alkohol)

 

[-Lin]

Hei og tusen takk for at dere har tenkt på oss! Det var godt å lese )

Det gikk "fint" i går. Hun kom hjem 01.30, men kunne nesten ikke stå oppreist...

Jeg har prøvd å snakke med henne nå i kveld, men ørene er ganske døve og viljen til å gjøre som hun vil er vanvittig sterk.

-Jeg må jo forstå at det er normalt å drikke så mye når det er fest?

-Jeg kan jo ikke være sint på noen som er snille og kjøper øl

-Hvorfor kan jeg ikke bare godta at hun drikker? Jeg vet ingen ting om hva som er normalt nå for tiden.

-Jeg kan iallefall ikke nekte henne å gå på fest flere ganger for hun kommer bare til å gå allikevel. Og hvis jeg nekter henne, kommer hun ikke til å komme hjem igjen heller.

 

Trusler trusler trusler

 

Hun vrir og vrenger på alt og gjør meg usikker og det liker jeg ikke.

Jeg har lyst å være en forståelsesfull og grei/kul mamma, men jeg kan ikke akseptere at hun gjør noe ulovlig.

Det skal bli godt å få mannen hjem igjen. Han tåler litt bedre å bli upopulær enn hva jeg gjør.

 

Narkotest tok vi for noen uker siden. Den slo ut på hasj og opiater. Men da jeg fortalte resultatet til BUP gav de meg en annen test jeg heller skulle prøve fordi hjemmetester slo ut bare du hadde vert i et rom der det ble røykt hasj og hvis du hadde spist et rundstykke med valmuefrø. BUP sin test var helt negativ heldigvis

 

Når det gjelder skolen har vi fått varsel om at hun bl.a. ikke har grunnlag for karakter i norsk muntlig. Det er godt gjort av en normann!

 

Ja, ja. kanskje fortstettelse følger? Kanskje det går seg til?

Men jeg kan jo ikke ønske at min kjære datter skal havne i klørne på en ugrei samboer eller bli gravid eller noe sånt for at hun skal våkne

Hadde hun blitt sendt til pumping eller havna i fyllearresten hadde det sikkert bare vert kult eller noe...

 

Men takk igjen for omtanken!

Og jeg er veldig glad for at det har ordnet seg for flere av dere.

Og du da, Northernlights, som BÅDE har "fått igjen" din datter OG skal bli farmor....: GRATULERER SÅ MASSE! ) Du må jo være aldeles i lykkerus )

 

[Ronja65]

Kjære Lin.

 

Så håpløst det høres ut. Forstår du er fortvivlet. Godt at BUP og skolen er koblet inn. Er også helt sikker på at du prøvd det meste. Jeg vet at jeg kun har små problem med mine store unger. Så det er vanskelig å komme med råd. Men jeg har hatt vanskelige fosterbarn boendes hjemme i 10 år. (sammen med min eksmann). Så jeg vet hvor viktig det er med grenser, grenser som dere jo har. Det nytter ikke med straff, men synes det er fint at du ikke aksepterer hennes festing. Har inntrykk av at inndragelser av lommepenger eller utgangsforbud bare gir mer trots?

 

Jeg kan huske en "straff" som var veldig effektiv på et av fosterbarna var, 1 times samtale med min eksmann hver kveld i en uke. Min eksmann satte seg ned og snakket med han om forskjellige temaer. I starten var det en plage og en pine for gutten, men etterhvert så syntes han det var fint. Kan huske at han bad om fortsettelse på samtalene etter at uken var ferdig.:-)

 

Foreldre front med godt sammarbeid kan også være kjempeefektivt. Men det har du sikkert prøvd. Det er jo ikke alltid så lett å få til men..

 

Det er jo fint at hun faktisk snakker med deg og ikke minst tørr å komme hjem.Det jeg kan huske når det sto på som værst, så var tryggheten i den veiledning vi fikk som fosterforeldre kjempeviktig. Det er ikke så lett å se hva man skal gjøre når man er foreldre. Derfor kan det være lurt å få en fra utsiden til å se muligheterne. Så hvis hun fortsetter, så sett himmel og jord i bevegelse, forlang hjelp, smell i bordet hos bup, skole og barnevernet.

Barnevernet kan faktisk være fine der. De kan være til hjelp med råd og veiledning hjemme. (får jeg inderlig håpe), Vi hadde en voksen mann, som var helt fantastisk.

 

Håper at det snart løser seg. Godt at narko testen var negativ.

 

Klem til deg Lin.

 

Ps. Du er en "kul" mor, fordi du bryr deg:-)

[Maud]

Dette må jeg bare kommentere - dette er min yrkeshverdag. Jobber med ungdom med atferdsvansker. Det vil si vi jobber mest med de voksne rundt. Det stemmer ikke at hjemmetester slår ut bare du har vært i rom med noen som røyker. Heller ikke er de så sårbare at de slår ut på valmuefrø. At det var negativt på BUP kan skyldes at det hadde gått en tid siden hun inntok rusmidlene. Både opiater og virkestoffet i hasj blir fort borte. Dersom man røyker hasj regelmessig (daglig og over tid), sitter det i kroppen og man kan teste positivt flere uker etter siste inntak. Det jeg ville tenkt om datteren din er derfor at hun ikke er noen regelmessig bruker av hasj.

 

Min erfaring er at det som virker er tett oppfølging. Klare regler med belønninger dersom de følges og negative konsekvenser dersom de ikke følges. Konsekvensene må stå i forhold til regelbruddet. Altså ikke husarrest i en uke for å komme for sent inn. Det er minst like viktig at dere klarer å rose henne for det som fungerer. Samarbeid mellom alle de voksne slik at hun ikke kan lyve og lure noen. Regelmessige tester av rusbruk. Klare forventninger om at alkohol ikke er tolerert. Masse samarbeid med skolen slik at hun følger opp og kommer seg dit.

 

Noen kjappe tanker herfra. Fint at du som mor følger med og reagerer, det er den viktigste suksessfaktoren for å skape endring.